Tangentialvifte er en tønneformet vifte som har kompakt design og jevn laminær luftgjennomstrømning.
Denne type vifte, som ble introdusert av den franske ingeniøren Paul Mortier i 1893, har likhetspunkter med en sentrifugalvifter, men operasjonsprinsippet er annerledes. I en tangentialvifte strømmer luften rett gjennom og tangentielt i forhold til drivakselen, i stedet for i rett vinkel, slik det skjer i en sentrifugalvifte.
Hovedkomponentene er en drivmotor og et løpehjul (nav), som er koblet til drivakselen i motoren. På løpehjulet er det montert en skovl med blader som peker forover i fartsretningen. Hele motoren, drivakselen, navet og skovlen er innelukket i en kolbe.
Når motoren settes i gang, blir luften som føres inn fanget inn av bladene på løpehjulet, og presset sammen mellom bladene med et jevnt fordelt trykk langs rotasjonsakselen. Luftstrømmen som slippes ut i samme retning får da en jevn laminær form.
Tangentielle vifter kan levere store mengder luft som er jevnt fordelt over et bredt utløpsområde. Siden konstruksjonen er kompakt blir den ofte foretrukket i flere industrielle anvendelser. Den er svært stillegående i drift og brukes derfor mye i klimaanlegg og ventilasjonsanlegg. På den annen side opererer tangentielle vifter med en lav effektivitet, og de er ikke egnet for å bygge opp høyere trykk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.