uniformsforbud

Uniformsforbud er forbud mot å bære uniform.

Det var i Norge ved lov av 13. mai 1937 forbudt å bære uniform, armbind eller lignende som utpekte bæreren som tilhenger av en politisk organisasjon eller meningsretning. Forbudet gjaldt ikke for barn under 15 år som var medlemmer av speiderorganisasjoner eller lignende og heller ikke for ledere av slike organisasjoner. Loven erstattet en midlertidig lov fra 6. juli 1933.

I en dom fra Høyesterett av 15. mai 1934 (Norsk Retstidende 1934, side 514) mot en sekretær i kommunistbevegelsen som oppfordret til å bryte loven, fant Høyesterett loven rettferdiggjort med slik begrunnelse:

«Naar Stortinget ved enstemmig beslutning i begge avdelinger har erklært, at det inntil videre skal være straffbart offentlig at bære partiuniformer, saa finner den ved forbudets midlertidighet antydede tidsbegrensning sin naturlige forklaring deri, at mens det tidligere ikke har vært behov for nogen slik straffbestemmelse, saa er den blitt nødvendig paa grunn av forholdene idag. Erfaring annensteds fra har vist, at saa sterke motsetningsforhold som det for øieblikket bestaar mellem enkelte politiske organisasjoner, representerer det en virkelig fare for den offentlige sikkerhet, om organisasjonene offentlig faar benytte sig av saa utpregede felles symboler som partiuniformer er. Samtidig som uniformer er særlig egnet til at gi bærerne en følelse av at være en kampberedt enhet, bidrar de til at egge op ogsaa medlemmene av de oganisasjoner som vedkommende parti først og fremst motarbeider. Men dermed vil der være skapt en paatagelig og øieblikkelig fare for slagsmaal og optøier, som igjen vil kunne føre til alvorlige uroligheter og voldshandlinger.»

Uniformsforbudsloven ble først formelt opphevet 1. oktober 2015, men den hadde da ikke vært praktisert etter andre verdenskrig. Opphevelsen ble begrunnet i hensynet til ytringsfrihet.

Demonstrasjonstog er i dag lovlige på offentlig sted, men politiet kan nedlegge konkret forbud etter politilovens § 11. Det kan bare gjøres når det er grunn til frykt for at de kan forårsake alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, eller det formål som tilsiktes fremmet eller måten dette skjer på, strider mot lov.