Vrak er et skip som på grunn av havari, naturkreftenes innvirkning eller av andre årsaker har fått slik medfart at det ikke lenger er brukbart for sitt formål. Et slikt skip vil normalt være kondemnabelt, se kondemnasjon.
Hvis kaskoassurandøren utbetaler totaltapserstatning, går normalt eiendomsretten til vraket over til ham etter Nordisk Sjøforsikringsplan 2013. Eiendomsretten til vrak kan gå tapt ved at eieren oppgir (derelinkverer) sin rett, og formodentlig ved lang tids passivitet fra eierens side. Mer enn 100 år gamle vrak tilhører staten når det etter forholdene synes klart at det ikke lenger er rimelig mulighet for å finne ut om det er noen eier og hvem denne i tilfelle er (lov om kulturminner av 9. juni 1978 § 14).
Hvis et vrak volder fare for eller hindrer den alminnelige ferdsel, eller er til skade for miljøet, kan myndighetene påby det fjernet. Hvis eieren ikke etterkommer påbudet, kan myndighetene la det fjerne på hans bekostning (havne-og farvannsloven av 21.juni 2019 §§ 17, 18 og forurensningsloven av 13. mars 1981 §§ 5, 28, 37, 74 og 76); eierens ansvar kan imidlertid kreves begrenset etter reglene i sjøloven kap. 9.
I Server-saken slo Norges Høyesterett fast at rederiets tiltaksplikt ikke kan begrenses av de økonomiske rammene i begrensningsfondet.
Den internasjonale Nairobi-konvensjonen om fjerning av vrak, 2007, gjelder for skipsvrak i økonomisk sone og gir kyststatene en folkerettslig hjemmel til å fjerne vrak av skip registrert i en annen flaggstat. Skipseieren er forpliktet til å lokalisere og fjerne vraket men kyststaten kan fjerne vraket for skipseierens regning, dersom denne plikten ikke er overholdt innen fristen og i hastetilfeller.

Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.