tektitt

Tektitter kan ha forskjellige former (for eksempel dråper, kuler, skiver, knappelignende) og bærer som oftest preg av å være utformet av aerodynamiske krefter, det vil si ved flukt gjennom atmosfæren. Overflaten kan være glatt, men de er også ofte sterkt hullet og korrodert. Vekten er vanligvis omkring et par gram (den største veier 3,2 kg), og fargen er grønnlig, brunlig eller svart.

Tektitter har gjerne navn etter de områder hvor de finnes; de mest kjente typer er moldavitt (Tsjekkia), bediasitt (Texas), australitt (Australia og Tasmania), billitonitt og javanitt (øyene Billiton og Java i Indonesia), indochinitt (Indokina), philippinitt (Filippinene).

Opprinnelsen til tektitter har vært meget omstridt.

Enkelte har antatt at de er av ekstraterrestrisk (utenomjordisk) opprinnelse, for eksempel at de har blitt dannet ved at materiale er slynget ut fra Månen ved meteorittnedslag. De fleste forskere antar nå at tektittene har oppstått ved store meteorittnedslag på Jorden, ved at smeltet steinmateriale er blitt slynget ut gjennom atmosfæren og har falt ned igjen som en «skur» over begrensede områder.

Det er for eksempel vist at moldavittene med stor sannsynlighet stammer fra Ries-krateret i Tyskland; blant annet aldersbestemmelser på 14,8 millioner år for både kraterdannelsen og moldavittene viser dette. Tektittenes kjemiske sammensetning og isotopforhold sannsynliggjør også en jordisk opprinnelse.

• sedimentære bergarter
• meteoritter
• geologi