ultrasentrifuge – Store norske leksikon

Ultrasentrifuge er en sentrifuge som arbeider ved svært høye rotasjonshastigheter. Den kan brukes for kvantitative bestemmelser av sedimentasjonshastigheter og sedimentasjonslikevekt, selv for meget små kolloidale partikler, og for utfelling av stoffer i løsning.

Faktaboks

Uttale: ultrasentrifuge
Etymologi: av ultra

Som regel, men ikke alltid, brukes ekstremt høy rotasjonshastighet, opptil 250 000 omløp per minutt. Med en rotor med diameter på 5–10 millimeter kan sentrifugalkraftfeltet bli opptil 250 000 ganger så sterkt som tyngdefeltet.

Ultrasentrifugen ble oppfunnet 1924 av den svenske kjemikeren The Svedberg.

Virkemåte

Ultrasentrifuger er vanligvis elektrisk drevne, og rotoren plasseres i vakuum for å unngå luftmotstand. Løsningen med partiklene plasseres i en celle i rotoren. Under rotasjonen trekkes partiklene bort fra rotasjonsaksen og felles ut (sedimenterer). Prosessen motvirkes av brownske bevegelser. Sedimentasjonshastigheten eller den likevekten som innstiller seg kan bestemmes optisk eller fotografisk ved at en lysstråle sendes gjennom et linsesystem i rotoren mens den er i gang. Av sedimentasjonshastigheten eller sedimentasjonslikevekten kan de løste partiklenes masse bestemmes.

Bruk

Ultrasentrifugen har utstrakt anvendelse for bestemmelse av molekylmasser eller partikkelstørrelser for høypolymere stoffer, proteiner, virus med mer. Den kan også anvendes for å skille partikler med forskjellig masse.

Vanlige ultrasentrifuger arbeider uten gjennomstrømning (under konveksjonsfrie betingelser). Gjennomstrømningssentrifuger (separatorer) med stor omløpshastighet kalles helst for supersentrifuger. De brukes blant annet for isotopseparasjon.

Les mer i Store norske leksikon

sentrifuge

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Fysikalsk kjemi

Einar Uggerud

Professor i kjemi, Universitetet i Oslo