toppklokke

Toppklokke er en flerårig art i klokkefamilien som ikke er opprinnelig viltvoksende i Norge, men som finnes forvilla noen steder. Arten blir fra 20 til 80 centimeter høy og har håra stengel med mørkegrønne, hjerteforma blad. Blomstene er samla i noen kranser langs stengelen og i en toppstilt hodeforma samling. Blomstene står skrått oppovervendt og er fra to til fire centimeter lange.

I Norge har toppklokke vært dyrka som prydplante svært lenge, kanskje tilbake til 1700-tallet. Plantene er svært hardføre og sprer seg lett, særlig ved klonal vekst, men også ved hjelp av frø.

Det er to former for toppklokke som er kjent i Norge. Underarten engtoppklokke, Campanula glomerata ssp. glomerata, finnes flere steder i Sør-Varanger der den har vært kjent siden andre verdenskrig og trolig kom inn med høy fra Russland. Denne formen ble også funnet i Hurum på 2000-tallet, her trolig kommet med europeisk tømmer. Engtoppklokke har flere samlinger av blomster oppover langs stengelen i tillegg til blomsterhodet i toppen. Engtoppklokke er vurdert til «lav risiko» i Fremmedartslista av 2018.

Den andre formen er prakttoppklokke, Campanula glomerata «Superba», som er den velkjente hagestauda. Denne formen har kun blomster i ei hodeforma samling i toppen av stengelen. Det er ikke kjent hvor denne formen opprinnelig kommer fra. Prakttoppklokke finnes naturalisert i store deler av Norge i gammel kultureng, men også i flere ulike typer skog. Prakttoppklokke er vurdert til «høy risiko» i Fremmedartslista av 2018.