sudettyskere

Med oppløsningen av det østerriksk-ungarske keiserriket i 1918 kom sudettyskerne under den nye demokratiske staten Tsjekkoslovakia da tsjekkerne gjenopprettet sin stat sammen med slovakene. De rundt tre millioner tyskspråklige i landet, som tidligere hadde definert seg ut fra hvilken region de bodde i, begynte i økende grad å definere seg som en samlet etnisk gruppe, og begynte å kalle seg sudettyskere. På 1920-tallet ønsket et flertall av dem å finne måter å samarbeide med de tsjekkiske og slovakiske majoritetene.

Den store depresjonen fra 1929 og nazistenes maktovertakelse i Tyskland i 1933 skjerpet imidlertid frontene. Fra midten av 1930-tallet ønsket det store flertall av sudettyskerne å bli del av Tyskland, og stemte overveldende for det sudettyske parti under nazilederen Konrad Henlein. Etter München-overenskomsten i september 1938 ble grenseregionene med tyskspråklige majoriteter annektert av Tyskland som Reichsgau Sudetenland. De allierte erklærte München-avtalen og opprettelsen av Sudetlandet for ugyldig i 1942.

Etter Tysklands nederlag i andre verdenskrig i 1945 ble de fleste sudettyskere med de alliertes godkjenning fordrevet fra Tsjekkoslovakia, og deres boliger og andre verdier ble konfiskert som krigserstatning etter bestemmelser i Beneš-dekretene, som var i tråd med internasjonale avtaler.

I en felles tsjekkisk-tysk erklæring fra 21. januar 1997 tok Tyskland på seg ansvaret for nazi-regimets forbrytelser og dens konsekvenser, som utvisningen av sudettyskerne. Tsjekkia beklaget lidelsene deportasjonen medførte.