Tamtam er et stort, flatt metallinstrument som brukes i slagverkgruppen i orkestre og musikkensembler. Det skiller seg fra andre gonger ved at det mangler et opphøyd midtpunkt (navle). Instrumentet produserer en kraftig, brusende klang uten en tydelig tonehøyde når det slås med en kølle, og brukes ofte for dramatiske effekter i musikk. I noen tilfeller kan man også kalle denne typen flat gong for chau gong eller wind gong.
tamtam
Tamtam ble først introdusert i vestlig orkestermusikk på slutten av 1700-tallet. François-Joseph Gossec var blant de første som brukte det i sin musikk, og det ble raskt adoptert av komponister som Hector Berlioz og Richard Wagner. Instrumentet stammer fra Sørøst-Asia, hvor lignende gonger har blitt brukt i rituelle og musikalske sammenhenger i århundrer. Det ble brakt til Europa gjennom handel og kulturell utveksling og tilpasset symfoniorkesteret for å intensivere stemninger og klanger.
I moderne tid brukes tamtam også eksperimentelt med teknikker som stryking med bue eller skraping med metal- og tregjenstander for å frembringe unike lyder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.