Steinkrypere er en orden av mangefotinger i klassen skolopendere.
Faktaboks
- Også kjent som
- steinskolopendere
- Vitenskapelig navn
- Lithobiomorpha
steinkrypere
Skolopendere. Vanlig stor steinkryper (Lithobius forficatus).
SCODE.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Beskrivelse
De norske artene av steinkrypere er 6–30 millimeter lange og skilles fra jordkrypere ved at kroppen er kortere og kraftigere. De har bare 15 beinpar, og hodet har som oftest velutviklede punktøyne og to leddete antenner.
Levevis og utbredelse
Steinkrypere er raske i bevegelsene og jakter på larver, insekter og andre smådyr om natten. Kjevene er kraftige, og gjennom dem sprøytes gift inn i byttet når de biter. Bittet til den største arten kan være smertefullt for mennesker.
Det er funnet omkring 10 arter av steinkrypere i Norge. Den vanligste er stor steinkryper (Lithobius forficatus), som kan bli inntil 3 centimeter lang. Den lever på bakken i hager, enger og skog, og også i byer. Den kommer ofte inn i hus. En annen vanlig art er skogsteinkryper (Lithobius borealis), som er utbredt ved Oslofjorden og på Sørlandet.
Systematikk
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Arthropoda | leddyr |
| Underrekke | Myriapoda | mangefotinger, mangeføttinger, mangefotingar |
| Klasse | Chilopoda | skolopenderar, skolopendere |
| Orden | Lithobiomorpha |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Lithobiomorpha
- Artsdatabanken-ID
- 65
- GBIF-ID
- 807
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.