Sveitsiske støvere er en samlebetegnelse på de fire rasene av langbeinte sveitsiske støvere (laufhunder) luzernerstøver, sveitserstøver, bernerstøver og jurastøver. Luzernerstøveren og sveitserstøveren er velkjente som jakthunder og brukes i Norge spesielt til harejakt.
sveitsiske støvere
Beskrivelse
Luzernerstøveren har hvit grunnfarge med tette svarte eller grå spetter og flekker, tanfarget på hode, bein og buk. Sveitserstøveren har også hvit grunnfarge, med gulrøde flekker. Bernerstøveren er hvit med svarte flekker og tantegninger i ansiktet, under ørene og på beina. Jurastøveren er ensfarget lysebrun eller brunrød med mørkere sadel.
De såkalte niederlaufhundene er kortbeinte varianter av de ovennevnte rasene.
Skulderhøyden er 33–41 cm, med en idealhøyde på 36–38 cm.
Historikk
De sveitsiske støverne stammer trolig fra keltiske høybeinte jakthunder fra omkring år 400 e.Kr, og bernerstøveren fantes fra 1100-tallet. Standardene ble utformet for lokale varianter mot slutten av 1800-tallet, men så ble det forbudt å jakte med de langbeinte drivende hundene. Dachshund ble krysset inn for å få beinlengden ned, og dette resulterte i niederlaufhundene. De har samme standard som de høybeinte laufhundene, bare med mindre skulderhøyde.
Utenlandske jakthunder var populære rundt 1900 i Sveits, og de gamle, stedegne rasene holdt på å bli glemt. Som med så mange raser, kan man derfor takke en håndfull entusiaster for at rasene fremdeles eksisterer. De satte i gang en inventering av sveitsiske raser, og dannet en egen klubb for dem i 1931.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Unsgård, John Henning og Frøstrup, Johan Christian (2007). Norsk jaktleksikon. Arendal: Friluftsforlaget
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.