Ryggskjoldet (carapax) er velutviklet og dekker hode-bryststykket. På ryggsiden er det sammenvokst med alle åtte brystsegmentene, sidepartiene er derimot frie, og mellom dem og kroppen ligger på hver side en rommelig gjellehule med fra fem til et tjuetalls gjeller.
Hodet har et par store, sammensatte og stilkete øyne, to par følehorn (antenner), ett par kinnbakker (mandibler) og to par kjever (maxiller).
På brystet er de tre første fotpar er omdannet til kjeveføtter (maxillipeder) og står i ernæringens tjeneste; de øvrige fem par brystføtter tjener som gangbein (herav navnet tifotkreps). Første og ofte også noen av de følgende par gangføtter har klosakser.
Bakkroppen er forskjellig utviklet hos de forskjellige arter. Oftest danner siste par av bakkroppsføtter (haleføttene) sammen med siste bakkroppsledd en bred, fembladet halevifte; av de øvrige fem par er hos hannen første og annet vanligvis omdannet til paringsredskaper, hos hunnen er første par tilbakedannet, mens de øvrige fire tjener til å bære eggene.
Tifotkrepsene har en kraftig tyggemage som er komplisert bygd med kalktenner. Magen kalles også «paven».
I grunnleddet på første par følehorn er det et likevektsorgan («høreorgan»); ved eller på grunnleddet av annet par munner «antennekjertelen» eller den grønne kjertel ut, denne er et ekskresjonsorgan.
Tifotkrepsene gjennomløper en forvandling. Noen få arter forlater egget som naupliuslarver, de fleste senere som zoealarve, et larvestadium hvor dyret svømmer ved hjelp av kjeveføttene som ennå ikke er trådt i ernæringen tjeneste. Andre arter, som flodkrepsen, utvikles videre i egget og klekkes som små utgaver av de voksne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.