Slaget ved Borodino var et slag mellom Russland og Frankrike under Napoleonskrigene. Slaget stod 7. september 1812 ved Borodino, en landsby i Russland, 140 kilometer vest for Moskva. Lederen for de russiske styrkene var general Mikhail Illarionovitsj Kutusov, mens de franske ble ledet av keiser Napoleon 1. Bonaparte. Det blodige slaget endte uavgjort.
slaget ved Borodino
Faktaboks
slaget ved Borodino
Slaget ved Moskova
- Uttale
- borodinˈo
Napoleon ved Borodino, hvor det stod et slag mellom Napoleon og russerne 7. september 1812.
Napoleons felttog i Russland
Tidlig i 1812 planla Napoleon et angrep mot tsar Aleksander 1., etter at Russland trakk seg fra handelsblokaden mot Storbritannia. 23. juni ledet Napoleon en stort hær med 680 000 soldater mot Moskva. Målet hans var å tvinge tsaren til en ny allianse mot engelskmennene. Hele sommeren 1812 søkte Napoleon å vinne et avgjørende slag mot russerne, men russerne førte geriljakrig. Resultatet ble at Napoleons hær rykker fram dypere og dypere i det russiske keiserdømmet.
Slaget
I september 1812 bestemte russerne seg endelig for å møte Napoleon i et stort slag. Styrkeforholdene var ganske jevne. Napoleon mønstret 130 000 mann med 500 kanoner mot Kutusovs 120 000 mann og 600 kanoner. Fra klokken seks om morgenen bølget slaget fram og tilbake langs en fem kilometer bred front. Utover ettermiddagen utviklet slaget seg til en kanonade, da det stadig mer utmattede infanteriet tapte sin gjennombruddskraft. Mot kvelden ebbet slaget ut, og i løpet av natta trakk Kutusov styrkene tilbake. Franskmennene hadde da 30 000 falne, mens de russiske tapene anslås til 45 000.
Etter slaget trakk Kutusov seg tilbake og lot veien til Moskva åpen for Napoleon. Den franske keiseren hadde vunnet et stort slag, men seieren ble ikke like avgjørende som han hadde ønsket seg. Den franske hæren overvintret i Moskva, men måtte snart gjøre retrett uten at Aleksander ga seg. Tilbaketoget mot Frankrike skulle bli katastrofalt for den franske armé, som ble desimert på grunn av sult og kulde. Felttoget i Russland skulle markere starten på slutten for Napoleons ambisjonen om å dominere Europa.
Ettermæle
I fransk historie ble slaget ved Borodino – eller ved Moskva som det blir kalt i Frankrike, betraktet som en Pyrrhos-seier; Napoleon hadde vunnet på slagmarken, men konsekvensene (overvintring i Moskva) bidro til tilintetgjørelsen av den franske armé. For russerne ble slaget en stor seier siden Kutusov hadde klart å trekke tilbake de russiske soldatene i god orden og uten å gi Napoleon den avgjørende seieren han lettet etter.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.