smil

Det sosiale smilet utvikles gradvis gjennom barnets samspill med sine omsorgsgivere og i leksituasjoner. Et menneskelig ansikt er det mest effektive stimulus for å utløse smil hos spedbarn fra 8–10 ukers alder. Det sosiale smilet hos spedbarnet gjenspeiler en indre, behagelig tilstand og er et av spedbarnets tidligste måter å kommunisere velbehag og glede med sine omgivelser på.

Smil har en sosial smitteeffekt, noe som skyldes at mennesker er utstyrt med speilnevroner i hjernen. Via våre speilnevroner kan vi observere og imitere hverandre og bli smittet av hverandres sinnsstemninger. Et smil kombinert med et varmt blikk oppfattes av andre som imøtekommende og inviterende og stimulerer derfor til kontakt mellom mennesker. Mennesker som smiler mye oppfattes ofte som utadvendte, omgjengelige og sosialt ønskelige.

Noen mennesker kan smile for å holde oppe en fasade eller skjule andre følelser bak et tilgjort eller «falskt» smil. I disse tilfellene er ikke smil et uttrykk for glede, men inngår isteden som et forsvar eller en beskyttelse, alternativt som en strategi for å oppnå fordeler.

• følelser
• latter
• emosjoner

• Decety, J. (2015). The neural pathways, development and functions of empathy. Behavioral Sciences, 3, 1-6.
• Ekman, P. & Friesen, W. V. (2003). Unmasking the face. A guide to recognizing emotions from facial clues. Cambridge: Malor books.
• Emde, R. N., & Koenig, K. (1969). Neonatal smiling and rapid eye movement states. Journal of the American Academy of Child Psychiatry, 8, 57–67.
• Keysers, C. (2010). Mirror Neurons. Current Biology, 19 (21), 971-973.
• Izard, C.E. (1991). The Psychology of Emotions. New York: Plenum Press.
• Messinger, D. S., & Fogel, A. (2007). The interactive development of social smiling. I R. V. Kail (red). Advances in child development and behavior, Vol.35, 327-366. San Diego, CA: Elsevier Academic Press