Tokammersystem er en nasjonalforsamlingsordning med to avdelinger (kamre), og hvor avdelingene er valgt, eller utpekt, separat og i det vesentlige forhandler hver for seg. Eksempler på land med tokammersystemer er USA, Tyskland og Sveits. Norge har et ettkammersystem. Ser vi på verden som helhet er land med tokammersystemer ofte store og rike.
De to kammerne omtales vanligvis som første- og annetkammer, eller over- og underhus. Førstekammeret har som regel hatt sin basis i bestemte privilegerte klasser, som adel og presteskap, eller i geografiske underenheter i et politisk system. Det første har vært tilfelle i Storbritannia, mens det andre har vært tilfelle i USA. Annetkammeret blir valgt av hele folket. Tradisjonelt har de sprunget ut av de lavere stender, og særlig borgerskapet.
Prinsipielle begrunnelser for tokammersystemet har variert, men gjengangere er prinsippet om maktfordeling, en brems på kortsiktige beslutninger, ønske om stabilitet, sikre spesiell kompetanse og geografisk representasjon. I det klassebaserte systemet har det ofte i realiteten handlet om å forsvare spesifikke interesser. Med demokratiseringen ga tokammersystemet en mulighet for de etablerte eliter å beholde noe av makten, mens makt ble gitt til folket gjennom representasjon i andrekammeret.
Tokammersystemets historiske røtter strekker seg i alle fall så langt tilbake som antikkens Hellas og Roma. Romerrikets styrende råd, ga til og med opphav til navnet til flere moderne førstekamre, nemlig Senatet.
I de land hvor førstekammeret hadde en ren klassebasis, er det i stor grad enten forsvunnet, som i Sverige og Danmark, eller så har det mistet sine viktigste funksjoner, som i Storbritannia. Der det har forsvunnet er annetkammeret blitt nasjonalforsamlingen, og de er nå ettkammersystemer.
I nyere tid er derfor de fleste førstekamre geografisk basert og finnes for det meste i forbundsstater, blant annet i USA (Senatet), Tyskland (Forbundsrådet) og Sveits (Statsrådet).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.