Bosetningsspor fra steinalder, bronsealder og jernalder. Kveldsrud, 143/1, Rønnerud, 144/1, Jevnaker k., Oppland

Camilla Cecilie Wenn

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING BOSETNINGSSPOR FRA STEINALDER, BRONSEALDER OG JERNALDER KVELDSRUD, 143/1, KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo FORNMINNESEKSJONE RØNNERUD, 144/1, JEVNAKER K., OPPLAND UTGRAVNINGSLEDER: CAMILLA C. WENN PROSJEKTLEDER: OLE CHRISTIAN LØNAAS Oslo 2013 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn Kveldsrud Rønnerud Kommune Jevnaker G.nr./ b.nr. 143/1 144/1 Fylke Oppland Saksnavn GS-veg, Toso-Prestmoen Kulturminnetype Bosetningsspor Saksnummer (KHM) 2012/4973 Tiltakshaver Statens vegvesen, Region øst Prosjektkode 220175 ØK-kart CL053-5-3 Tidsrom for utgravning A-nr. 2013/56 M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum UTM sone/ Euref89 32V: N: 6680055, Ø: 578913; N: 6679736, Ø: 578871 C.nr. C58875-6 ID nr. (Askeladden) Id140309, id 140312 Negativnr. (KHM) Cf34684 Rapport ved: Dato: Camilla Cecilie Wenn 19.11.2013 Saksbehandler: Prosjektleder: J.H. Larsen/K. Loftsgarden O.C. Lønaas 6.-22.5.2013 SAMMENDRAG I mai 2013 ble det undersøkt bosetningsspor på gårdene Rønnerud, 144/1 (lok. 1), og Kveldsrud, 143/1 (lok. 2). Til sammen ble ca. 390 m2 flateavdekket langs vestsiden av E16, i et område med sandig silt og mye stein i undergrunnen. Lok. 1 lå lengst sør, og hadde den tetteste konsentrasjonen av kulturminner, inkludert tre kokegroper, ni groper, en grøft og ett lag. På lok. 2 , som var om lag dobbelt så stor i areal, ble det funnet fem kokegroper, ti groper og ett mulig stolpehull. Det ble utført 13 radiologiske dateringer på kull, med resultater fra neolitikum til senmiddelalder. På begge lokaliteter synes det å ha vært mest aktivitet i jernalder, men dateringene er for spredte til å kunne påvise sikre perioder med jevn aktivitet. Tre analyserte makrofossilprøver gav få resultater utover trekull. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn. Anlegg og dateringer tyder på at de to lokalitetene har vært besøkt sporadisk over lang tid, men det dreier seg trolig om utkantområder, og de kan ikke knyttes sikkert til andre kjente kulturminner. Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 2 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 INNHOLD TABELLISTE ............................................................................................................................................... 4 FIGURLISTE............................................................................................................................................... 4 1 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ................................................................................................. 5 2 DELTAGERE, TIDSROM .................................................................................................................... 5 3 BESØK OG FORMIDLING .................................................................................................................. 7 4 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER ........................................................................................... 7 5 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET ......................................................... 9 5.1 5.2 5.3 5.4 6 PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER......................................................................................................9 UTGRAVNINGSMETODE ...........................................................................................................................9 UTGRAVNINGENS FORLØP ......................................................................................................................10 KILDEKRITISKE PROBLEMER .....................................................................................................................11 UTGRAVNINGSRESULTATER .......................................................................................................... 13 6.1 LOK. 1: STRUKTURER OG KONTEKSTER ......................................................................................................13 6.1.1 Kokegroper og relaterte strukturer ........................................................................................14 6.1.2 Groper ....................................................................................................................................16 6.1.3 Andre anlegg..........................................................................................................................16 6.2 LOK. 2: STRUKTURER OG KONTEKSTER ......................................................................................................18 6.2.1 Kokegroper.............................................................................................................................20 6.2.2 Groper ....................................................................................................................................20 6.2.3 Andre strukturer ....................................................................................................................20 7 NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER ........................................................................... 30 7.1 7.2 7.3 VEDARTANALYSE ..................................................................................................................................31 DATERING...........................................................................................................................................31 MAKROFOSSILANALYSE..........................................................................................................................31 8 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON ................................... 32 9 KONKLUSJON ................................................................................................................................ 33 10 LITTERATUR .................................................................................................................................. 34 11 VEDLEGG ....................................................................................................................................... 35 11.1 STRUKTURLISTE ...............................................................................................................................35 11.2 TILVEKSTTEKST, C58875-6 ...............................................................................................................43 11.3 PRØVER .........................................................................................................................................46 11.3.1 Kullprøver ..........................................................................................................................46 11.3.2 Makrofossilprøver .............................................................................................................47 11.4 TEGNINGSLISTE ...............................................................................................................................47 11.5 FOTOLISTE......................................................................................................................................48 11.6 ANALYSERESULTATER .......................................................................................................................50 11.6.1 Vedartbestemmelse ved Helge I. Høeg .............................................................................50 11.6.2 C14-datering ved Ångströmlaboratoriet, Uppsala ............................................................53 11.6.3 Makrofossilanalyse ved Annine Moltsen, NOK .................................................................61 11.7 ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON .................................................................................................64 3 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 TABELLISTE Tabell 1: Deltakere og dagsverk på prosjektet. _________________________________________________5 Tabell 2: Oversikt over lokaliteter og tilknyttet nummerering. __________________________________ 10 Tabell 3: Fordeling av strukturtyper per lokalitet. ____________________________________________ 13 Tabell 4: Oversikt over dateringer fra Kveldsrud og Rønnerud. __________________________________ 30 FIGURLISTE Forside: Lok. 1, HM dokumenterer strukturer (Cf34684_019, tatt mot SSV) Figur 1: Utgravningens geografiske plassering, markert med grønt. _______________________________6 Figur 2: De to lokalitetenes plassering. _______________________________________________________8 Figur 3: Lok. 2 før avdekking (Cf34684_003, tatt mot N). ______________________________________ 10 Figur 4: Lok. 1 med strukturer, snitt, prøver og naturfenomener inntegnet.________________________ 12 Figur 5: Lok. 1 ved endt undersøkelse (Cf34684_075, tatt mot N). _______________________________ 13 Figur 6: Kokegrop A1362 og grop A1351 i profil (Cf34684_025, tatt mot SSV). _____________________ 14 Figur 7: Kokegrop A403 og grop A1500 i profil (Cf34684_040, tatt mot ØSØ). ______________________ 14 Figur 8: Kokegroper, groper, grøft og lag på lok. 1. ___________________________________________ 15 Figur 9: Grop A381 i profil (Cf34684_045, tatt mot SØ). _______________________________________ 16 Figur 10: Grop A1123 i profil (Cf34684_046, tatt mot ØNØ). ____________________________________ 16 Figur 11: Grop A413 i profil (Cf34684_048, tatt mot NNV). _____________________________________ 17 Figur 12: Grøft A393 og grop A388 i profil (Cf34684_057, tatt mot NØ). __________________________ 17 Figur 13: Grop A437 i profil (Cf34684_039, tatt mot NNV). _____________________________________ 17 Figur 14: Lag A425 i profil (Cf34684_069, tatt mot SSV). _______________________________________ 17 Figur 15: Lok. 2, nordlig del, etter endt undersøkelse (Cf34684_118, tatt mot SSV). _________________ 18 Figur 16: Oversikt over lok. 2 – detaljerte kart følger under. ____________________________________ 19 Figur 17: Kokegroper, groper og stolpehull på lok. 2. __________________________________________ 21 Figur 18: Kokegrop A124 i profil (Cf34684_007, tatt mot NV). __________________________________ 22 Figur 19: Kokegrop A132 i profil (Cf34684_011, tatt mot VNV). _________________________________ 22 Figur 20: Grop A143 i profil (Cf34684_087, tatt mot SSV). ______________________________________ 22 Figur 21: Grop A157 i profil (Cf34684_084, tatt mot VNV). _____________________________________ 22 Figur 22: Grop A166 i profil (Cf34684_094, tatt mot SSV). ______________________________________ 22 Figur 23: Lok. 2, nordlig del. _____________________________________________________________ 23 Figur 24: Lok. 2 – nordlig-midtre del. ______________________________________________________ 24 Figur 25: Grop A183 i profil ((Cf34684_097, tatt mot SSØ; (Cf34684_096, tatt mot ØNØ). ____________ 25 Figur 26: Kokegrop A201 i profil (Cf34684_102, tatt mot SSV). __________________________________ 25 Figur 27: Grop A210 i profil (Cf34684_103, tatt mot ØNØ). _____________________________________ 25 Figur 28: Mulig stolpehull A247 i profil (Cf34684_109, tatt mot NNV). ____________________________ 25 Figur 29: Lok. 2 – midtre del. _____________________________________________________________ 26 Figur 30: Lok. 2 – sørlig-midtre del. ________________________________________________________ 27 Figur 31: Lok. 2 – sørlig del. ______________________________________________________________ 28 Figur 32: Kokegrop A258 i profil (Cf34684_110, tatt mot Ø). ___________________________________ 29 Figur 33: Grop A278 i profil (Cf34684_114, tatt mot NNV). _____________________________________ 29 Figur 34: Kokegrop A294 i profil (Cf34684_115, tatt mot N). ___________________________________ 29 4 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING KVELDSRUD, 143/1, RØNNERUD 144/1, JEVNAKER K., OPPLAND 1 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Utgravningen ble utført som ledd i anleggelsen av gang- og sykkelvei langs vestsiden av E16/E35. Traseen ble registrert av Oppland fylkeskommune ved maskinell sjakting i 2010 og 2011 (Friis 2010, 2011). Fem områder med automatisk fredete kulturminner ble avdekket. Øst for Jevnaker kirke lå id140305 (kokegrop) og id140307 (dyrkningsflate). Nordøst for dyrkingsflaten ble det funnet en flintsigd. Det ble gjort ytterligere registreringer i samme område i forbindelse med registrering for reguleringsplan for Jevnaker kirke i 2011, med svært begrensete funn (Friis 2011). De tre øvrige lokalitetene (id140308, id140309, id140312) ble påvist sør for Vangsbekken, og omfatter primært kokegroper på alle lokaliteter, i tillegg til en usikker struktur og en dyrkningsflate. Oppland fylkeskommune oversendte saken til Riksantikvaren i brev av 17.4.2012 med anbefaling om dispensasjon med vilkår om arkeologisk utgravning etter Kulturminnelovens § 8, 4. ledd. Kulturhistorisk museum støttet fylkeskommunens anbefaling i sin uttalelse av 14.5.2012. Riksantikvaren ga i brev av 15.5.2012 dispensasjon fra kulturminneloven for det planlagte tiltaket (Larsen og Loftsgarden 2012). Kulturhistorisk museum oversendte oppdatert prosjektplan med budsjett til Riksantikvaren 1.10.2012. De to nordligste lokalitetene ble bestemt frigitt uten undersøkelse. Videre ble det besluttet å prioritere id140309 og id140312, mens id140308 (med kun to kokegroper) skulle undersøkes dersom det ble lite funn på de to andre lokalitetene. Id140309 viste seg å være som forventet, mens id140312 hadde en langt tettere konsentrasjon av strukturer i sørvest enn forventet. Dette, i sammenheng med at lokalitetene var særlig tidkrevende å avdekke (se 5.4), og hensyn til pågående jordbærdyrking, gjorde at nordlig del av id140312 med dyrkningsflate ikke ble undersøkt. Id140309 ble også nedprioritert. 2 DELTAGERE, TIDSROM Navn Stilling Periode Camilla Cecilie Wenn (CCW) Utgravningsleder/GIS 6.-22.5.13 Hilde S. Melgaard Feltassistent 6.-22.5.13 Olav Johnsrud Maskinfører 6.-8.5., 13.5.13 Sum Tabell 1: Deltakere og dagsverk på prosjektet. Dagsverk 10 10 3 5 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Figur 1: Utgravningens geografiske plassering, markert med grønt. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. Produsert 4.11.2013 CCW. 6 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune 3 Saksnr. 2012/4973 BESØK OG FORMIDLING Ringerikes blad besøkte feltet 14.5. som følge av en pressemelding fra Vegvesenet om oppstart av anleggsarbeider for ny gang sykkelvei, og inkluderte omtale av feltet i en notis i avisen 15.5. Representanter for Statens vegvesen, inkludert prosjektleder Helene E. Bjørlien, og Vegvesenets entreprenør, Seltor, var innom flere ganger, primært for å følge opp arbeid og HMS. Videre fikk arkeologistudent Anne Nyquist omvisning 15.5. 4 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER Planområdet med de opprinnelige fem lokalitetene fulgte vestsiden av E16 fra tettstedet Toso, nordøst for Jevnaker sentrum, krysset Vangsbekken og fortsatte opp til Jevnaker kirke. Den sørlige delen som ble undersøkt lå på den nordvestvendte sletten langs Randsfjorden (figur 1, 2). De ikke undersøkte lokalitetene nord for Vangsbekken lå i noe mer kupert terreng med noe sydvendt helling. Lok. 1 lå ca. 105 m sør for husansamlingen med Rønnerud, 144/1, 7 og Bjørnebo, 143/11, på en liten flate. Øst for flaten, på andre siden av E16, steg terrenget slakt opp mot Rønnerud, 144/13. Terrenget hellet videre svakt mot sør, vest og nord. Lokaliteten hadde god utsikt over Randsfjorden. Lok. 2 startet ca. 70 m nord for husansamlingen Rønnerud/Bjørnebo, og strakk seg først nordsør, før den bøyde av mot nord-nordøst. Terrenget heller svakt mot sør og vest (fig. 3). Jevnaker kommune er forholdsvis lite undersøkt arkeologisk. Som del av Hadeland er det imidlertid del av et av de sentrale gamle bosetningsområdene i det indre Østlandsområdet. Hadeland har en rekke kjente og til dels godt bevarte gravminner fra jernalder og monumentalbygg av stein fra middelalder. Videre strekker planområdet seg fra sentralområdet nær Randsfjorden og opp i middelalderens rydningsområde med – rudgårder. Funn viser at Hadeland har hatt utstrakt bosetning, og kontakt med det øvrige Europa, med særlig rike funn fra yngre romertid (200-400 e.Kr.) og vikingtid (800-1000 e.Kr.). det finnes blant annet mange våpengraver fra eldre jernalder, der mange har importerte bronsekjeler som urne. Materialet er drøftet i to store avhandlinger (Grieg 1926, Pedersen 1989). Selv om vikingtidsfunnene er langt mer tallrike enn romertidsfunnene, er de mindre rike. Det kan også nevnes depotfunn fra bronsealderen på Hadeland (Larsen og Loftsgarden 2012). Over 1300 gravhauger er kjent på Hadeland (Pedersen 1989:54). Mens gravminnene er noe mer likelig fordelt, har Brandbu og Gran flest gjenstandsfunn. De store gravhaugene på Hadeland finner vi hovedsakelig i Gran kommune. De tallrike gravminnene og store funnrikdommen antyder at det bør finnes mange bosetningsspor på Hadeland. De fleste arkeologiske undersøkelsene har imidlertid vært av begrenset størrelse, der det har fremkommet kokegroper og dyrkningslag. Selv om det har vært få arkeologiske undersøkelser i Jevnaker, er det kjent flere automatisk fredete kulturminner. Jevnaker kirke er et middelalderkirkested (id84736), selv om den nåværende Jevnaker kirke er oppført på 1800-tallet. Det er registrert røysfelt ved Prestmoen (id48705), og et gravfelt ved Toso (id19098). I andre deler av kommunen finner vi noen av de største gravfeltene i Oppland, for eksempel på Velo, Olimb og Greftegreff (Larsen og Loftsgarden 2012). Av nyere arkeologiske undersøkelser kan nevnes en kullgrop fra høymiddelalder og en senmiddelalders rydningsrøys på Olimb. 7 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Figur 2: De to lokalitetenes plassering. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000150408SAS. Produsert 4.11.2013 CCW. 8 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 5 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET 5.1 PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER Det ble vektlagt å gjøre grundig dokumentasjon av kulturminnene siden det er foretatt få arkeologiske undersøkelser i Jevnaker kommune. Prioriteringene var noe forskjellige for kokegroper og dyrkningslag. Det ble også lagt vekt på muligheten for å påvise spor etter andre typer aktiviteter. Kokegroper:  Datering  Funksjon  Er kokegropene brukt over lang tid, eller bare i et kort tidsrom?  Finnes det bein eller andre gjenstander i kokegropene? Dyrkingslag:  Kan det spores flere dyrkingsfaser i området? Hva er evt. omfanget av fasene?  Når ble åkerområdet ryddet?  Hvilken driftsform representerer dyrkingslagene (ekstensivt/intensiv, beite, korn)  Hva er vært dyrket og hvordan var vegetasjonen i området? 5.2 UTGRAVNINGSMETODE Lokalitetene ble undersøkt ved maskinell flateavdekking, der matjordlaget ble fjernet med en gravemaskin med flatt skjær for å komme ned til undergrunnen (se Løken, Pilø & Hemdorff 1996). En til to arkeologer fulgte gravemaskinen og renset de avdekkete områdene med krafse. Anleggene ble merket med blomsterpinner og digitalt innmålt på slutten av hver dag (tabell 2). Også snitt og prøver ble innmålt. Strukturene ble nummerert under innmålingen, med påfølgende ledige punktnummer gitt av GPSen, med andre ord ikke fortløpende nummerering. Strukturene ble renset frem, fotografert og tegnet i plan, og deretter snittet. Dersom de ble avskrevet etter snitting, ble profilet kun fotografert, om de var reelle strukturer ble de dokumentert med foto og tegning i profil. Enkelte strukturer vil bli presentert under, men samtlige undersøkte strukturer er videre beskrevet i strukturlisten (vedlegg 11.1). Alle strukturer som det var tatt prøve fra ble rentegnet under etterarbeidet. Tegningslisten (vedlegg 11.4) viser hvem som har gjort originaltegningene, alle rentegninger ble gjort av CCW. Det ble brukt en Trimble R6 GPS med CPOS-nøyaktighet ved innmåling på den enkelte lokalitet. Dokumentasjonssystemet Intrasis (Explorer 2.1/Analysis 1.2) ble brukt til behandling og analyse av innmålte enheter i felt. Til videre databearbeiding, analyse og publisering av GIS-data ble ESRIs ArcMap 10 benyttet. Dataflyten fra GPS til Intrasisprogramvaren skjer ved at målepunktene lagres som Trimble RAW-filer på måleboken, en Trimble TSC3. Her blir de konvertert til Intrasis RAW-format før eksport inn i respektive Intrasis prosjekt-base på bærbar PC. Eksport skjer via kabel fra målebok til PC. Videre bearbeiding og analyse av data gjennomføres i Intrasis og ESRIs ArcMap 10. Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N, og lagret i ESRI geodatabase-format ved avlevering til Dokumentasjonsseksjonen ved Kulturhistorisk museum. I tillegg blir de respektive Intrasis-prosjektet avlevert til samme enhet for lagring og eventuell distribusjon. All innmåling og kartbearbeiding ble utført av CCW. 9 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Det ble tatt ut kull- og/eller makrofossilprøver fra de fleste strukturene, med fortløpende nummerering fra 2001. Alle prøvene ble i utgangspunktet tatt ut som kullprøver (PK), men de fleste prøvene ble flottert som makrofossilprøve fordi kullmengden var svært begrenset. De prøverestene som etter uttak av kull inneholdt makrofossilt materiale ble gitt egne makrofossilnummer (PM). I intrasisdatabasen lagres prøver og prøveanalyser separat, men forbundet, og med egne numre. Kullprøvenumrene (2000-serien) gjenfinnes i Intrasis som de innmålte prøvene. Prøveanalysene (kull og C14) har separate nummerserier, men beholder de to siste tallene fra kullprøvenummeret. Vedartanalysene ligger i en 1000000-serie (prøveuttak PK2001=vedartanalyse PK1000001, etc.), mens C14-prøvene ligger i en 50000-serie (prøveuttak PK2001=C14-analyse PK50001, etc.). Det ble ikke gjort gjenstandsfunn under utgravningene, og kun naturvitenskapelige prøver ligger katalogisert under museumsnummer C58875 og C58876. Fotografier og rentegninger er lagret i Universitetsmuseenes fotodatabase under fotonummer Cf34684. Lok. 1 2 Gård AskeladdID Museumsnr. Anr. Rønnerud, 144/1 140312 C58875 A101-A294 Kveldsrud, 143/1 140309 C58876 A381-A1500 Tabell 2: Oversikt over lokaliteter og tilknyttet nummerering. Figur 3: Lok. 2 før avdekking (Cf34684_003, tatt mot N). 10 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune 5.3 Saksnr. 2012/4973 UTGRAVNINGENS FORLØP Progresjonen i utgravningen ble til en viss grad styrt av forhold tilknyttet bruk- og eierforhold på de to lokalitetene. Da utgravningen startet 6.5., var det ennå ikke avklart om man kunne åpne lok. 1, så lok. 2 ble åpnet først. Imidlertid var det ikke avklart kabelovervåkning under høyspentledning, der det av hensyn til hellingen i terrenget var best å begynne avdekkingen. En representant fra Hadeland Energi kom ca. 13.30, og fulgte maskinen i en drøy time, hvorpå maskinfører og feltmannskap fikk tillatelse til å fortsette uten oppsyn, men med varsomhet for ikke å treffe høyspentledningene. Lok. 2 var ferdig avdekket 8.5., hvorpå gravemaskinen ble flyttet til lok. 1, der det på dette tidspunkt var gitt klarsignal om avdekking. 10.5. ble benyttet på lok. 2, til snitting og innmåling/dokumentasjon av denne lokaliteten. 13.5. fortsatte avdekkingen med maskin på lok. 1. Etter totalt ca. 4 timer var strukturene i sørlig del avdekket. Av flere hensyn ble det besluttet å avslutte avdekkingen med dette. Avdekkingen hadde tatt lengre tid enn beregnet så langt, på grunn av steinete undergrunn. Mens det på lok. 2 var fremkommet de strukturer man forventet, var det i sørdelen av lok. 1 langt flere strukturer enn beregnet. Videre var det ønske fra brukeren av jordet der lok. 1 lå å få avsluttet arbeidet så snart som mulig, for ikke å påvirke produksjonen på jordet. Informasjonspotensialet fra dyrkningsflaten som var registrert i nordlig del av lok. 2 var noe usikkert, og inngrepet ville være uforholdsmessig stort for å få frem en analyserbar profil, grunnet fylkeskommunens tidligere registrering. Arbeidet med maskin ble derfor avsluttet. De neste dagene gikk med til innmåling og snitting av lok. 1, der arbeidet ble avsluttet 15.5. Etter avklaring med Riksantikvaren ble lok. 1 gjenfylt om morgenen 16.5., mens feltarbeiderne flyttet seg tilbake til lok. 2. Her fortsatte snitting- og dokumentasjonsarbeidet. Utgravningen ble avsluttet 22.5. 5.4 KILDEKRITISKE PROBLEMER Undergrunnen bestod av fin til sandig løs silt, med til dels store mengder stein. Denne kunne opptre som ansamlinger av nevestore stein, eller som større stein, opptil 70 cm på det bredeste, som lå for seg selv eller i tilknytning til andre stein. Dette i seg selv gjorde det arbeidskrevende å avdekke, både for gravemaskinfører og for feltpersonalet. Området bar også preg av omfattende fjerning av stein, synlig i undergrunnen som jevne groper med humøst matjordfyll. Moderne steinopptrekk forveksles ikke med forhistoriske anlegg, men det er alltid en mulighet for at det kan finnes gamle og utvaskete steinopptrekk, som kan feiltolkes som nedgravninger. Steinen i området var videre av en type som syntes å sprekke lett, og virket noe porøs, noe som gjorde at det var vanskelig å skille varmepåvirket stein fra upåvirket stein. 11 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Figur 4: Lok. 1 med strukturer, snitt, prøver og naturfenomener inntegnet. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. Produsert 4.11.2013 CCW. 12 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune 6 Saksnr. 2012/4973 UTGRAVNINGSRESULTATER De to undersøkte lokalitetene ligger på gårdene Kveldsrud, 143/1 (lok. 2), og Rønnerud, 144/1 (lok. 1), på sørøstsiden av Randsfjorden. Undergrunnen bestod av silt og sand med forholdsvis mye stein i varierende størrelse. Videre var det en rekke matjordholdige groper i undergrunnen, som ble tolket som steinopptrekk av forholdsvis ny dato. Disse skilte seg fra strukturene ved å være fetere og mer humøse, samt at de sjelden inneholdt mindre stein. Undersøkelsesområdene var definert ut i fra planområdet, en gang/sykkelveitrasé, og hadde derfor begrenset utstrekning. Særlig lok. 2 bærer preg av dette, en smal, langstrakt sjakt, med spredte kulturminner. Lok. 1 hadde mer konsentrerte kulturminner. Det var opprinnelig lagt opp til å legge en sjakt også nordover langs traseen fra lok. 1, for å undersøke et registrert lag i en forsenkning i terrenget. Dette ble frafalt, delvis fordi lok. 1 viste seg å være mer innholdsrik enn antatt, og delvis av hensyn til jordbruksvirksomheten på jordet. Lok. 1 Lok. 2 Sum 6.1 Kokegroper 3 5 8 Groper Stolpehull? Grøft Kulturlag 9 1 1 10 1 19 1 1 1 Tabell 3: Fordeling av strukturtyper per lokalitet. Avskrevet 3 4 7 Sum 16 20 36 LOK. 1: STRUKTURER OG KONTEKSTER På lok. 1 ble det avdekket et område på ca. 20,7 x 7,2 m, med et areal på 124 m2 (figur 4, 5). Strukturtettheten var i så måte én struktur per 7,75 m2. Lokaliteten lå på et lite platå der terrenget flatet ut, med skråningen opp mot Rønnerud i øst, og helling ned mot Randsfjorden i vest, samt svak helling både nordover og sørover. I så måte har lokaliteten en fordelaktig plassering, med god avrenning og utsikt. Området er imidlertid eksponert for vær og vind, og vil ikke kunne sies å være et ideelt sted for en bosetning. Det ble funnet tre kokegroper, ni groper, ett lag og en grøft. Alle ble undersøkt ved snitting. Figur 5: Lok. 1 ved endt undersøkelse (Cf34684_075, tatt mot N). 13 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 6.1.1 KOKEGROPER OG RELATERTE STRUKTURER Det ble undersøkt tre mulige kokegroper på lok. 1. Samtlige var drøyt en meter på det største, ujevnt-ovale i plan, og forholdsvis grunne, 7-12 cm. Fyllet bestod av silt med noe humus, og varierende mengder kull og varmepåvirket stein. A403 var den mest usikre, med begrensete mengder kull og varmepåvirket stein. Dårlig bevaring kan imidlertid være noe av grunnen til dette. A419 og A1362 var begge mer kullholdige og hadde en god del varmepåvirket stein, for det meste nevestor. De hadde ikke tydelig kullrand. I felt ble det observert likheter mellom parene A403 og grop A1500 (fig. 6, 8), og A1362 og grop A1351 (fig. 7, 8), noe som gjør det hensiktsmessig å presentere de to gropene sammen med kokegropene. Begge gropene var noe større enn kokegropene de ble funnet sammen med, og begge to ble skåret av kokegropene. Fyllet i de to gropene var i begge tilfeller variert, silt eller siltig sand med varierende mengder humus, kull, stein og varmepåvirket stein. I noen grad syntes gropene å ha separat deponerte lag, men noen av variasjonene skyldes trolig forstyrrelser, f.eks. dyreganger. Duoen A1351/A1362 inneholdt betydelig mer varmepåvirket stein enn A403/A1500. Et påfallende trekk var at begge grop/kokegropgruppene hadde en stor, flat stein omtrent i midten. I felt ble det foreslått som mulig tolkning at det dreide seg om 8-tallsformete smiegroper, og at de store flate steinene kunne være amboltsteiner. Det har blitt gjort flere analyser av innholdet fra gropene og kokegropene, og alt tyder på at de to konstellasjonene med grop/kokegrop er tilfeldige, og deres funksjoner er ukjente. Makrofossilprøvene fra strukturene ble undersøkt med magnet for om mulig å fange opp slagg, glødeskall, jernfragmenter og liknende, men uten resultater. Makrofossilanalysen kunne kun påvise trekull i A1362, mens det i A1351 også var to grannåler, og det i A403 var en del grannåler, samt noe kvister. C14-dateringene gav omfattende sprik; A403 ble trolig benyttet i vikingtid, ca. 985-1030 e.Kr., mens A1500 fikk tidlig- til mellomneolittisk datering, ca. 3520-3370 f.Kr. Spriket for A1362 og A1351 var ikke like stort, men allikevel for stort til at det er sannsynlig at de har vært i bruk samtidig, med datering til hhv. yngre bronsealder, ca. 895-815 f.Kr., og førromersk jernalder, ca. 370200 f.Kr. Analysene tyder derfor på at det dreier seg om fire separat anlagte strukturer, og mens kokegropene trolig har hatt en matlagingsfunksjon, er gropenes funksjon ukjent. Figur 6: Kokegrop A1362 og grop A1351 i profil (Cf34684_025, tatt mot SSV). Figur 7: Kokegrop A403 og grop A1500 i profil (Cf34684_040, tatt mot ØSØ). 14 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Figur 8: Kokegroper, groper, grøft og lag på lok. 1. 15 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 6.1.2 GROPER Det var ytterligere sju groper på lok. 1, de varierte en del i størrelse og innhold (figur 813). Fire (A388, A413, A437 og A445) var forholdsvis små, 52-66 cm som største mål, 6-20 cm dype. Med unntak av A445, som var svært ujevn i formen, var de ovale i plan, med flate, lett rundete eller lett ujevne bunner, og varierende form på sidene. Fyllet bestod av variasjoner av silt med noe humus, litt kull og enkelte stein, tidvis også mulige varmepåvirkete stein. De øvrige gropene (A381, A1123, A1142) var noe større, fra 85-160 på det største, og 12-18 cm dype, ujevne i plan slik de fremstod ved avdekkingen, med ujevne til buete sider og bunn. Fyllet skilte seg ikke fra fyllet i de små gropene. Funksjonen til alle gropene er ukjent. A437 og A1123 ble radiologisk datert til hhv. yngre bronsealderførromersk jernalder (520-400 f.Kr.) og yngre romertid (250-380 e.Kr.). 6.1.3 ANDRE ANLEGG En kort grøft (A393) ble avdekket (figur 8, 12), som målte ca. 130 x 40 cm i plan og var 11 cm dyp. Den hadde ujevnt skrå sider og ujevnt flat bunn. Den ble skåret av grop A388 (se over), og det er uklart om disse skal ses i sammenheng eller ikke. Fyllene er noe forskjellige, grøften synes lysere og mer utvasket enn gropen, og den har noe mer småstein. Det ble ikke avklart hva slags funksjon grøften har hatt. Langs den nordvestre sjaktkanten dukket det opp rester av et lag (A425), som ble dokumentert ved å grave et profil gjennom (figur 8, 14). Lagets avgrensing er ikke kjent, men det var opptil 8 cm tykt, og lå noe ujevnt flatt på bakken. Det inneholdt brungråbrun-mørk brun silt med vekslende mengder humus og kull, samt litt sand, en del småstein og grus. Det var heterogent i utseende og innhold. Det antas å ha sammenheng med bosetningssporene, enten som et kulturlag, eller rester av dyrkning. Figur 9: Grop A381 i profil (Cf34684_045, tatt mot SØ). Figur 10: Grop A1123 i profil (Cf34684_046, tatt mot ØNØ). 16 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Figur 11: Grop A413 i profil (Cf34684_048, tatt mot NNV). Figur 12: Grøft A393 og grop A388 i profil (Cf34684_057, tatt mot NØ). Figur 13: Grop A437 i profil (Cf34684_039, tatt mot NNV). Figur 14: Lag A425 i profil (Cf34684_069, tatt mot SSV). 17 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune 6.2 Saksnr. 2012/4973 LOK. 2: STRUKTURER OG KONTEKSTER På lok. 2 ble det avdekket en stripe på ca. 125 m, ca. 1,4-5,4 m bred, med et areal på 267 m2 (figur 15, 16, 23, 24, 29, 30, 31). Strukturtettheten var langt lavere her, én struktur per 13,35 m2. Lokaliteten lå vest for, og i nedkant av, E16, i terreng som hellet jevnt mot sør og vest. I midtre del lå en større moderne grøft langs vestsiden, som hadde skåret gjennom forhistoriske strukturer. Videre var det flere dreneringsgrøfter i sørlig del av lokaliteten. Det ble funnet fem mulige kokegroper, ti groper og ett mulig stolpehull, hvorav alt unntatt tre groper ble undersøkt ved snitting. Figur 15: Lok. 2, nordlig del, etter endt undersøkelse (Cf34684_118, tatt mot SSV). 18 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Figur 16: Oversikt over lok. 2 – detaljerte kart følger under. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. Produsert 4.11.2013 CCW. 19 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 6.2.1 KOKEGROPER De fem mulige kokegropene (A124, A132, A201, A258, A294) varierte i størrelse, innhold og bevaringsgrad, og i likhet med kokegropene på lok. 1 var ingen av dem klassiske kokegroper i utformingen (figur 17, 18, 19, 23, 24, 26, 29, 31, 32, 34). Største mål lå innen 55-127 cm, dybden innen 12-16 cm, og de fleste var ujevne i plan, med varierende utforming av sider og bunn. Fyllet bestod av silt eller siltig sand med varierende mengder humus, kull og varmepåvirket stein. A294 skilte seg ut. Den var liten, kun 55 x 50 cm i plan, og 12 cm dyp. Sidene var buete mens bunnen var flat i sør og med en buet nedskjæring i nord. Fyllet bestod av sort silt med mye kull og en del humus i midten (lag 1), og av gråbrun siltig sand med noe humus og kull (lag 2) i resten av nedgravningen. Det var flere store varmepåvirkete stein, langt større enn strukturens størrelse skulle tilsi. Enkelte stein var videre tilnærmet pulverisert, trolig som følge av kjemiske prosesser i jorden. Langs sider og bunn var det spor av rødlig varmepåvirket sand. Kokegropen ble datert til førromersk jernalder-eldre romertid (40 f.Kr.-55 e.Kr.). Ytterligere tre kokegroper ble datert, med sprikende resultater. A132 stammer fra yngre romertid (210-330 e.Kr.), A166 fra merovingertid (660-770 e.Kr.) og A124 til senmiddelalder (1420-1450 e.Kr.). 6.2.2 GROPER Av ti groper på lok. 2 ble sju snittet (figur 17, 20, 21, 22, 24, 25, 27, 29, 31, 33). Gropene var ovale eller rektangulære, med en del ujevnheter. To av gropene er størrelsesmessig som de små gropene på lok. 1, med største mål 60-66 cm, dybde 8-9 cm. De øvrige fem var forholdsvis store, 110-188 cm som største mål, og 10-18 cm dype. Sider og bunn varierte. Fyllet i gropene bestod av mer eller mindre humøs silt med sand, stein og kull i mindre mengder. Selv om noen av gropene hadde flere fyllskifter, var det lite som bidro til å forstå hvordan fyllene hadde blitt deponert, eller gropenes funksjon. Gropene hadde mange likheter, men størrelse og dybde varierte en god del. I likhet med lok. 1 var det også her mulig varmepåvirket stein i noen av gropene, men kombinert med svært begrensete kullmengder, antas det at steinen enten bare synes varmepåvirket, men er naturlig, eller at steinen er gjenbrukt. Gropene A143 og A157 ble radiologisk datert til hhv. tidlig- til høymiddelalder (1050-1220 e.Kr.) og merovingertid (645-685 e.Kr.). 6.2.3 ANDRE STRUKTURER Det ble funnet ett mulig stolpehull (figur 17, 28, 30). A247 var ovalt til ujevnt i plan, 80 x 60 cm, og var 20 cm dypt. Sidene var avrundete til skrå, mens bunnen var avrundet til ujevn. Lag 1 dominerte strukturen, med brunsvart siltig sand med humus og en del kull. I vest lå lag 1, som var lysere gråbrungult, og inneholdt siltig sand med humus og noe småstein/grus. Det lå stein i varierende størrelse langs bunnen og kantene, og det kunne se ut som skoning. Strukturen kan imidlertid ikke settes i sammenheng med andre liknende strukturer, så hvorvidt det faktisk er et stolpehull, er ikke mulig å slå fast. 20 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Figur 17: Kokegroper, groper og stolpehull på lok. 2. 21 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Figur 18: Kokegrop A124 i profil (Cf34684_007, tatt mot NV). Figur 19: Kokegrop A132 i profil (Cf34684_011, tatt mot VNV). Figur 20: Grop A143 i profil (Cf34684_087, tatt mot SSV). Figur 21: Grop A157 i profil (Cf34684_084, tatt mot VNV). Figur 22: Grop A166 i profil (Cf34684_094, tatt mot SSV). 22 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Figur 23: Lok. 2, nordlig del. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. Produsert 4.11.2013 CCW. 23 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Figur 24: Lok. 2 – nordlig-midtre del. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000150408SAS. Produsert 4.11.2013 CCW. 24 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Figur 25: Grop A183 i profil ((Cf34684_097, tatt mot SSØ; (Cf34684_096, tatt mot ØNØ). Figur 26: Kokegrop A201 i profil (Cf34684_102, tatt mot SSV). Figur 27: Grop A210 i profil (Cf34684_103, tatt mot ØNØ). Figur 28: Mulig stolpehull A247 i profil (Cf34684_109, tatt mot NNV). 25 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Figur 29: Lok. 2 – midtre del. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. Produsert 4.11.2013 CCW. 26 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Figur 30: Lok. 2 – sørlig-midtre del. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000150408SAS. Produsert 4.11.2013 CCW. 27 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Figur 31: Lok. 2 – sørlig del. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. Produsert 4.11.2013 CCW. 28 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Figur 32: Kokegrop A258 i profil (Cf34684_110, tatt mot Ø). Figur 33: Grop A278 i profil (Cf34684_114, tatt mot NNV). Figur 34: Kokegrop A294 i profil (Cf34684_115, tatt mot N). 29 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Anr Struktur Saksnr. 2012/4973 Datering 1-sigmakal. 2-sigmakal. A403 Kokegrop 1016 ± 30 BP 985-1030 e.Kr. 970-1050 e.Kr. 1090-1150 e.Kr. A1123 Grop 1730 ± 31 BP A1351 Grop 2227 ± 32 BP Lok. 1 A437 Kokegrop 2397 ± 33 BP A1362 Kokegrop 2706 ± 33 BP A1500 4678 ± 36 BP Grop 250-350 e.Kr. 370-380 e.Kr. 370-350 f.Kr. 300-200 f.Kr. 520-400 f.Kr. 895-865 f.Kr. 860-815 f.Kr. 3550-3490 f.Kr. 3470-3370 f.Kr. 230-400 e.Kr. 390-200 f.Kr. 740-680 f.Kr. 670-640 f.Kr. 550-390 f.Kr. 920-800 f.Kr. 3630-3590 f.Kr. 3530-3360 f.Kr. Lok. 2 A124 Kokegrop 462 ± 30 BP A143 884 ± 30 BP Grop 1420-1450 e.Kr. 1050-1080 e.Kr. 1150-1220 e.Kr. 660-710 e.Kr. 740-770 e.Kr. A166 Kokegrop 1304 ± 30 BP A157 1348 ±30 BP 645-685 e.Kr. A132 Kokegrop 1774 ± 31 BP 210-330 e.Kr. A258 Kokegrop 1952 ± 30 BP A294 Kokegrop 1989 ± 30 BP 5 f.Kr.-80 e.Kr. 40-10 f.Kr. 5 f.Kr.-30 e.Kr. 35-55 e.Kr. Grop 1410-1470 e.Kr. 1040-1220 e.Kr. 650-780 e.Kr. 630-720 e.Kr. 740-770 e.Kr. 130-350 e.Kr. 40 f.Kr.-130 e.Kr. 50 f.Kr.-80 e.Kr. Tabell 4: Oversikt over dateringer fra Kveldsrud og Rønnerud. 30 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune 7 NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER 7.1 VEDARTANALYSE Saksnr. 2012/4973 Det ble utført vedartanalyse på 24 kullprøver (vedlegg 11.6.1). Bjørk opptrer i alle strukturene unntatt stolpehullet A247 og kokegropen A124. I disse ble det kun funnet furu. I fem strukturer ble det funnet kun bjørk (A437, A1123, A388, A393, A425), mens ytterligere 11 strukturer inneholdt mer enn 50 % bjørk (A132, A403, A1500, A210, A294, A258, A201, A183, A381, A1362). Tre anlegg hadde primært furu (A166, A1351, A413), en hadde primært eik (A278). Ellers fantes det varierende mengder med hassel, furu, hegg, alm og selje/vier/osp i flere strukturer. Kokegropene var med få unntak dominert av bjørk. Gropene var noe mer varierte, men vanligvis med bjørk og furu som hovedbestanddeler. Det er ingen tydelige kronologiske tendenser, bjørk var alltid mye brukt, og andre treslag har ikke tydelige mønster. Det kan imidlertid virke som det i yngre jernalder ble mer vanlig å bruke en blanding av bjørk og furu og/eller eik. 7.2 DATERING Det ble utført radiologisk datering av seks anlegg på lok. 1, og sju anlegg på lok. 2 (vedlegg 11.6.2, tabell 4). Alle dateringer ble utført på bjørk, med unntak av A124, utført på furu. Begge lokaliteter viste et langt spenn i dateringer, og det kan diskuteres hvorvidt dateringene reflekterer faktiske bruksfaser, eller om noen anlegg har blitt datert på kull som ikke tilhører bruksfasen. Lok. 1 har én enkelt datering til neolitikum (A1500), noe som synes svært tidlig, særlig fordi innholdet i gropen likner på de andre gropene, og ikke er svært uvasket, slik man skulle forvente. Videre er det enkeltdateringer til yngre bronsealder (A1362), yngre bronsealder-førromersk jernalder (A437), førromersk jernalder (A1351), yngre romertid (A1123) og vikingtid (A403). Om man skal trekke frem én periode, kan det foreslås at det har vært kortest opphold i aktivitetene i yngre bronsealder-førromersk jernalder. For lok. 2 er spredningen noe mer begrenset. To anlegg ligger delvis overlappende i førromersk jernalder-eldre romertid (A294, A258), og to anlegg er datert til merovingertid (A157, A166). Videre er det enkeltdateringer til yngre romertid (A132), tidlig- til høymiddelalder (A143) og senmiddelalder (A124). Med unntak av i yngre romertid er det ikke parallelle dateringer på de to lokalitetene. 7.3 MAKROFOSSILANALYSE Tre makrofossilprøver ble analysert (vedlegg 11.6.3). Kullet i kokegropene var skarpkantet, noe som viser at de har ligget beskyttet mot mekanisk slitasje etter de ble brent. Materialet var særlig bra bevart i kokegrop A403, der det også var mange tynne kvister og grannåler, som kan bety at det har blitt brent granris – noe som er uvanlig for kokegroper, men som forekommer ved brenning av restvegetasjon ved rydding. Grop A1351 inneholdt kun litt trekull, som var svært slitt. Gropen har trolig ligget åpen etter brenning. Makrofossilprøvene gir ikke noe entydig svar om hva som har foregått på stedet, men det er noe likheter med rydningsaktiviteter. 31 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune 8 Saksnr. 2012/4973 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON De to lokalitetene fremviste et begrenset antall anlegg, primært groper og mulige kokegroper. Dateringene tyder på sporadisk bruk over lang tid, men trolig ingen fast bosetning eller liknende på de to lokalitetene. Det finnes overlappende dateringer i førromersk jernalder, romertid og merovingertid, men helhetsinntrykket er allikevel at ingen perioder skiller seg ut. Det var i utgangspunktet registrert primært kokegroper på begge lokaliteter, men det viste seg ved nærmere undersøkelse at det i stor grad var groper som var gravd ned. Det ble funnet 8 mulige kokegroper, men knapt noen av dem er «klassiske» kokegroper med tykke kullag i bunnen og lag med varmepåvirket stein over. De inneholdt imidlertid så vidt mye kull og varmepåvirket stein sammenliknet med gropene at de kan være dårlig bevarte kokegroper. Selv om det ble funnet 3 kokegroper på lok. 1 og 5 på lok. 2, innenfor forholdsvis begrensete områder, er det likevel diskutabelt i hvilken grad områdene kan karakteriseres som kokegropfelt. På lok. 2 er det to tilnærmet samtidige kokegroper, ellers har kokegropene sprikende dateringer på begge lokaliteter, og det er vanskelig å snakke om kontinuerlig bruk når det går flere århundrer mellom hver kokegrop. Det er allikevel mulig at områdene har vært brukt til formålet med jevne mellomrom, og med en bevissthet om at de har hatt samme bruk i fortiden. Det har ikke dreid seg om spesialiserte kokegropfelt (jf. Gjerpe 2008:47-48), ettersom det finnes også andre typer strukturer fra periodene da kokegropene var i bruk. Dateringsmessig er det flere av kokegropene som avviker fra normen, da det er vanligst med kokegroper fra romertid og folkevandringstid, selv om kokegroper dukker opp i de fleste perioder (Gjerpe 2008:48; Gustafson 1999; Martens 2005:40). Kun tre av kokegropene, alle fra lok. 2, er datert innen romertid-folkevandringstid, ellers er spennet fra bronsealder til senmiddelalder. Hva angår de andre undersøkte kulturminnene, har de fremste dataene vært kronologiske. Det har ikke blitt avklart hvilken funksjon de 19 gropene, grøften, laget og stolpehullet har hatt, eller hvordan de har inngått i livet i området. De definerer aktiviteter fra neolitikum til senmiddelalder, men tyder på sporadiske hendelser, ikke lengre stedfast aktivitet. Samlet sett viser dateringene svake konsentrasjoner av aktivitet i førromersk jernalder, romertid og i merovingertid, men det er for få dateringer, og for lite sammenlikningsgrunnlag, til å kunne utlede mer om aktivitetene på stedet. Ingen av lokalitetene bærer preg av å være verken klassiske kokegropfelt eller bosetningsområder. Det er ingen kjente kulturminner i umiddelbar nærhet til lokalitetene som kan belyse bruken hverken av kokegroper eller groper. Røysfeltet på Prestmoen og gravfeltetet på Toso (se kap. 4) synes noe langt unna til å kunne knyttes til de to lokalitetene. Flere av dateringene trekker linjer til romertid og vikingtid, som er betydningsfulle perioder i Hadelands forhistorie (f. eks. Grieg 1926, Pedersen 1989). Videre kan kanskje middelalderdateringene knyttes opp mot Jevnaker kirke (id84736). De ligger imidlertid i godt jordbruksland, og trolig kan de undersøkte strukturene knyttes til flere hundre års bosetning og dyrkning på Hadeland. Trolig har de to lokalitetene ligget noe marginalt sett i forhold til bosetninger i området. 32 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Dateringene er, som påpekt over, noe problematiske. Det at de er spredt over nesten 5000 år i anlegg som for en stor del har mye likheter, kan tyde på at enkelte dateringer kan være gjort på trekull som er enten yngre eller eldre enn anlegget selv. Slikt kull kan stamme fra avsviing, skogbrann eller andre aktiviteter, og enten bli blandet inn i yngre fyll når groper og kokegroper anlegges, eller transporteres ned i eksisterende strukturer i etterkant, for eksempel ved dyreganger, meitemark og likende. De andre naturvitenskapelige analysene gav i kombinasjon med dateringene resultater som ikke er umiddelbart sammenstillbare. Utfordringen ligger i forekomsten av grannåler i to av makrofossilprøvene. Dette er for det første uventet, ettersom det ikke ble funnet noe gran i vedartprøvene fra prosjektet. Videre anses gran å ha innvandret til Norge rundt 300 e.Kr. (se f.eks. Høeg 1997). I A1351 ble det påvist grannåler, men den radiologiske dateringen av gropen ble 370-200 f.Kr., altså minst 500 år tidligere. Det kan være flere årsaker til disse uregelmessighetene. Grannåler er forholdsvis lette å skille fra andre barnåler, og det er derfor sannsynlig at identifikasjonen stemmer. Når det ikke har blitt funnet trekull fra gran, kan dette bety at gran ikke var vanlig brensel, men ettersom prøvene ofte ikke analyseres i sin helhet, men kun et antatt representativt utvalg, er det mulig at det finnes gran, som ikke har blitt identifisert. Videre, funn av grannåler i en grop datert til førromersk jernalder kan bety at dateringen er feil, og har blitt gjort på kull som er eldre enn anlegget. Nyere forskning viser imidlertid at det fantes gran i Norge under siste istid, som kan ha overlevd i begrenset antall frem til den kjente graninnvandringen ca. 300 e.Kr. og videre (Jørgensen og Willerslev 2012). Det er således en liten mulighet for at både dateringen av gropen og tilstedeværelsen av gran er korrekt og samtidig. En tredje mulighet er at grannålene, og ikke kullet, er en forstyrrelse i gropen, og er yngre enn anlegget selv, og har blitt transportert inn i fyllet f.eks. ved dyreganger. Det har ikke blitt prioritert å C14-datere grannålene, men disse er magasinert. 9 KONKLUSJON Utgravningene på Toso og Prestmoen ble utført i tråd med prosjektplan, men noe mer begrenset, ved at kun to lokaliteter ble prioritert. Begge lokaliteter inneholdt kokegroper og udefinerte groper, i tillegg til enkelte andre anlegg. Radiologiske dateringer viser aktivitet fra neolitikum til senmiddelalder, men med hoveddelen av dateringene i jernalder. Trolig dreier det seg om aktivitetsområder i utkanten av bosetninger som til dags dato ikke er kjent. 33 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 10 LITTERATUR Diinhoff, S., 2005: Kogegruber – glimt af en rituel praksis gennem 1500 år. I De gåtefulle kokegroper, redigert av L. Gustafson, T. Heibreen og J. Martens, s. 135-144. Varia 58. Friis, E. K. 2010: Rapport fra arkeologisk registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med gang- og sykkelvei langs rv 35 mellom Toso og Prestmoen, gnr./bnr. 140/44; 140/46; 143/1 og 144/1, Jevnaker kommune. Upublisert registreringsrapport, Kulturarvenheten, Oppland fylkeskommune. Friis, E. K. 2011: Rapport fra arkeologisk registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan for Jevnaker kirke, Jevnaker kommune. Upublisert registreringsrapport, Kulturarvenheten, Oppland fylkeskommune. Gjerpe, L. E., 2001: Kult, politikk, fyll, vold og kokegropfeltet på Hov. Primitive tider, s. 517. Gjerpe, L. E., 2008: Kokegroper og ildsteder. I Kulturhistoriske, metodiske og administrative erfaringer. E18-prosjektet Vestfold. Bind 4, redigert av L. E. Gjerpe, s. 45-57. Varia 74. Grieg, S. 1926: Hadelands eldste bosetningshistorie. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-Filos. Klasse. 1925. No. 2. Oslo. Gustafson, L. 1999: En kokegrop er en kokegrop er en …? Follominne nr. 37:7-13. Follo historielag. Gustafson, L., 2005: Om kokegroper i Norge. I De gåtefulle kokegroper, redigert av L. Gustafson, T. Heibreen og J. Martens, s. 103-134. Varia 58. Høeg, H. 1997: Pollenanalytiske undersøkelser på Øvre Romerike. Ullensaker og Nannestad, Akershus fylke. Gardermoprosjektet. Varia 46. Universitetets Oldsaksamling, Oslo. Jørgensen og Willerslev 2012: Seje træer overlevede den seneste istid i Skandinavien. Gjengitt på nettsted (besøkt 7.11.2013) http://nyheder.ku.dk/alle_nyheder/2012/2012.3/sejetraer-overlevede-den-seneste-istid-i-skandinavien/ Larsen, J. H. og K. Loftsgarden, 2012: Prosjektplan. Undersøkelse av automatisk fredete kulturminner (bosetnings- og dyrkingsspor id 140305, 140307, 140308, 140309 og 140312) i forbindelse med reguleringsplan for gang- og sykkelveg Toso-Prestmoen, Jevnaker prestegård 140/44, Kveldsrud 143/1 og Rønnerud 144/1, Jevnaker kommune, Oppland. Upublisert prosjektplan, Fornminneseksjonen, Kulturhistorisk museum, UiO. Løken, T., L. Pilø og O. Hemdorff 1996: Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksplasser – en metodisk innføring. AmS Varia nr. 26. Arkeologisk museum i Stavanger. Martens, J., 2005: Kogegruber i syd og nord – samme sag? Består kogegrubefelter bare af kogegruber? I De gåtefulle kokegroper, redigert av L. Gustafson, T. Heibreen og J. Martens, s. 37-56. Varia 58. Diinhoff 2005. Narmo, L. E. 1996: ”Kokekameratene på Leikvin”. Kult og kokegroper. Viking LIX:79-101. Norsk arkeologisk selskap, Oslo. Pedersen, E. A. 1989: Jernalderbosetningen på Hadeland. En arkeologisk-geografisk analyse. Varia 17. Universitetets Oldsaksamling. Oslo. 34 11 VEDLEGG 11.1 STRUKTURLISTE L=Lengde, B=Bredde, D=Dybde, Pnr=Opprinnelig prøvenummer, Tnr=tegningnummer, Fotonr.=fotonummer (siste del av nummeret i fotolisten). Anr. Struktur 101 114 119 Grop Grop Grop L B D Bunn Plan ujevn oval 124 Kokegrop 80 76 11 avrundet ujevn 132 Kokegrop 97 66 12 ujevn oval 143 Grop 10 flat Rekt. 188 66 Sider Beskrivelse Ligger blant mye stor stein - kan være steinopptrekk, men fyllet synes gammelt. Forsvinner inn i profilbalk. Snittet Pnr Tnr Fotonr. PK2001 1 5-9 PK2002 2 10, 11 PM2014 3 82, 87, 88 - Strukturens nordvestre del synes omrotet og lite troverdig, den er også noe uklar i både plan og profil. Den sørøstre delen er derimot forholdsvis klar i både plan og profil med unntak av dens nordvestre del hvor en oppsmuldret stein (lag 2) gjør det noe vanskelig å skille lagene her. Lag 1: Mørkebrun silt sand med noe småstein og humus. Lag 2: Oppsmuldret stein Lag 3: Brun silt sand og humus med noen lyse spetter Lag 4: Brun buete grå silt sand med noe humus. Lag 5: Undergrunn, lys gråbrun silt sand. X Tilnærmet oval, noe utdratt kokegrop, 97 x 66 cm, maks. 12 cm dyp. Sidene var skrå i sørvest, mens de i nordøst syntes mer buete, men med innrast sand over var de uklare. I midten var et lag svart kullholdig sand med litt humus og rester av varmepåvirket stein. I sørvest var fyllet gråsvart, og bestod av siltig sand med en del humus og litt kull. I nordvest bestod fyllet av brun siltig sand med noe humus, og innslag av oransje ujevne sand fra varmepåvirkning av sanden. Middels tydelig, forholdsvis løst fyll. X Lang, rektangulær-oval grop, 188 x 66 cm, 10 cm dyp. Sidene var buete, bunnen flat til lett ujevn, med svak skråning mot vest. En mulig separat nedskjæring i den vestlige enden bestod av mørk brun silt med mye humus, litt kull, enkelte stein og litt grus (1), mens hoveddelen av strukturen inneholdt middels gråbrun silt, med noe humus, litt kull, noe grus og småstein (2). I øst var det i tillegg spor av et svært utvasket lag (3), som syntes å være forholdsvis likt lag 2, men altså lysere og mer buete utvasket. Godt definert i plan og profil. Ukjent funksjon. X Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Anr. Struktur L B 157 Grop 110 84 166 176 Grop 130 78 Avskrevet D Saksnr. 2012/4973 Bunn Plan Sider 18 ujevn ujevn buete 18 avrundet oval 183 Grop 121 58 18 avrundet oval 193 Grop 111 52 13 flat oval buete buete Beskrivelse Rektangulær til ujevn grop, 110 x 84 cm, 18 cm dyp. Ved snitting viste det seg å være to separate groper, med forskjellig nedgravning og fyll, selv om de så ut til å være én i plan. Den sørvestlige var grunn, bare 8 cm dyp, med rundete sider og flat bunn. Fyllet bestod av mørk brun siltig sand med noe humus, og enkelte stein (1). Den nordøstlige var opptil 18 cm dyp, og bestod av mørk brun siltig sand med noe humus og kull (2), og et ytre lag med brun siltig sand og litt humus (3). Forholdsvis tydelig i plan og profil, ikke fullstendig avgrenset mot vest pga. sjaktkant. Ukjent funksjon. Oval grop, 130 x 78 cm, 18 cm dyp. Sidene var buete og bunnen avrundet. Noe uklart hva som utgjorde selve strukturen. I midten et tydelig lag 2, bestående av mørk brun siltig sand med noe humus og en del små varmepåvirkete stein og grus, litt kull. Langs østsiden gråbrun siltig sand med litt humus (1), og langs vestsiden omrotet gråbrun siltig sand med litt humus, lyse spetter (3). Lag 2 er definitivt del av strukturen, men usikkert om 1 og 3 bør regnes som nedgravning, eller som utvasking. Opprinnelig antatt å være kokegrop, men pga. manglende kull og lite varmepåvirket stein, omtolkes den til grop med ukjent funksjon. Trolig opprinnelig oval grop, 121 x 58 cm, 18 cm dyp. Sidene var buete, og bunnen flat til lett ujevn. Fyllet bestod av spettet gråbrun sandig silt med noe humus og kull, samt en del stein, hvorav noe kan ha vært varmepåvirket, i svært varierende størrelser (3). Lag 1 var opprinnelig antatt å være strukturen, men dette viste seg å være en forsenkning med matjord, kanskje fra et steinopptrekk, som skar gjennom strukturens sørøstlige del. Det var spor etter annen kulturpåvirkning øst for matjorden, et spettet brungrått sandig siltlag med litt humus og kull, samt noe stein og varmepåvirket stein (2). Laget var mer utvasket enn lag 3. Videre var det utenfor dette, og nord for lag 3, svært utvaskete varianter av de to lagene (4). Den varmepåvirkete steinen tyder på at det kan ha vært en kokegrop på stedet, men ingen av de bevarte restene syntes å representere kokegroper, da de inneholdt lite kull eller andre kjennetegn, og de tolkes i stedet som groper med ukjent funksjon. Oval grop, minst 111 x 52 cm, 13 cm dyp. Sidene var trolig avrundete, men er dårlig bevart, bunnen var flat til lett skrånende vestover. Fyllet bestod av mørk brun siltig sand med en god del humus. Uklar funksjon og alder. Snittet Pnr Tnr Fotonr. X PM2015-6 4 83-86 X X PM2017 5 89, 90, 94 X PM2018 6 91-93, 9597 7 98, 99 X 36 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Anr. Struktur 201 L B D Saksnr. 2012/4973 Bunn Plan Sider Kokegrop 127 45 16 ujevn ujevn buete 210 231 241 Grop 60 Avskrevet Avskrevet 37 8 oval buete 247 Stolpehull 80 60 20 avrundet oval buete 258 Kokegrop 98 70 12 flat rette 278 285 Grop 60 Avskrevet 40 9 294 Kokegrop 55 50 12 ujevn ujevn ujevn avrundet oval ujevn buete buete Beskrivelse Snittet Pnr Ujevn, men tydelig kokegrop, minst 127 x 45 cm, 16 cm dyp. Skåret av grøft i vest, uklart hvor mye som er bevart. Sidene var buete, mens det var en svært ujevn bunn - i den bevarte delen var det to tydelige forsenkninger. Fyllet i den østlige bestod av brungrå silt med noe sand og humus, litt kull, samt noe varmepåvirket stein. X PK2019 Oval grop, 60 x 37 cm, 8 cm dyp. Sidene var buete til skrå, bunnen flat til ujevn. Fyllet bestod av brunsvart siltig sand med en del humus og litt kull. Flere store steiner i plan. Trolig har det vært ytterligere stein i strukturen, som har forsvunnet ved avdekking/registrering. Dette har ført til at det var lite fyll, og en grunn nedgravning. Ukjent funksjon. X PK2020 X Oval til ujevnt mulig stolpehull, 80 x 60 cm, 20 cm dypt. Sidene var avrundete til skrå, bunnen avrundet til ujevn. Fyllet bestod primært av brunsvart siltig sand med humus og en del kull (1). I vest lå et lag med gråbrungul siltig sand med humus og noe småstein/grus (2). Det lå stein i varierende størrelse langs bunnen og kantene. Forholdsvis tydelig i plan og profil. I øst skjæres strukturen av et stort steinopptrekk. Lag 3 som ligger i bunnen er trolig rester etter en oppsmuldret stein (3), og det er noe usikkert om den er naturlig, eller om den har ligget i bunnen av en struktur. Lag 2 synes noe omrotet. X Ujevnt oval mulig kokegrop, 98 x 70 cm, 12 cm dyp. Rette sider, flat, men noe ujevn bunn. Fyllet bestod av spettet mørk brunsvart sandig silt, med lyse spetter. Det var noe humus, en del kullstøv, noe varmepåvirket stein. Trolig rest av kokegrop, tydelig definert i plan og profil, men dårlig bevart. X Oval grop, 66 x 40 cm, 9 cm dyp. Slake rundete sider, svakt rundet bunn. Fyllet bestod av brunsvart siltig sand med en del humus og litt kull. Noe X utydelig i plan og profil. Kull særlig i vestlig del. Ukjent funksjon. X Ujevn og liten kokegrop eller ildsted, 55 x 50 cm, 12 cm dyp. Sidene var buete, bunnen ujevn; flat i sør og med en buet nedskjæring i nord. Fyllet bestod av sort silt med mye kull og en del humus i midten (1), og av gråbrun siltig sand med noe humus og kull i resten av nedgravningen (2). Det var flere store varmepåvirkete stein, langt større enn strukturens størrelse skulle tilsi. Enkelte stein var videre tilnærmet pulverisert, trolig som følge av kjemiske prosesser i jorden. Spor av rødlig varmepåvirket sand. X Tnr Fotonr. 8 100, 102 9 101, 103 105 104 PM2021 10 106, 107, 109 PK2022 11 108, 110 PK2023 12 111, 114 2024 13 113, 115 37 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Anr. Struktur L B D Bunn Plan Sider 381 Grop 90 70 18 ujevn oval ujevne 388 Grop 52 47 20 flat oval ujevne 393 Grøft 138 40 11 ujevn ujevn ujevne 403 Kokegrop 90 120 10 avrundet ujevn ujevne 413 Grop 52 14 avrundet oval skråe 419 Kokegrop 100 65 7 buete 57 flat oval Beskrivelse Trolig opprinnelig oval grop, minst 90 x 70 cm, 18 cm dyp. Ujevne sider og bunn. Fortsetter inn i sjaktkanten. Fyllet bestod av brun til brungrå silt med en del kull og humus, noe varmepåvirket stein og vanlig stein, nevestor (2). O toppen også et lag mørk brun silt med mye humus og litt kull (7), trolig senere forstyrrelse. Nordlig del av større grop utenfor feltgrensen. Heller svakt mot sør. Noe uklar i plan, tydelig i profil. } Oval grop, 52 x 47 cm, 20 cm dyp. Ujevne sider, flat til lett ujevn bunn. Fyllet bestod av mørk brun silt med en del humus, noe kull, litt grus og stein i toppen (1), og et gråbrunt lag med silt, noe humus, litt kull, grus og stein i bunnen (2). Gropen synes å skjære grøft A393. Ukjent funksjon. Noe ujevn grøft, ca. 130 x 40 cm, 11 cm dyp, med ujevnt skrå sider og ujevnt flat bunn. Skåret av grop A388, og det er uklart om disse skal ses i sammenheng eller ikke. Fyllene skiller seg fra hverandre. I A393 er det gråbrun silt med litt humus og kull, noe grus, enkelte stein opp til nevestore (3). Den synes noe mer humøs i midten. Ukjent funksjon. Noe ujevn nedgravning, trolig bunn av kokegrop, ca. 120 x 90 cm, 10 cm dyp. Buete til ujevne sider, lett avrundet bunn. Synes å skjære grop A1500 - denne var i plan antatt å være del av A403, men snitting viser at det dreier seg om to separate strukturer. Utseendet i plan samsvarer ikke nødvendigvis med profilet - fra plan synes A403 større en det profilet antyder. A403 inneholdt mørk brunsvart silt med mye kull og kullstøv, en god del humus, og noe stein og/eller varmepåvirket stein (2). Fyllet var forholdsvis løst og mykt. I nord synes det å kunne være en separat nedgravning under A403, i form av lag 4, med rette sider og flat bunn, slys gråbrun silt med litt humus og kull, samt en del små steiner. Mulig stolpehull? Oval grop eller mulig stolpehull, 57 x 52 cm, 14 cm dyp. Skrå sider og lett avrundet bunn. Fyllet bestod av brun spettet silt med en god del humus og litt kull (lag 8). Ukjent funksjon. Oval kokegrop, 100 x 65 cm, 7 cm dyp. Lett avrundete sider, flat til lett rundet bunn i to nivåer, adskilt av stor varmepåvirket stein. Fyllet nord for steinen bestod av gråbrun siltig sand med litt humus og kull, mens det på sørsiden bestod av brun siltig sand med noe humus og kull. Det var nevestor varmepåvirket stein i hele strukturen, med større stein innimellom. Forholdsvis lite kull, men store mengder varmepåvirket stein. Snittet Pnr Tnr Fotonr. X PK2008 14 28, 30, 45 X PK2011 15 50-52, 57, 59 X PK2012 15, 16 50,51,57,58 X PK2005 17 28,29,31,3338, 40-42 X PK2009 17,18 28, 29,31, 48 19 49, 53, 64 X 38 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Anr. Struktur L B 425 Lag 0 110 8 flat 437 Grop 66 65 9 ujevn 445 Grop 60 26 6 ujevn 451 Avskrevet 1123 Grop 160 80 1135 Avskrevet 0 0 1142 Grop 85 1323 Avskrevet 50 D Bunn 18 ujevn 0 Saksnr. 2012/4973 Plan Beskrivelse Rest av lag som strekker seg utenfor feltavgrensningen, dokumentert ved et 110 cm langt profil. Laget er opptil 8 cm tykt, og ligger flatt på bakken, om enn noe ujevnt. Laget er ujevnt spettete i fyllet; brun-gråbrun-mørk brun silt med vekslende mengder humus og kull, samt en del småstein og grus, litt sand. Ikke fullstendig avdekket og uklar avgrensing på de områder som ble avdekket, både i plan og profil. Synes stedvis å være uformet ujevne utvasket. Trolig dyrkningslag eller kulturlag. Oval grop eller mulig bunn av kokegrop, 66 x 65 cm, 9 cm dyp. Sidene var avrundete, mens bunnen var flat, men ujevn. Fyllet bestod primært av brun siltig sand med noe humus og kull (1), mens i nordvest var det en dypere lomme som ble skåret av dette fyllet, bestående av mørk brungrå siltig sand med humus (2), trolig et eldre steinopptrekk. Det var enkelte oval buete nevestore varmepåvirkete stein i fyllet i toppen. Bunn av nedgravning (?), maks. 60 x 26 cm, 6 cm dyp. To flekker med noe ulikt fyll, og en utvasket stripe imellom, kanskje del av samme anlegg opprinnelig, dokumentert som \'e9n struktur. Den nordlige delen inneholdt mørk brun siltig sand med noe humus (1), den sørlige inneholdt lys brungrå siltig sand med noe humus, og to varmepåvirkete stein (2). Det ujevn ujevne er uklart hva denne/disse nedgravningene opprinnelig har vært. ujevn 12 avrundet ujevn Sider buete Ujevn grop, ca. 160 x 80 cm, 18 cm dyp. Buete sider, ujevn bunn. Fyllet består primært av mørk brun siltig sand med humus og litt kull, samt enkelte nevestore mulig varmepåvirkete stein (2). I nord er det videre en liten lomme i forlengelsen av strukturen, med mørk gråbrun siltig sand med noe humus, litt kull (1). Forholdsvis klar i plan og profil, men overgangen mellom lag 1 og 2 er noe uklar, trolig pga. mye stein i dette området. Midten av strukturen er forholdsvis flat, mens det langs de to kortendene er fordypninger. Ujevn grop, minst 85 x 50 cm, 12 cm dyp. Ujevne sider, avrundet bunn. Ikke fullstendig avdekket, og ble kun dokumentert med foto i profil pga. tidspress. Fyllet bestod av mørk brungrå siltig sand med en god del humus og litt kull. Synes best bevart i øst, der fyllet er noe mørkere og ujevne mindre utvasket enn i resten. Snittet Pnr Tnr Fotonr. X PM2013 20 66-69 X PK2007 21 32, 39 22 55, 56, 60 61-64, 7071 24 43, 44, 46 25 26 73, 74 72 X X - X X PK2010 39 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Anr. Struktur Bunn Plan Sider 10 ujevn ujevn buete 1362 Kokegrop 110 100 12 ujevn ujevn buete 1351 Grop L B 130 72 D Saksnr. 2012/4973 Beskrivelse Snittet Pnr Ujevnt oval grop (eller mulig kokegrop), ca. 130 x 72 cm, 10 cm dyp. Buete til skrå sider, flat, men noe ujevn bunn. Skåret av kokegrop A1362. Fyllet bestod av brun siltig sand med noe humus og mye varmepåvirket stein, litt kull (2). Det var store mengder varmepåvirket stein i både A1351 og A1362, og de ble ikke separert under utgravning. De totalt 13 literne med stein er estimert fordelt i tabellen, men dette representerer ikke nødvendigvis den egentlige fordelingen. I Overgangen mellom de to strukturene (ikke mulige å skille i plan, kun i profil) lå en stor rød skjørbrent stein som skilte seg fra de øvrige steinene i strukturen. I likhet med A403/A1500 ble det også her antatt det kunne dreie seg om en amboltstein, men heller ikke her ble det funnet annet materiale til å understøtte hypotesen. X PK2004 Ujevnt oval kokegrop (eller grop), ca. 110 x 100 cm, 12 cm dyp. Buete til skrå sider, ujevn bunn. Skar grop A1351. Fyllet bestod av brunsort siltig sand med noe humus og en del varmepåvirket stein, litt kull (1). Det var store mengder varmepåvirket stein i både A1351 og A1362, og de ble ikke separert under utgravning. De totalt 13 literne med stein er estimert fordelt i tabellen, men dette representerer ikke nødvendigvis den egentlige fordelingen. I Overgangen mellom de to strukturene (ikke mulige å skille i plan, kun i profil) lå en stor rød skjørbrent stein som skilte seg fra de øvrige steinene i strukturen. I likhet med A403/A1500 ble det også her antatt det kunne dreie seg om en amboltstein, men heller ikke her ble det funnet annet materiale til å understøtte hypotesen. I profilen kunne man se et klart kullblandet lag i de øverste ca. 10 cm, mens det under dette lå noe som trolig er utvasking, som gav strukturen et noe rufsete utseende. } X PK2003 Tnr Fotonr. 27 12, 13, 25, 27 12, 13, 25, 27, 28 26 40 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Anr. Struktur 1500 Grop L B D Bunn Saksnr. 2012/4973 Plan Sider 120 110 26 avrundet ujevn buete Beskrivelse Snittet Pnr Noe ujevn grop, ca. 120 x 110 cm, 26 cm dyp. Buete til ujevne sider, lett avrundet bunn. Synes å skjæres av kokegrop A403 - de var i plan antatt å være samme struktur, men snitting viser at det dreier seg om to separate strukturer. A1500 inneholdt flere fyllskifter. I bunnen lå lag 4, bestående av lys gråbrun silt med litt humus og kull, samt en del små steiner. Dette var skåret av lag 2, bestående av brun til brungrå silt med en del kull og humus, noe stein og varmepåvirket stein, særlig i plan. Løst og mykt. I lag 2 lå dukket det også opp en renere siltlomme iblandet noe av samme fyll som lag 2 (lag 5). Under gropen fortsatte lag 6 ned i undergrunnen, dette var spettet og ujevnt brunt til brungrått, trolig en forstyrrelse av dyreganger e.l., med varierende mengder humus. Stedvis stor og flat stein, i felt antatt å kunne være amboltstein, til en smie, men ettersom det ikke ble gjort noen gjenstandsfunn som støtter en slik hypotese, antas steinen å ha hatt en annen funksjon. Prøvematerialet ble undersøkt med magnet for om mulig å finne slagg, glødeskall etc., uten suksess.\fs17 } X PK2006 Tnr Fotonr. 17 28,29,31,3338, 40-42 41 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 11.2 TILVEKSTTEKST, C58875-6 C58875-C58876 Funnene er innkommet ved arkeologisk utgravning av bosetningsspor på Kveldsrud, 143/1 (lok. 2), og Rønnerud, 144/1 (lok. 1). Undersøkelsen ble foretatt som følge av bygging av gang- og sykkelvei langs E16 (Larsen og Loftsgarden 2012). Oppland fylkeskommune påviste bosetningsspor og dyrkingsspor under registrering i 2010 (Friis 2010). Utgravningene ble utført i perioden 6.-22.5.2013. Utgravningen foregikk ved maskinell flateavdekking i dyrket mark, hvorpå de avdekkete strukturene ble digitalt innmålt, og et utvalg ble snittet og dokumentert. Det ble tatt ut kull- og/eller makrofossilprøver fra et utvalg av de snittete strukturer. 24 kullprøver har blitt vedartbestemt av Helge I. Høeg; 13 av disse ble radiologisk datert ved Ångströmlaboratoriet, Uppsala. Tre makrofossilprøver ble analysert av Annine Moltsen ved Natur og Kultur. Analyserapportene finnes i utgravningsrapporten (Wenn og Lønaas 2013). Litteratur: Friis, E. K. 2010: Rapport fra arkeologisk registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med gang- og sykkelvei langs rv 35 mellom Toso og Prestmoen, gnr./bnr. 140/44; 140/46; 143/1 og 144/1, Jevnaker kommune. Upublisert registreringsrapport, Kulturarvenheten, Oppland fylkeskommune. Larsen, J. H. og K. Loftsgarden, 2012: Prosjektplan. Undersøkelse av automatisk fredete kulturminner (bosetnings- og dyrkingsspor id 140305, 140307, 140308, 140309 og 140312) i forbindelse med reguleringsplan for gang- og sykkelveg Toso-Prestmoen, Jevnaker prestegård 140/44, Kveldsrud 143/1 og Rønnerud 144/1, Jevnaker kommune, Oppland. Upublisert prosjektplan, Fornminneseksjonen, Kulturhistorisk museum, UiO, Oslo. Wenn, C. C. og O. C. Lønaas, 2013: Rapport fra arkeologisk utgravning. Bosetningsspor fra steinalder, bronsealder, jernalder og middelalder. Kveldsrud, 143/1, og Rønnerud, 144/1, Jevnaker k., Oppland. Upubl. utgravningsrapport, Fornminneseksjonen, Kulturhistorisk museum, UiO. C58875/1-14 Boplassfunn fra steinalder/yngre bronsealder/førromersk jernalder/romertid/vikingtid fra LOK. 1, av RØNNERUD (144/1), JEVNAKER K., OPPLAND. Prøver, kull 1) Vekt: 0,2 gram. 17 biter ble vedartbestemt, av disse var 16 bjørk og 1 furu. Fra grop A381. 2) Vekt: 0,4 gram. 25 biter ble vedartbestemt til 25 bjørk. Fra grop A388. 3) Vekt: 0,3 gram. 31 biter ble vedartbestemt til 31 bjørk. Fra grøft A393. 4) Vekt: 1,1 gram. 40 biter ble vedartbestemt, av disse var 28 bjørk og 12 furu. 0,4 g av bjørk har blitt radiologisk datert til 1016 ± 30 BP, kal. 985-1030 e.Kr. (Ua-46956). Fra kokegrop A403. 5) Vekt: <0,1 gram. 15 biter ble vedartbestemt, av disse var 4 bjørk og 11 furu. Fra grop A413. 43 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 6) Vekt: 0,2 gram. 9 biter ble vedartbestemt til 9 bjørk. Fra lag A425. 7) Vekt: 0,5 gram. 38 biter ble vedartbestemt til 38 bjørk. Hele prøven har blitt radiologisk datert til 2397 ± 33 BP, kal. 520-400 f.Kr. (Ua-46958). Fra grop A437. 8) Vekt: 0,3 gram. 24 biter ble vedartbestemt til 24 bjørk. 0,2 g har blitt radiologisk datert til 1730 ± 31 BP, kal. 250-350 e.Kr., 370-380 e.Kr. (Ua-46959). Fra grop A1123. 9) Vekt: 0,6 gram. 30 biter ble vedartbestemt, av disse var 8 bjørk og 22 furu. 0,1 g av bjørk har blitt radiologisk datert til 2227 ± 32 BP, kal. 370-350 f.Kr., 300-200 f.Kr. (Ua46955). Fra grop A1351. 10) Vekt: 0,5 gram. 40 biter ble vedartbestemt, av disse var 39 bjørk og 1 furu. 0,3 g av bjørk har blitt radiologisk datert til 2706 ± 33 BP, kal. 895-865 f.Kr., 860-815 f.Kr. (Ua46954). Fra kokegrop A1362. 11) Vekt: 0,3 gram. 12 biter ble vedartbestemt, av disse var 11 bjørk og 1 furu, 3 eik. 0,1 g av bjørk har blitt radiologisk datert til 4678 ± 36 BP, kal. 3250-3490 f.Kr., 3470-3370 f.Kr. (Ua-46957). Fra grop A1500. Prøver, makro 12) Analysert ved Natur og Kultur. Prøven inneholdt noe trekull, kvister og grannåler. Fra kokegrop A403. 13) Prøven ble analysert ved Natur og Kultur, og inneholdt litt trekull og 2 grannåler. Fra grop A1351. 14) Prøven ble analysert ved Natur og Kultur, og inneholdt litt trekull. Fra kokegrop A1362. Funnomstendighet: På lok. 1 ble det avdekket et område på ca. 124 m2. Lokaliteten lå på et lite platå der terrenget flatet ut, med skråningen opp mot Rønnerud i øst, og helling ned mot Randsfjorden i vest, samt svak helling både nordover og sørover. Det ble funnet tre kokegroper, ni groper, ett lag og en grøft, hvorav samtlige ble undersøkt ved snitting. Orienteringsoppgave: Lokaliteten ligger ca. 260 m vest for tunet på Rønnerudsenga, 144/13, ca. 125 m SSV for tunet på Rønnerud, 144/7, langs vestsiden av E16/E35 i ca.515 m avstand fra veikanten. Kartreferanse: Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: 6679736, Ø: 578871. LokalitetsID: 140912. 44 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 Fellesopplysninger: Se C58875 C58876/1-14 Boplassfunn fra førromersk jernalder/romertid/merovingertid/middelalder fra LOK. 2, av KVELDSRUD (143/1), JEVNAKER K., OPPLAND. Prøver, kull 1) Vekt: 0,2 gram. 25 biter ble vedartbestemt til 25 furu. Hele prøven har blitt radiologisk datert til 462 ± 30 BP, kal. 1420-1450 e.Kr. (Ua-46960). Fra kokegrop A124. 2) Vekt: 1,4 gram. 40 biter ble vedartbestemt, av disse var 24 bjørk, 8 hassel, 2 furu, 4 hegg og 2 alm. 0,5 g av bjørk har blitt radiologisk datert til 1774 ± 31 BP, kal. 210-330 e.Kr. (Ua-46961). Fra kokegrop A132. 3) Vekt: 1,0 gram. 39 biter ble vedartbestemt, av disse var 12 bjørk, 8 furu og 9 eik. 0,1 g av bjørk har blitt radiologisk datert til 884 ± 30 BP, kal. 1050-1080 e.Kr., 1150-1220 e.Kr. (Ua-46962). Fra grop A143. 4) Vekt: 0,5 gram. 22 biter ble vedartbestemt, av disse var 10 bjørk, 5 furu og 7 eik. Fra grop A157. 5) Vekt: 0,1 gram. 18 biter ble vedartbestemt, av disse var 9 bjørk, 7 furu, 1 eik og 1 selje/vier/osp. 0,05 g av bjørk har blitt radiologisk datert til 1348 ±30 BP, kal. 645-685 e.Kr. (Ua-46963). Fra grop A157. 6) Vekt: 0,1 gram. 22 biter ble vedartbestemt, av disse var 3 bjørk, 16 furu og 3 eik. 0,09 g av bjørk har blitt radiologisk datert til 1304 ± 30 BP, kal. 660-710 e.Kr., 740-770 e.Kr. (Ua-46964). Fra grop A166. 7) Vekt: 0,1 gram. 15 biter ble vedartbestemt, av disse var 14 bjørk og 1 eik. Fra grop A183. 8) Vekt: <0,1 gram. 33 biter ble vedartbestemt, av disse var 30 bjørk, 1 furu og 2 eik. Fra kokegrop A201. 9) Vekt: 0,3 gram. 35 biter ble vedartbestemt, av disse var 27 bjørk, 4 eik og 4 selje/vier/osp. Fra grop A210. 10) Vekt: 0,1 gram. 2 biter ble vedartbestemt til 2 furu. Fra stolpehull? A247. 11) Vekt: 0,3 gram. 18 biter ble vedartbestemt, av disse var 15 bjørk, 2 furu og 1 eik. 0,05 g av bjørk har blitt radiologisk datert til 1952 ± 30 BP, kal. 5 f.Kr.-80 e.Kr. (Ua-46965). Fra kokegrop A258. 12) Vekt: 0,1 gram. 8 biter ble vedartbestemt, av disse var 3 bjørk og 5 eik. Fra grop A278. 13) Vekt: <0,1 gram. 9 biter ble vedartbestemt, av disse var 7 bjørk og 2 eik. 0,09 g av bjørk har blitt radiologisk datert til 1989 ± 30 BP, kal. 40-10 f.Kr., 5 f.Kr.-30 e.Kr., 35-55 e.Kr. (Ua-46966). Fra kokegrop A294. 14) Prøve, makro. Ubenyttet. Fra grop A157. Funnomstendighet: På lok. 2 ble det avdekket et område på 267 m2. Det ble funnet fem mulige kokegroper, ti groper og ett mulig stolpehull, hvorav alt unntatt tre groper ble undersøkt ved snitting. Orienteringsoppgave: Midtpunktet på lokaliteten lå ca. 155 m nord for tunet på Rønnerud, 144/7, og 270 m vest for tunet på Kvellsrud, 140/8 m.fl. Lokaliteten strakte seg langs vestsiden av E35/E16, ca. 7-20 m fra veibanen. Kartreferanse: Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: 6680055, Ø: 578913. LokalitetsID: 140309. 45 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 11.3 PRØVER 11.3.1 KULLPRØVER Pnr PK2001 PK2002 Anr Struktur 124 Kokegrop 132 Kokegrop C-nr C58876/1 Lab.nr. Lok. Gram Ua-46960 2 Vedart 0,2 25 furu 24 bjørk 8 hassel 2 furu 4 hegg 2 alm 39 bjørk 1 furu 8 bjørk 22 furu 28 bjørk 12 furu 11 bjørk 1 furu 3 eik C58876/2 Ua-46961 2 1,4 PK2003 1362 Kokegrop C58875/10 Ua-46954 1 0,5 PK2004 1351 Grop C58875/9 Ua-46955 1 0,6 PK2005 C58875/4 Ua-46956 1 1,1 PK2006 1500 Grop C58875/11 Ua-46957 1 0,3 PK2007 437 Grop C58875/7 Ua-46958 1 0,5 38 bjørk PK2008 381 Grop C58875/1 1 PK2009 413 Grop C58875/5 1 PK2010 1123 Grop C58875/8 PK2011 388 Grop PK2012 403 Kokegrop Ua-46959 C58875/2 1 0,4 25 bjørk 393 Grøft C58875/3 1 0,3 31 bjørk PK2013 425 Lag C58875/6 1 0,2 9 bjørk PK2014 143 Grop C58876/3 PK2015 157 Grop C58876/4 PK2016 157 Grop C58876/5 Ua-46963 2 PK2017 166 Grop C58876/6 Ua-46964 2 PK2018 183 Grop C58876/7 2 PK2019 201 Kokegrop C58876/8 2 PK2020 210 Grop C58876/9 2 PK2021 247 Stolpehull? C58876/10 PK2022 258 Kokegrop C58876/11 PK2023 278 Grop C58876/12 PK2024 294 Kokegrop C58876/13 2 2 Ua-46965 2 2 Ua-46966 2 1774 ± 31 BP kal. 210-330 e.Kr. 2706 ± 33 BP kal. 895-865 f.Kr., 860-815 f.Kr. 2227 ± 32 BP kal. 370-350 f.Kr., 300-200 f.Kr. 1016 ± 30 BP kal. 985-1030 e.Kr. 4678 ± 36 BP kal. 3550-3490 f.Kr., 3470-3370 f.Kr. 2397 ± 33 BP kal. 520-400 f.Kr. 16 bjørk 1 furu 4 bjørk <0,1 11 furu 0,3 24 bjørk 2 462 ± 30 BP kal. 1420-1450 e.Kr. 0,2 1 Ua-46962 Datering (1-sigma) 12 bjørk 1 8 furu 9 eik 10 bjørk 0,5 5 furu 7 eik 9 bjørk 7 furu 0,1 1 eik 1 selje/vier/osp 3 bjørk 0,1 16 furu 3 eik 14 bjørk 0,1 1 eik 30 bjørk <0,1 1 furu 2 eik 27 bjørk 0,3 4 eik 4 selje/vier/osp 1730 ± 31 BP kal. 250-350 e.Kr., 370-380 e.Kr. 884 ± 30 BP kal. 1050-1080 e.Kr., 1150-1220 e.Kr. 1348 ±30 BP kal. 645-685 e.Kr. 1304 ± 30 BP kal. 660-710 e.Kr., 740-770 e.Kr. 0,1 2 furu 15 bjørk 0,3 2 furu 1 eik 3 bjørk 0,1 5 eik <0,1 7 bjørk 2 eik 1952 ± 30 BP kal. 5 f.Kr.-80 e.Kr. 1989 ± 30 BP kal. 40-10 f.Kr., 5 f.Kr.-30 e.Kr., 35-55 e.Kr. 46 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 11.3.2 MAKROFOSSILPRØVER Prøvenr. Str.nr. Struktur Lok. PM100025 A1362 Kokegrop Lok. 1 PM100026 A1351 Grop Lok. 1 PM100027 A403 Kokegrop Lok. 1 PM100028 A157 Grop Lok. 2 Cnr. Status/resultat Analysert ved C58875/14 NOK; trekull Analysert ved C58875/13 NOK; trekull, 2 grannåler Analysert ved NOK; trekull, C58875/12 kvister, grannåler C58876/14 Ubenyttet Kommentar Uttatt 0,5 g kull til PK2003; lag 1, 2-10 cm Uttatt 0,6 g kull til PK2004; lag 2, 2-8 cm Uttatt 1,1 g kull til PK2005; lag 1, 1-7 cm Uttatt 0,1 g kull til PK2016; lag 2, 2-16 cm 11.4 TEGNINGSLISTE Tnr Anr. 1 124 2 132 3 143 4 157 5 166 6 183 7 193 8 201 9 210 10 247 11 258 12 278 13 294 14 381 15 388, (393) 16 393 17 403, 1500. 381, 413 18 413 19 419 20 425 21 437 22 445 23 451 24 1123 25 1142 26 1323 27 1351 28 1362 Struktur Kokegrop Kokegrop Grop Grop Grop Grop Grop Kokegrop Grop Stolpehull Kokegrop Grop Kokegrop Grop Grop, grøft Grøft Kokegrop Grop Kokegrop Lag Grop Grop Avskrevet Grop Grop Avskrevet Grop Kokegrop Illustrert Pnr Fotonr. Plan/profil PK2001 5-9 Plan/profil PK2002 10, 11 Plan/profil PM2014 82, 87, 88 Plan/profil PM2015-6 83-86 Plan/profil PM2017 89, 90, 94 Plan/profil PM2018 91-93, 95-97 Plan/profil 98, 99 Plan/profil PK2019 100, 102 Plan/profil PK2020 101, 103 Plan/profil PM2021 106, 107, 109 Plan/profil PK2022 108, 110 Plan/profil PK2023 111, 114 Plan/profil 2024 113, 115 Plan/profil PK2008 28, 30, 45 Plan/profil PK2011 50-52, 57, 59 PK2012 50,51,57,58 Plan/profil PK2005, PK2006 28,29,31,33-38, 40-42 Profil PK2009 28, 29,31, 48 Profil 49, 53, 64 Profil PM2013 66-69 Plan/profil PK2007 32, 39 Plan/profil 55, 56, 60 Plan 60-64, 70-71 Plan/profil PK2010 43, 44, 46 Plan/profil 73, 74 Plan 72 Plan/profil PK2004 12, 13, 25, 27 PK2003 12, 13, 25, 26 Sign. HM HM CCW HM HM CCW HM CCW HM HM CCW HM CCW CCW CCW CCW CCW CCW HM CCW HM HM HM HM HM HM HM HM 47 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 11.5 FOTOLISTE Filnavn Motiv Cf34684_001 Cf34684_002 Cf34684_003 Cf34684_006 Cf34684_007 Cf34684_008 Cf34684_010 Cf34684_011 Cf34684_013 Cf34684_015 Cf34684_016 Cf34684_019 Cf34684_022 Cf34684_025 Lok. 2, oversikt før avdekking Lok. 2, oversikt før avdekking Lok. 2, oversikt før avdekking Kokegrop A124 i plan (uten sol) Kokegrop A124 i profil Kokegrop A124 sø del i profil Kokegrop A132, plan Kokegrop A132, profil Kokegroper A1362 (v) og A1351 (h), plan Lok.1 etter avdekking, med HM Lok.1 etter avdekking, med HM Lok.1 etter avdekking, med HM Utsikt fra lok. 1 mot VNV Kokegroper A1362 (v) og A1351 (h), profil Kokegroper/groper A403 (foran v), A381 (bak h), A413 (bak v), plan. Kokegroper/groper A381, plan. Kokegroper/groper A403 (bak h), A413 (foran v), plan. Kokegrop A437 i plan. Grop(er) A403, profil før fjerning av flat stein, Sdel. Grop(er) A403, profil før fjerning av flat stein, m. skygge Kokegrop A437 i profil Grop(er) A403, A1500, profil. Grop(er) A1123 i plan. Grop A381, profil. Grop(er) A1123 i profil Grop A413, profil. Kokegrop A419 i plan Grop A388 (h) og grøft A393 (v), plan. Kokegrop A419 i profil (uten sol). Nedgravning A445 i plan Grøft A393 og grop A388, profil Nedgravning A445 i profil. Moderne grop A451 i plan. Lag A425, plan. Lag A425, profil Moderne grop A451 i profil. Moderne grop A451 i profil. Nedgravning A1323 i plan. Nedgravning A1142 i plan. Cf34684_028 Cf34684_030 Cf34684_031 Cf34684_032 Cf34684_034 Cf34684_038 Cf34684_039 Cf34684_040 Cf34684_043 Cf34684_045 Cf34684_046 Cf34684_048 Cf34684_049 Cf34684_051 Cf34684_054 Cf34684_056 Cf34684_057 Cf34684_060 Cf34684_064 Cf34684_067 Cf34684_069 Cf34684_070 Cf34684_071 Cf34684_072 Cf34684_073 Sett Lok. Fotograf Dato mot N 2 CCW 06.05.2013 SSV 2 CCW 06.05.2013 N 2 CCW 06.05.2013 NV 2 HM 10.05.2013 NV 2 HM 10.05.2013 NV 2 HM 10.05.2013 Ø 2 HM 10.05.2013 VNV 2 HM 10.05.2013 SSØ 1 HM 13.05.2013 NØ 1 CCW 13.05.2013 VNV 1 CCW 13.05.2013 SSV 1 CCW 13.05.2013 VNV 1 CCW 13.05.2013 SSV 1 HM 13.05.2013 ØSØ 1 CCW 13.05.2013 Ø 1 CCW 13.05.2013 VSV 1 CCW 13.05.2013 N 1 HM 14.05.2013 ØSØ 1 CCW 14.05.2013 ØSØ 1 CCW 14.05.2013 NNV ØSØ ØNØ SØ ØNØ NNV ØSØ ØNØ ØSØ ØNØ NØ ØNØ NNV VNV SSV NNØ VSV VNV NNØ 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 HM CCW HM CCW HM CCW HM CCW HM CCW CCW HM CCW CCW CCW CCW CCW HM HM 14.05.2013 14.05.2013 14.05.2013 14.05.2013 14.05.2013 14.05.2013 14.05.2013 14.05.2013 14.05.2013 15.05.2013 15.05.2013 15.05.2013 15.05.2013 15.05.2013 15.05.2013 15.05.2013 15.05.2013 15.05.2013 15.05.2013 48 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Filnavn Motiv Cf34684_074 Nedgravning A1142 i profil. Cf34684_075 Lok.1 etter utgravninger. Cf34684_081 Lok.1 etter utgravninger. Cf34684_082 Grop A143, plan. Cf34684_083 Nedgravning A157 i plan. Cf34684_084 Nedgravning A157 i profil. Cf34684_087 Grop A143, profil. Cf34684_089 Grop A166 i plan Cf34684_091 Grop A183, plan. Cf34684_094 Grop A166 i profil. Cf34684_096 Grop (-er?) A183, profil. Cf34684_097 Grop (-er?) A183, profil. Cf34684_098 Nedgravning A193 i plan Cf34684_099 Nedgravning A193 i profil Cf34684_100 Kokegrop A201, plan Cf34684_101 Nedgravning A210 i plan Cf34684_102 Kokegrop A201, profil. Cf34684_103 Nedgravning A210 i profil. Cf34684_104 Avskrevet A241 i plan. Cf34684_105 Natur - rotvelt A231, plan Cf34684_106 Mulig stolpehull A247 i plan Cf34684_107 Mulig stolpehull A247 i profil Cf34684_108 Kokegrop A258, plan. Cf34684_109 Mulig stolpehull A247 i profil Cf34684_110 Kokegrop A258, profil. Cf34684_111 Grop A278 i plan Cf34684_112 Grop A284, plan Cf34684_113 Kokegrop A294, plan Cf34684_114 Grop A278, profil Cf34684_115 Kokegrop A294, profil Cf34684_118 Avsluttende foto lok. 2, N-del Cf34684_119 Avsluttende foto lok. 2, N-del Cf34684_120 Avsluttende foto lok. 2, S-del Cf34684_124 Utsikt mot nord, tåke og regn Cf34684_130 Rentegnete strukturer, lok. 1 Cf34684_131 Rentegnete strukturer, lok. 2 Saksnr. 2012/4973 Sett Lok. Fotograf Dato mot NNØ 1 HM 15.05.2013 N 1 CCW 15.05.2013 SSV 1 CCW 15.05.2013 SSV 2 CCW 16.05.2013 NNØ 2 HM 16.05.2013 VNV 2 HM 16.05.2013 SSV 2 CCW 16.05.2013 SSV 2 HM 16.05.2013 Ø 2 CCW 16.05.2013 SSV 2 HM 16.05.2013 ØNØ 2 CCW 16.05.2013 SSØ 2 CCW 16.05.2013 SSV 2 HM 21.05.2013 SSV 2 HM 21.05.2013 ØSØ 2 CCW 21.05.2013 ØNØ 2 HM 21.05.2013 SSV 2 CCW 21.05.2013 ØNØ 2 HM 21.05.2013 NØ 2 HM 21.05.2013 NNØ 2 CCW 21.05.2013 NNV 2 HM 21.05.2013 NNV 2 HM 21.05.2013 Ø 2 CCW 22.05.2013 NNV 2 HM 22.05.2013 Ø 2 CCW 22.05.2013 NNV 2 HM 22.05.2013 NNV 2 CCW 22.05.2013 N 2 CCW 22.05.2013 NNV 2 HM 22.05.2013 N 2 CCW 22.05.2013 SSV 2 CCW 22.05.2013 SØ 2 CCW 22.05.2013 S 2 CCW 06.11.2013 N 2 CCW 22.05.2013 1 CCW 2 CCW 49 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 11.6 ANALYSERESULTATER 11.6.1 VEDARTBESTEMMELSE VED HELGE I. HØEG 50 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 51 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 52 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 11.6.2 C14-DATERING VED ÅNGSTRÖMLABORATORIET, UPPSALA 53 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 54 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 55 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 56 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 57 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 58 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 59 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 60 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 11.6.3 MAKROFOSSILANALYSE VED ANNINE MOLTSEN, NOK 61 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 62 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 63 Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune Saksnr. 2012/4973 11.7 ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON - Originaltegninger, A4 (27), A3 (1) 64

Log In

Bosetningsspor fra steinalder, bronsealder og jernalder. Kveldsrud, 143/1, Rønnerud, 144/1, Jevnaker k., Oppland

Bosetningsspor fra steinalder, bronsealder og jernalder. Kveldsrud, 143/1, Rønnerud, 144/1, Jevnaker k., Oppland

Related Papers

RELATED PAPERS