tiggerorden

Tiggerordener er religiøse ordener hvor løftet om et liv i fattigdom står sentralt.

Opprinnelig skulle medlemmene, tiggermunker, leve av å tigge til livets opphold og ikke ha fast eiendom. Ordenenes medlemmer fulgte vanlig klosterskikk, men skulle utøve sjelesorg og forkynne blant folk. De var unndratt den lokale biskops jurisdiksjon, og deres frihet til å preke og høre skriftemål brakte dem til tider i konflikt med resten av presteskapet.

Senere ble det tillatt å ha inntekt av fast eiendom, vanligvis gjennom testamenterte gaver. Tiggerordenene lever fremdeles i stor grad av gaver, og den nåværende katolske kirkerett gir dem rett til å be om slike uten å måtte be om biskopens tillatelse til å gjøre det.

Opprinnelig var det bare fransiskanerne og dominikanerne som ble kalt tiggerordener og kunne inneha de privilegier som fulgte med. Senere fulgte andre, blant annet karmelittene (1245), augustinereremittene (1256) og servittene (1424).