slire

Slire er skjede eller hylster til kniv, sverd, sabel eller andre redskaper med egg. Den beskytter den skarpe eggen, samtidig som den forenkler transporten ved at sliren kan festes til belte eller bandolær. Mange kaller belte slirereim den dag i dag, selv om denne bruken ikke lenger er vanlig. Sliren er vanligvis så dyp at den dekker bladet og en del av skaftet.

Slirer har opp gjennom tidene blitt laget av svært forskjellige materialer som never, lær, tre, bein, horn, metall, papp eller plast. Utførelsen har variert mye etter tid, sted og sosial kontekst. Praktfulle sverd fra yngre jernalder har hatt slirer av tre eller lær med forseggjorte metallbeslag som har endt i en dekorert doppsko. Vanlige tollekniver har gjerne hatt enkle, funksjonelle slirer av lær.

I noen distrikter i Norge har knivkulturen hatt stor prestisje, og særlig til festbruk skulle mennene bære flotte kniver og slirer. Tidligere kunne en også bære to kniver, som da ble båret i en tvislire. Tvislire er en dobbelt slire som har plass til to kniver.

Det kunne være store forskjeller på kniver og slirer fra sted til sted og kultur til kultur. En del samiske kniver har beinskaft og slirer med karakteristiske mønstre som skiller seg ut fra tradisjonelt norske kniver, både med hensyn til utforming og dekor. Den samiske knivtradisjonen er i dag en del av duodjifaget og spesialområdet horn-, bein- og metallduodji. De reisende (taterne) laget gjerne knivskaft og slirer prydet med beslag av nysølv. Noen knivsmeder prydet skaftet med utskjæringer og sliren av lær med skåret, pautet eller trykket mønster.

I de senere år har knivsmiing og laging av slirer blitt en betydelig hobbyvirksomhet der det er lagt stor vekt på både materialvalg og utførelse. Masseproduserte kniver i vanlig handel kan ha både enkle slirer støpt i plast eller slirer i lær.