Tomas Ibsen Göransson
University of Oslo, Archaeology, Conservation and History, Graduate Student
This thesis explores the cooperation between the Oslo and Stockholm criminal investigation departments (CID) between 1929 - 1939 in a cross-case study. The first case is the regular contact between the two CID-departments. It shows that... more
This thesis explores the cooperation between the Oslo and Stockholm criminal investigation departments (CID) between 1929 - 1939 in a cross-case study. The first case is the regular contact between the two CID-departments. It shows that the cooperation centered about sharing information about persons, mostly communists and various suspected spies. The second case studies the Nordic conference of senior staff of police and shows a major focus on technological development, juridical streamlining and questions about training. Even though these cases at first sight seem to deviate from each other, I find a common denominator. The information shared in the first case was shallow and the police officers weren't particularly interested in doing any deeper inquiries about the persons involved. The conferences as contrasts to this, as the participants showed much more interest in the conferences topics. I find that this comes from the fact that the military directed the information-sharing, while the police had free reins during the conferences. These results come from different threat assessment between the police and the military. Where the police in the first case had to follow the military lead, they were in the second case free to prioritize as they saw fit.
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
«Den uproduktive klasse» er skrevet av den amerikanske økonomen Thorstein Veblen i 1899, og gjorde seg bemerket i og med depresjonen i 1929. Den har som hovedformål å beskrive et kapitalistisk system som, i følge forfatteren, var ute av... more
«Den uproduktive klasse» er skrevet av den amerikanske økonomen Thorstein Veblen i 1899, og gjorde seg bemerket i og med depresjonen i 1929. Den har som hovedformål å beskrive et kapitalistisk system som, i følge forfatteren, var ute av kontroll. I tillegg til å peke på problemene legger han frem alternative løsninger. Boka begrenser seg ikke til rent økonomiske temaet, den tar også opp sosiale forhold som er sentrale innenfor fagdisipliner som sosialantropologi og økonomisk historie. Selv om boka hadde tjent på en moderne oversettelse, og ikke en fra 1946, så er det helhetlige inntrykket meget godt.
Research Interests:
Trots att jag snart har fem års utbildning på universitet bakom mig har det varit oroväckande lite undervisning i vetenskaplig metod. Det gäller särskilt, men inte uteslutande, historievetenskaplig metod som berörs ytligt. Det är... more
Trots att jag snart har fem års utbildning på universitet bakom mig har det varit oroväckande lite undervisning i vetenskaplig metod. Det gäller särskilt, men inte uteslutande, historievetenskaplig metod som berörs ytligt. Det är universitetens uppgift att värna om de vetenskapliga riktlinjerna. För att få bra vetenskap krävs en god kunskap om vilka metoder som finns och hur de används. Därför behövs det mer undervisning i historievetenskaplig metod redan på bachelor- och masternivå istället för att ta det på doktornivå. En ökad metodologisk medvetenhet handlar också om att universitetet utför sitt uppdrag i samhället genom att tydligt markera var gränsen mellan historievetenskap och historieberättande går.