utskrivning – Store norske leksikon

Utskrivning er innrullering av tjenestepliktige kvinner og menn i Forsvarets registre, som grunnlag for innkalling til førstegangstjeneste og annen militær tjeneste (verneplikt). Alle norske borgere som er utskrevet, pålegges verneplikt.

Utskrivingen skjer etter sesjon. Her blir personer klassifisert etter individuell tjenestedyktighet og andre forutsetninger for militær tjeneste. Alle som blir klassifisert som tjenestedyktige, blir utskrevet, det vil si at de blir ført inn i de militære rullene (registrene), med plikt til å tjenestegjøre hvis de blir innkalt.

Stortinget vedtar lovgrunnlaget for utskrivning og tjeneste, mens Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS; tidligere Vernepliksverket) gir utfyllende bestemmelser på vegne av Forsvarssjefen, og forvalter rullene.

Lovverket som hjemler utskrivning består særlig av lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (forsvarsloven; tidligere vernepliktsloven), med tilhørende forskrift og utskrivning og verneplikt (vernepliktsforskriften).

Utskrivningsplikt

Alle norske statsborgere som oppholder seg i riket, og som ikke åpenbart er helt udyktige til militærtjeneste, er utskrivningspliktige. Etter utskriving er den enkelte vernepliktig fra fra og med det året vedkommende fyller 19 år, til utgangen av fylte 44 år. I krig eller når krig truer, kan Kongen (regjeringen) bestemme at utskrivningsplikten skal inntre til andre tider enn disse. Kongen kan også bestemme under slike forhold at utskrivningsplikten også skal omfatte borgere utenfor riket. Disse blir utskrivningspliktige straks de kommer tilbake til landet.

Når det finnes vektige velferdsgrunner, kan pliktige i fredstid gis utsettelse med utskrivning. Utsettelse kan ikke uten i særlige tilfelle gis for lengre tid enn tre år.

De utskrivningspliktige innkalles til sesjon, hvor de vurderes etter psykiske og fysiske prøver, og der relevante opplysninger registreres. Klassifiseringen gir grunnlag for fordeling av utskrivningspliktige.

Historikk

Utskrivning til militær tjeneste har lang historie i Norge, i praksis tilbake til middelalderen (vikingtiden); formelt tilbake til midten av 1600-tallet. Utskrivning gjaldt helt til slutten av 1800-tallet bare unge menn i Sør-Norge. De fleste ble utskrevet til Hæren; en del, særlig fra kystområdene, til Marinen.

Hæren var fra 1628 nasjonal, mens Marinen ennå var felles for Danmark og Norge. Utskrivning til Hæren ble derfor foretatt av Generalkrigskommissæren i Norge, fra 1644; til Marinen fra marineledelsen i København, fra 1655. Den første organiserte innrulleringen i den dansk-norske flåten skjedde på grunnlag av en kongelig forordning fra 1679, og den var basert på frivillighet.

En første vernepliktslov, som gjalt for landstyrkene, og som også regulerte et første utskrivningsvesen, kom som en kongelig forordning i 1705. Det ble kjent som Sessionsvæsenet. Ansvaret for utskrivning ble da gitt til Overkrigskommissæren. Etter 1814 ble utskrivning til både hær og flåte formelt samlet under én myndighet. Fra 1910 ble også selve innrulleringen samlet i ett felles utskrivningsvesen.

For å kunne foreta utskrivning, ble det opprettet ruller (mannskapslister), basert på alminnelige manntallslister.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Verneplikt i Norge

Dag Leraand