Byggeforskriftene stiller en rekke krav til utførelse og bruk av skorsteiner. Blant annet må skorsteiner av stål og betong ofte varmeisoleres for å hindre avkjøling av røyken inne i skorsteinen. Slik avkjøling kan lede til kondens på innsiden av røret, og denne kondensen kan innholde stoffer som skader skorsteinsmaterialet, syredugg (se syreduggpunkt). Kondensen kan også danne tjærelag som gir grunnlag for innvendig brann, pipebrann.
Skorsteiner må bygges tilstrekkelig høye, slik at utslippene blir fortynnet i atmosfæren og røyknedslag ikke oppstår. Fortynningen øker med høyden på skorsteinen, mengden inntrukket friskluft, temperaturen i røykgassen og i noen grad med hastigheten til røykgassene ved utløpet. Ved store fyrings- og forbrenningsanlegg er skorsteiner oftest frittstående, opptil 100 meter høye.
I spesielle tilfeller kan de være enda høyere. Ved olje- og kullfyrte varmekraftanlegg, de første ofte drevet med tunge, svovelholdige oljer, bygges skorsteinene opptil 300 meter høye for å gi røykgassen stor hastighet (30 à 40 m/s) ut av skorsteinen. Dette fører røykgassene opp i cirka 400 meter høyde og sikrer effektiv spredning av de svovelholdige gassene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.