stortveblad

Plantene har to eggrunde, motstående blader som sitter noe nedenfor midten av stengelen. Stengelen er fra tjue til seksti centimeter høy og er besatt med korte hår. Blomsterstanden består som regel av mer enn ti grønngule blomster.

Stortveblad starter blomstringa på forsommeren. Selv om hver plante bare har én blomsterstand, varer blomstringa i flere uker fordi blomstene modnes gradvis oppover i blomsterstanden og hver blomst kan stå lenge før den visner.

Blomstene har tre blomsterblader samla som en hjelm over arr og pollinier og to blomsterblader som står ut til siden. Disse fem blomsterbladene er grønnlige, ofte med brunlige kanter. Det siste blomsterbladet, leppa, er mye lenger enn de andre og peker nedover. Leppa står ofte skrått innover mot blomsterstengelen. Leppa er delt i to parallelle fliker med en lengde som er omtrent en tredel av hele leppas lengde. Midt på leppa er det en fure der nektar som er åpent tilgjengelig for besøkende insekter, skilles ut.

Stortveblad finnes i urterik skog, beiter, slåttemark, hei og myrkanter på noe baserik grunn. Arten er ganske vanlig i kyststrøk og dalfører til Troms, men mangler i Vest-Agder og er sjelden i Aust-Agder og Rogaland. I tillegg er stortveblad funnet i Alta og Tana i Finnmark. Verdensutbredelsen er Europa og Vest-Asia.

Denne orkidéen pollineres av insekter og har nektar som belønning. Insektene tiltrekkes av blomstenes duft, som ligner på duften fra blomstene til hundekjeks og andre skjermplanter. Insektet starter besøket nederst på underleppa og kryper oppover leppa mens det spiser nektar fra den langsgående nektarfura på leppa. Dette arrangementet sikrer at pollinatoren kommer i helt rett posisjon til å utløse den helt særegne mekanismen for å feste polliniene på insektet. Idet insektet når enden av leppa og presser hodet mot et bestemt punkt på griffelsøyla, utløses mekanismen som først plasserer to limdråper på hodet og deretter ett eller begge polliniene.

I prosessen der polliniene utløses, vil den delen av griffelsøyla som er berøringssensitiv, svinge nedover. Dette gjør at polliniene, som nå er festa på hodet til besøkeren, ikke vil kunne komme i berøring med arret som ligger under. Det tar flere timer før denne delen av griffelsøyla svinger tilbake slik at arret er eksponert, og dermed vil neste besøker ikke bli beskutt med pollinier, men heller avsette noe av pollenet det forhåpentligvis har med seg på arret.

Denne mekansimen sikrer presis plassering av pollen på pollinator og reduserer sjansen for at pollen avsettes på blomstens eget arr i løpet av besøket. Dette øker sjansene for krysspollinering og reduserer muligheten for sjølbefruktning via pollinator. Imidlertid har det vist seg at mekanismen som utløser lim og pollinier er så sensitiv at den kan utløses av insekter som er altfor små til å frakte pollinier. Derfor er det ikke uvanlig å se små insekter som ender opp fastlimt til blomsten.

Stortveblad og slektningen småtveblad var tidligere plassert i slekta Listera, men nyere DNA-analyser har ført til at denne slekta slås sammen med Neottia, som tidligere bestod av kun klorofylløse arter som fuglereir.

• orkidé