Szlachta er i polsk historie betegnelsen på landets adelsstand.
Szlachta fikk i løpet av middelalderen omfattende privilegier. Polen var i lange perioder kjennetegnet av en svak kongemakt og en tilsvarende mektig adel. I adelsrepublikkens tid (1569–1795) utgjorde szlachtaen om lag ti prosent av befolkningen, og omfattet da alt fra styrtrike jordeiere til proletariserte lavadelsmenn. Szlachtaen hadde enerett til jordeiendom, embeter og representasjon i riksdagen Sejm. I prinsippet hadde alle adelige like rettigheter, men i realiteten lå makten hos den såkalte magnateria, den jordeiende delen av adelsstanden.
Szlachta ble opphevet ved grunnloven av 1921.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.