Camilla Cecilie Wenn
University of Oslo, Museum of Cultural History, Department Member
- Archaeology, Ceramics (Archaeology), Latium vetus, Ancient Rome, Hellenistic and Roman Asia Minor, Ancient Greek and Roman Necropoleis, and 47 moreBurial Practices (Archaeology), Death and Burial (Archaeology), Byzantine Archaeology, Greek and Roman Tombs, Archaeology in Turkey, Hierapolis, Pottery (Archaeology), Etruscan Archaeology, Italian Iron Age Archaeology, Viking Age Archaeology, Mortuary archaeology, Burial Customs, Culture, Ritual, Tradition, Etruria and Ancient Italy, Religious Iconography, Religious History, Bronze Works, Ancient Topography, Cultural and Commercial Interdependances of Ancient (European) Civilizations, Iron Age, Early Medieval Times, Roman Archaeology, Settlement archaeology, Archaeological Excavation, Scandinavian Archaeology, Roman Iron Age, Roman Iron Age in Scandinavia, Setesdal, Funerary Archaeology, Viking Studies, Viking Swords, Viking Age Scandinavia, Viking Age Weapons, Vikings in the North Atlantic, Prehistoric Archaeology, Religious and Magical Practices, Material Culture of the Viking age, Viking Age, Vikings, Funerary Practices, Archaeology of death and burial, Roman and Byzantine Asia Minor, Asia Minor, Roman Necropolis, and Early Iron Productionedit
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests: Funerary Archaeology, Byzantine Archaeology, Death and Burial (Archaeology), Burial Practices (Archaeology), Hellenistic and Roman Asia Minor, and 7 moreFunerary Practices, Archaeology of death and burial, Burial Customs, Roman and Byzantine Asia Minor, Roman Archaeology, Medieval Funeral Monuments and Burial Rites of the Byzantine Period, and Byzantine funerary practice
Siden 1957 har italienske forskere drevet arkeologiske undersøkelser i den antikke byen Hierapolis i Lilleasia (figur 1).1 I 2007 ble norske arkeologer og naturvitere invitert til å undersøke en av byens gravplasser, den såkalte... more
Siden 1957 har italienske forskere drevet arkeologiske undersøkelser i den antikke byen Hierapolis i Lilleasia (figur 1).1 I 2007 ble norske arkeologer og naturvitere invitert til å undersøke en av byens gravplasser, den såkalte Nordøst-nekropolen. Det norske forskningsprosjektets primære mål var å foreta en full typologisk dokumentasjon av alle synlige graver og sarkofager på denne gravplassen, deres topografiske utbredelse og organisasjon, dernest
å foreta utgravninger av utvalgte gravbygninger og gravområder for å avdekke nekropolens bruksperioder.
Valget falt på en gruppe med tre bygninger og tre sarkofager i nekropolens øverste del; i tillegg ble det foretatt noen spredte stikkgravninger rundt i gravplassområdet. Dette arbeidet dannet grunnlaget for videre studier, der vi i en sosial sammenheng ønsket å undersøke en bybefolkning i detalj over en lengre periode gjennom studier av gravarkitektur og landskapsoppfatning,
organisasjon, familietilhørighet og entreprenørvirksomhet, rituell handling og praksis, genetiske relasjoner og opphav, paleodemografi, helse og sykdommer, dietter og enkeltpersoners bevegelsesmønstre. For å kunne svare på mange av disse spørsmålene ble det også foretatt bioarkeologiske undersøkelser, som C14-dateringer, osteologi og
DNA- og isotopanalyser. Målet med denne artikkelen er å diskutere hva de foreløpige studiene rundt disse spørsmål kan fortelle oss om liv og død i Hierapolis, sett i en videre lokal og regional kulturkontekst. Gravplassens historie strekker seg fra 1./2. årh. e.Kr. til ca. år 1300,
og fanger opp religionsskiftet i senantikken. Der er derfor naturlig, etter en historisk innledning, å se på hvorledes døden (gjennom gravenes lokalisering, form og innhold) ble behandlet før og etter religionsskiftet, deretter hva skjelettene kan fortelle om livskvalitet og endringer i den
å foreta utgravninger av utvalgte gravbygninger og gravområder for å avdekke nekropolens bruksperioder.
Valget falt på en gruppe med tre bygninger og tre sarkofager i nekropolens øverste del; i tillegg ble det foretatt noen spredte stikkgravninger rundt i gravplassområdet. Dette arbeidet dannet grunnlaget for videre studier, der vi i en sosial sammenheng ønsket å undersøke en bybefolkning i detalj over en lengre periode gjennom studier av gravarkitektur og landskapsoppfatning,
organisasjon, familietilhørighet og entreprenørvirksomhet, rituell handling og praksis, genetiske relasjoner og opphav, paleodemografi, helse og sykdommer, dietter og enkeltpersoners bevegelsesmønstre. For å kunne svare på mange av disse spørsmålene ble det også foretatt bioarkeologiske undersøkelser, som C14-dateringer, osteologi og
DNA- og isotopanalyser. Målet med denne artikkelen er å diskutere hva de foreløpige studiene rundt disse spørsmål kan fortelle oss om liv og død i Hierapolis, sett i en videre lokal og regional kulturkontekst. Gravplassens historie strekker seg fra 1./2. årh. e.Kr. til ca. år 1300,
og fanger opp religionsskiftet i senantikken. Der er derfor naturlig, etter en historisk innledning, å se på hvorledes døden (gjennom gravenes lokalisering, form og innhold) ble behandlet før og etter religionsskiftet, deretter hva skjelettene kan fortelle om livskvalitet og endringer i den
Research Interests:
Research Interests: Archaeology, Classical Archaeology, Pottery (Archaeology), Funerary Archaeology, Osteology, and 13 moreTurkey, Osteoarchaeology, Death and Burial (Archaeology), Burial Practices (Archaeology), Beads, Funerary Practices, Greek and Roman Tombs, Roman Small Finds, Glass Beads, Archaeology of death and burial, Archaeology, Classical archaeology, Greek and Roman history, Greek Colonization (Magna Graecia and Sicily), Material Culture Studies, Funerary Archaeology, Burial Customs, and Hierapolis
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Recent excavations by the Department of Archaeology, Conservation and History (University of Oslo) in Hierapolis, Turkey, have focussed on a grave complex consisting of three house graves and three sarcophagi, all constructed in stone.... more
Recent excavations by the Department of Archaeology, Conservation and History (University of Oslo) in Hierapolis, Turkey, have focussed on a grave complex consisting of three house graves and three sarcophagi, all constructed in stone. Over the course of c. 12 centuries, starting in the late 1st century AD, these graves were used and re-used for burials, leaving behind a complex and challenging situation. The graves in question were constructed as family monuments, where the family would gather to commemorate their dead over many generations, and in which the contents would be reorganised to incorporate an increasing number of individuals. Over time, the ownership of the graves became less clear, and other factors became more significant for the continued use of graves. The result is a complex and challenging archaeological record comprising skeletal remains, objects used in and outside the grave, and the effects of human and natural manipulations of the contents. The paper will briefly outline the archaeological evidence from the graves, proceeding to a discussion of the various processes by which people have used and interacted with the graves and the bodies within over the centuries, using the osteological and other bioarchaeological data, the grave goods, and the epigraphic evidence, but also including the larger context of a society in change, particularly the Christian conversion, and the consequences of natural disasters as backdrops.
Research Interests:
The meeting of old tradition and religion with Christianity has been described and interpreted in different ways. An one end, some see a harsh break, the two sides clashing and Christianity more or less violently overcoming the old ways.... more
The meeting of old tradition and religion with Christianity has been described and interpreted in different ways. An one end, some see a harsh break, the two sides clashing and
Christianity more or less violently overcoming the old ways. At the other end is the idea that, while controversies did occur, there was a gradual change towards new ideas and
practices. In southeastern Norway, the change from traditional pagan Viking graves to Christian graves happened during the 10th and 11th centuries. The graves are usually classified
as pagan or Christian by grave goods or lack thereof, grave type, and/or location. The distinctions are however not always straight forward. The paper will present examples
of graves that do not fit the norm, and discuss how they may partake in a better understanding of the interplay between new and old traditions in a time of change.
Christianity more or less violently overcoming the old ways. At the other end is the idea that, while controversies did occur, there was a gradual change towards new ideas and
practices. In southeastern Norway, the change from traditional pagan Viking graves to Christian graves happened during the 10th and 11th centuries. The graves are usually classified
as pagan or Christian by grave goods or lack thereof, grave type, and/or location. The distinctions are however not always straight forward. The paper will present examples
of graves that do not fit the norm, and discuss how they may partake in a better understanding of the interplay between new and old traditions in a time of change.
Research Interests:
Research Interests:
A Late Viking Age cemetery with 21 graves in Langeid, Aust-Agder County, Norway, will be used as a starting point to discuss cult practices relating to burials in the this period. Ideas that will be explored are how new graves relate to... more
A Late Viking Age cemetery with 21 graves in Langeid, Aust-Agder County, Norway, will be used as a starting point to discuss cult practices relating to burials in the this period. Ideas that will be explored are how new graves relate to older grave monuments and to the landscape and settlement patterns, how and where the treatment of the corps (both inhumation and cremations) may have been performed, and to which degree external and internal features of the graves may indicate how they have been perceived and how people have related to them on a physical level. Further, the choices of grave goods will be used to discuss the kind of afterlife that the living helped prepare the dead for. Secondary burials in four graves may give insights into the importance of burial rituals in a reuse phase.
The cemetery is highly interesting in two particular aspects, which will be contextualised with similar and/or contrasting examples: Firstly, it covers the very last part of pagan burial custom, at a time when surrounding regions had converted, and show mostly Christian burials. The religious shift in society seems to some extent to be reflected in accentuated pagan customs in remote areas. Secondly, there is evidence of fairly systematic reopening and manipulation of the graves not very long after the initial burials, which attest to not only activities relating to the actual burials, but also to a later consciousness of the cemetery and its contents, which can be argued to be ritual in nature, and could be interpreted as continued cultic activity on the site.
The cemetery is highly interesting in two particular aspects, which will be contextualised with similar and/or contrasting examples: Firstly, it covers the very last part of pagan burial custom, at a time when surrounding regions had converted, and show mostly Christian burials. The religious shift in society seems to some extent to be reflected in accentuated pagan customs in remote areas. Secondly, there is evidence of fairly systematic reopening and manipulation of the graves not very long after the initial burials, which attest to not only activities relating to the actual burials, but also to a later consciousness of the cemetery and its contents, which can be argued to be ritual in nature, and could be interpreted as continued cultic activity on the site.
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Det unike Langeidsverdet, sammen med andre arkeologiske undersøkelser i Setesdal, åpner for ny forståelse av vikingtidens siste fase, særlig hva angår kontakten med omverdenen og møtet med kristendommen. Men, sverdet har fremdeles... more
Det unike Langeidsverdet, sammen med andre arkeologiske undersøkelser i Setesdal, åpner for ny forståelse av vikingtidens siste fase, særlig hva angår kontakten med omverdenen og møtet med kristendommen. Men, sverdet har fremdeles hemmeligheter som vi bare så vidt har begynt å nøste opp.
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
In many ancient societies, the re-use of graves as well as of entire necropoleis are very frequent, and usually concern individuals of the same group that originally created the funeral space. However, occasionally such re-use testify to... more
In many ancient societies, the re-use of graves as well as of entire necropoleis are very frequent, and usually concern individuals of the same group that originally created the funeral space. However, occasionally such re-use testify to the arrival of a new group, which shows more or less clearly its identity, and which disturbs or rearranges the funeral space and/or its contents. We would like to address a series of questions relating to how funeral spaces are appropriated by new groups. How is it possible to identify and characterize such new occupation? How do new groups appropriate pre-existing funeral spaces and manifest their identities, compared to that of the original users? How do they manage human remains and cultural vestiges already present in the graves? Are the original contents removed, pushed aside, or left in situ? What individual and collective memories the new uses ascribed to the old tombs and it is an important part of the process of appropriation? In summary, how do new groups negotiate its identity with regard to the identity of the original group? How can we aim at understanding how and why an original funeral space has been appropriated ? We invite scholars to present case studies from a wide chronological and geographical range to serve as the basis for a discussion about the challenges in these issues. We aim to identify various modes in which appropriation can be determined, how it is expressed, and how groups with different identities can be discerned in grave contexts, so as to create a methodological tool kit when working with graves that may have been appropriated by new groups. A variety of sources and disciplines may be included for the discussion, such as archaeological contexts, inscriptions and texts, architecture, anthropological studies, various analyses in sciences, and so forth.
Research Interests:
This study has on the basis of coarse ware from Ficana discussed aspects relating to production and function, changes in production reflecting changes in social organisation, and the role of the settlement in a larger region. The... more
This study has on the basis of coarse ware from Ficana discussed aspects relating to production and function, changes in production reflecting changes in social organisation, and the role of the settlement in a larger region. The material, roughly 3800 sherds of coarse pottery, are from zona 6b at the Latin settlement Ficana, south-west of Rome. The majority dates from ca. 650 to 300 BC, though it covers the period 900 BC to AD 200.
The first section used production methods and use alterations to outline possible intended and actual function of the coarse ware vessels. Production was interpreted as keeping to set requirements, which were not necessarily constant over time, but represented a minimum of what would make most vessels function adequately. Shape, size and surface treatment were found to be the primary concerns outside the basic requirements in adapting vessels to specific purposes.
The second part showed that production became increasingly standardised. The changes are interpreted as part of a process towards greater efficiency, thus alterations in surface treatment are considered to have saved time, not reflecting new uses for the vessels. The largest vessels continued to be made in a less efficient mode, primarily because their size limited the options of production methods.
The transformation of production modes is a process that has been witnessed in much of Etruria and Latium, which helps place the zona 6b material into a larger context. Though pottery producing facilities have not been found at Ficana, it is argued in the third section that many factors, both from the coarse ware and structures in zona 6b, as well as by comparison to other sites, support pottery production at the site, possibly even in zona.
The material shows that Ficana is part of a larger koine in terms of pottery in Latium and Etruria in the respective period. This also indicates some correspondence in aspects such as diet, and possibly social structures. The contact between the settlements must have been considerable, resulting in a development of common standards and ideas, which in this study has been shown to be prevalent over expressions of cultural distinctions.
Through these analyses it has been aimed to demonstrate the value of coarse ware in studies of past societies, and the information obtained supports further studies of such material, instead of a narrow focus on fine wares.
The first section used production methods and use alterations to outline possible intended and actual function of the coarse ware vessels. Production was interpreted as keeping to set requirements, which were not necessarily constant over time, but represented a minimum of what would make most vessels function adequately. Shape, size and surface treatment were found to be the primary concerns outside the basic requirements in adapting vessels to specific purposes.
The second part showed that production became increasingly standardised. The changes are interpreted as part of a process towards greater efficiency, thus alterations in surface treatment are considered to have saved time, not reflecting new uses for the vessels. The largest vessels continued to be made in a less efficient mode, primarily because their size limited the options of production methods.
The transformation of production modes is a process that has been witnessed in much of Etruria and Latium, which helps place the zona 6b material into a larger context. Though pottery producing facilities have not been found at Ficana, it is argued in the third section that many factors, both from the coarse ware and structures in zona 6b, as well as by comparison to other sites, support pottery production at the site, possibly even in zona.
The material shows that Ficana is part of a larger koine in terms of pottery in Latium and Etruria in the respective period. This also indicates some correspondence in aspects such as diet, and possibly social structures. The contact between the settlements must have been considerable, resulting in a development of common standards and ideas, which in this study has been shown to be prevalent over expressions of cultural distinctions.
Through these analyses it has been aimed to demonstrate the value of coarse ware in studies of past societies, and the information obtained supports further studies of such material, instead of a narrow focus on fine wares.
Research Interests:
Utgravningene ble foretatt på grunn av reguleringsplan for Barntjernmoen med formål omregulering til spesialområde – masseuttak. De arkeologiske utgravningene omfattet seks lokaliteter. På lok. 1 ble det undersøkt dyrkningsspor gjennom... more
Utgravningene ble foretatt på grunn av reguleringsplan for Barntjernmoen med formål omregulering til spesialområde – masseuttak. De arkeologiske utgravningene omfattet seks lokaliteter. På lok. 1 ble det undersøkt dyrkningsspor gjennom fire profilsjakter, ti prøvestikk og snitt gjennom fem rydningsrøyser. Pollenanalyser bekrefter jordbruk med bygg og rug, dateringer indikerer senmiddelalder til nyere tid. På lok. 2, 4 og 5 ble til sammen fire fangstgroper eller mulige fangstgroper snittet og dokumentert. C14-dateringene sprikte, fra førromersk jernalder til nyere tid, og deres reelle alder kan derfor diskuteres. På lok. 3 ble det gravd en tjæremile med sju bruksfaser fra høymiddelalder til nyere tid, en underliggende kullgrop fra tidlig middelalder, samt to groper med ukjent funksjon. På lok. 6 ble det undersøkt en tjæremile med to bruksfaser, i senmiddelalder og nyere tid, samt to mulige tenngroper, en grop med ukjent funksjon og en kokegrop fra førromersk jernalder. Tjæremilene ga...
Undersøkelsen ble foretatt med bakgrunn i omregulering av planområdet til leireuttak. Utgravningene omfattet tre lokaliteter. På Solberg nordre, 19/1 (kalt Solberg, ID102419) ble det avdekket et område på ca. 300 m2. her ble det funnet to... more
Undersøkelsen ble foretatt med bakgrunn i omregulering av planområdet til leireuttak. Utgravningene omfattet tre lokaliteter. På Solberg nordre, 19/1 (kalt Solberg, ID102419) ble det avdekket et område på ca. 300 m2. her ble det funnet to kokegroper, hvorav den ene ble datert til folkevandringstid. Det var to lokaliteter på Rustad 112/1,2. Feltet benevnt Rustad I (ID90484) omfattet ca. 160 m2. Her ble det funnet en kokegrop og en trolig bunn av kokegrop eller ildsted. Kokegropen ble datert til overgangen yngre romertid-folkevandringstid. På feltet Rustad II (ID90481) ble det funnet 15 kokegroper, åtte groper, en grøft, to stolpehull og ett dyrkningslag. Kokegropene ble datert til yngre romertid-folkevandringstid. I tillegg kommer en datering fra Akershus fylkeskommunes registrering til bronsealder. En grop med to jerngjenstander med ukjent funksjon (C57516/1-2) og brente bein (C57516/5) fikk datering til folkevandringstid, mens en annen grop fikk en trolig feilaktig datering til mel...
I juni 2013 ble det undersøkt bosetningsspor Holen, 136/25. Til sammen ble ca. 3350 m2 flateavdekket på den midtre og østlige delen av et forholdsvis plant platå med spettet sandundergrunn. I tillegg til hovedfeltet ble det åpnet et... more
I juni 2013 ble det undersøkt bosetningsspor Holen, 136/25. Til sammen ble ca. 3350 m2 flateavdekket på den midtre og østlige delen av et forholdsvis plant platå med spettet sandundergrunn. I tillegg til hovedfeltet ble det åpnet et mindre felt i vest. Det ble funnet 163 forhistoriske anlegg, hvorav flesteparten var stolpe- eller staurhull. Det fremkom også flere groper, samt enkelte kokegroper, ildsteder og en mulig ovn, og et dyrkningslag. De mange stolpehullene skal trolig tolkes som gjerder eller hesjer, da det ikke ble identifisert sikre hus. De sporadiske dateringene tyder på at det ikke har vært fast bosetning på høyden før tidligst i vikingtid, men at den har vært jevnlig besøkt. Trolig har den lettdrenerte undergrunnen gitt gode vekstforhold for dyrkning, alternativt for dyrefor. Det ble utført 20 radiologiske dateringer på kull. Dateringene viste sporadisk aktivitet fra mesolitikum og fremover, men først i vikingtid-middelalder ble det en intensivering av aktiviteten på lo...
I perioden 14.6.-19.8.2011 gjennomførte Kulturhistorisk museum utgravning av seks forhistoriske lokaliteter på Langeid i Bygland kommune i forbindelse med . Utgravningene viste kort oppsummert bosetningsspor fra steinalder, primært... more
I perioden 14.6.-19.8.2011 gjennomførte Kulturhistorisk museum utgravning av seks forhistoriske lokaliteter på Langeid i Bygland kommune i forbindelse med . Utgravningene viste kort oppsummert bosetningsspor fra steinalder, primært mellommesolitikum, videre sporadiske spor av aktivitet frem til førromersk jernalder, da området synes å ha blitt dyrket opp og man har begynt å anlegge kokegroper. I romertid, og særlig yngre romertid, var det stor aktivitet, særlig i form av kokegroper, men det ble også påvist jernbearbeiding, dyrkingsspor og spor av husdyrhold. Det er sannsynlig at det har ligget en bosetning nær lokalitetene. Disse aktivitetene synes å forsvinne litt inn i folkevandringstid, selv om akkumulasjon av dyrkingslag tyder på fortsatt jordbruk, og det anlegges en grop med ukjent funksjon i merovingertid. I sen vikingtid anlegges et gravfelt med 18-21 flatmarksgraver, mange av dem velutstyrte. Gravfeltet har trolig vært i bruk fra 900-tallet til midt- eller sent 1000-tall. Se...
Undersøkelsene på Bratsberg/Sivert Urnes veg ble utført i løpet av fem uker i september-oktober 2010, som følge av omregulering av planområdet til boligformål. Av 12 lokaliteter av varierende størrelse som var lagt opp i prosjektplanen,... more
Undersøkelsene på Bratsberg/Sivert Urnes veg ble utført i løpet av fem uker i september-oktober 2010, som følge av omregulering av planområdet til boligformål. Av 12 lokaliteter av varierende størrelse som var lagt opp i prosjektplanen, ble kun de to mest funnrike undersøkt, da potensialet her ble ansett for størst. Det ble avdekket 239 mulige strukturer med dateringer fra neolitikum til folkevandringstid. Strukturene fordelte seg på 86 stolpehull, 26 kokegroper, 92 groper, 8 grøfter/renner, 2 dyrkningslag og 2 kulturlag, samt 23 strukturer som ble avskrevet. Seks stolpehull på lok. 4 er tolket som et hus, mens 16 staurhull på rad er tolket som et gjerde. Et tykt kulturlag med groper og renner antas å ha vært et produksjonsområde, men det ble ikke avklart hva slags produksjon det er snakk om. De to lokalitetene bør ses i sammenheng, og viste rikelige og varierte aktivitetsspor, men ingen tegn på et gårdstun eller liknende. Det ble til sammen utført 25 radiologiske dateringer. To sto...
I juni 2015 utførte Kulturhistorisk museum undersøkelse av deler av en hulvei/veifar i Øye, Vang kommune. Undersøkelsen ble foretatt ved rydding av vegetasjon, innmåling og foto, samt ved å legge fire snitt gjennom forskjellige deler av... more
I juni 2015 utførte Kulturhistorisk museum undersøkelse av deler av en hulvei/veifar i Øye, Vang kommune. Undersøkelsen ble foretatt ved rydding av vegetasjon, innmåling og foto, samt ved å legge fire snitt gjennom forskjellige deler av veifaret. Videre ble det omkringliggende terrenget gått over for om mulig å finne alternative veifar. Det ble oppdaget et sikkert alternativt veifar, og flere andre mulige alternative spor. Snittene gjennom dagens sti og det alternative veifaret viste tydelige hulveitrekk i de brattere områdene, mens det på flatene kun var synlig svake stier. Det var ikke mulig å gjøre sikre dateringer på veiløpene, men det antas på bakgrunn av sammenlikning med andre hulveier at veifarene kan stamme fra middelalder. Prosjektleder: Bernt Rundberge
I mai 2013 ble det undersøkt bosetningsspor på gårdene Rønnerud, 144/1 (lok. 1), og Kveldsrud, 143/1 (lok. 2). Til sammen ble ca. 390 m2 flateavdekket langs vestsiden av E16, i et område med sandig silt og mye stein i undergrunnen. Lok. 1... more
I mai 2013 ble det undersøkt bosetningsspor på gårdene Rønnerud, 144/1 (lok. 1), og Kveldsrud, 143/1 (lok. 2). Til sammen ble ca. 390 m2 flateavdekket langs vestsiden av E16, i et område med sandig silt og mye stein i undergrunnen. Lok. 1 lå lengst sør, og hadde den tetteste konsentrasjonen av kulturminner, inkludert tre kokegroper, ni groper, en grøft og ett lag. På lok. 2 , som var om lag dobbelt så stor i areal, ble det funnet fem kokegroper, ti groper og ett mulig stolpehull. Det ble utført 13 radiologiske dateringer på kull, med resultater fra neolitikum til senmiddelalder. På begge lokaliteter synes det å ha vært mest aktivitet i jernalder, men dateringene er for spredte til å kunne påvise sikre perioder med jevn aktivitet. Tre analyserte makrofossilprøver gav få resultater utover trekull. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn. Anlegg og dateringer tyder på at de to lokalitetene har vært besøkt sporadisk over lang tid, men det dreier seg trolig om utkantområder, og de kan ikk...
Utgravningen ble foretatt som følge av oppføring av bolig i tiltaksområdet. Et område på ca. 330 m2 ble flateavdekket, og det ble funnet kokegroper, groper, stolpehull, kulturlag/mødding og et mulig dyrkningslag. Tidsmessig spente... more
Utgravningen ble foretatt som følge av oppføring av bolig i tiltaksområdet. Et område på ca. 330 m2 ble flateavdekket, og det ble funnet kokegroper, groper, stolpehull, kulturlag/mødding og et mulig dyrkningslag. Tidsmessig spente aktivitetene fra yngre bronsealder til vikingtid, men med tyngdepunkt i eldre jernalder. Kulturlaget fra romertid var innholdsrikt, både i form av gjenstandsfunn og avfallsmateriale fra matlaging, produksjon med mer. Trolig har et naturlig søkk i terrenget blitt brukt til avfallshaug for et nærliggende gårdsanlegg. De andre strukturene som ble avdekket var eldre eller yngre enn kulturlaget, men også disse kan trolig ses i sammenheng med nærliggende bosetning, kanskje også gravfeltet som lå like ved lokaliteten. Gjenstandsfunnene fra utgravningen består av noe jernfragmenter, mye fragmentert keramikk, bryner og ildslagningsstein, slagg, brent leire, brente bein samt diverse prøver (kull, makrofossil, jordmikromorfologi, pollen). Prosjektleder: Grethe B. Buk...
Den arkeologiske undersøkelsen på Brøter ble foretatt i perioden 12.-23.5.2014 i forbindelse med tilrettelegging for boligutvikling i utkanten av Lillestrøm. Det ble hovedsakelig funnet kokegroper, hvorav de fleste er datert til eldre og... more
Den arkeologiske undersøkelsen på Brøter ble foretatt i perioden 12.-23.5.2014 i forbindelse med tilrettelegging for boligutvikling i utkanten av Lillestrøm. Det ble hovedsakelig funnet kokegroper, hvorav de fleste er datert til eldre og yngre romertid, men med minst én fra førromersk jernalder. Videre ble en branngrav fra førromersk jernalder, som hadde fremkommet ved Akershus fylkeskommunes registrering gjenfunnet og totalgravd. De åtte radiologiske dateringene fra utgravningen av lokaliteten kan sammen med fylkeskommunens dateringer tyde på tre distinkte, mer intensive bruksfaser i hhv. førromersk jernalder (trolig innen ca. 170-40 f.Kr.), eldre romertid (trolig innen 30-215 e.Kr.) og yngre romertid (trolig innen 235-385 e.Kr.), men dateringene har så pass langt tidsspenn at det alternativt også kan dreie seg om kontinuerlig, men ikke hyppig bruk. I førromersk jernalder var den sørlige delen av lokaliteten i bruk, mens aktiviteten synes å ha flyttet seg nordover i romertid. Kokeg...
I perioden 14.6.-19.8.2011 gjennomførte Kulturhistorisk museum utgravning av seks forhistoriske lokaliteter på Langeid i Bygland kommune i forbindelse med reguleringsplan for ny rv. 9 Krokå-Langeid. Utgravningene viste kort oppsummert... more
I perioden 14.6.-19.8.2011 gjennomførte Kulturhistorisk museum utgravning av seks forhistoriske lokaliteter på Langeid i Bygland kommune i forbindelse med reguleringsplan for ny rv. 9 Krokå-Langeid. Utgravningene viste kort oppsummert bosetningsspor fra steinalder, primært mellommesolitikum, videre sporadiske spor av aktivitet frem til førromersk jernalder, da området synes å ha blitt dyrket opp og man har begynt å anlegge kokegroper. I romertid, og særlig yngre romertid, var det stor aktivitet, særlig i form av kokegroper, men det ble også påvist jernbearbeiding, dyrkingsspor og spor av husdyrhold. Det er sannsynlig at det har ligget en bosetning nær lokalitetene. Disse aktivitetene synes å forsvinne litt inn i folkevandringstid, selv om akkumulasjon av dyrkingslag tyder på fortsatt jordbruk, og det anlegges en grop med ukjent funksjon i merovingertid. I sen vikingtid anlegges et gravfelt med 18-21 flatmarksgraver, mange av dem velutstyrte. Gravfeltet har trolig vært i bruk fra 900...
Utgravningen ble foretatt som ledd i anleggelsen av nytt Østfoldsykehus. På tre lokaliteter ble det undersøkt åtte hulveier (V1-V8) gjennom seks profilsnitt (profil A-F). Tre av veifarene (V1-V3) hadde en stratigrafi som tydet på flere... more
Utgravningen ble foretatt som ledd i anleggelsen av nytt Østfoldsykehus. På tre lokaliteter ble det undersøkt åtte hulveier (V1-V8) gjennom seks profilsnitt (profil A-F). Tre av veifarene (V1-V3) hadde en stratigrafi som tydet på flere faser; seks dateringer fra disse tyder på bruk i høy- og senmiddelalder. De øvrige fem hulveiene hadde enkel stratigrafi, og foreslås å være yngre enn V1-V3. Både terreng og bruksintensitet antas å ha hatt betydning for lagene i hulveiene. Hulveiene er trolig del av et større veianlegg mellom Visterflo og Vestvannet. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn under undersøkelsen. Det katalogiserte materialet består av kullprøver. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas
I oktober 2013 ble det undersøkt en registrert gravhaug id161053 rett nord for Andebu sykehjem, i umiddelbar nærhet til det delvis undersøkte gravfeltet id42127. Haugen viste seg å være en naturlig bergknaus, dekket av en kappe med jord... more
I oktober 2013 ble det undersøkt en registrert gravhaug id161053 rett nord for Andebu sykehjem, i umiddelbar nærhet til det delvis undersøkte gravfeltet id42127. Haugen viste seg å være en naturlig bergknaus, dekket av en kappe med jord og frostsprengt og erodert stein, og det ble ikke funnet spor etter gravleggelser. Prosjektleder: Ole Christian Lønaa
I mai og juni 2012 ble det undersøkt bosetningsspor og hulvei på gårdene Østre Nitberg, 33/31, og Vestre Nitberg, 34/17. Til sammen ble ca. 3350 m2 flateavdekket på de sørvendte leirjordene med utsikt mot Nitelva, fordelt på ni områder av... more
I mai og juni 2012 ble det undersøkt bosetningsspor og hulvei på gårdene Østre Nitberg, 33/31, og Vestre Nitberg, 34/17. Til sammen ble ca. 3350 m2 flateavdekket på de sørvendte leirjordene med utsikt mot Nitelva, fordelt på ni områder av varierende størrelse, tilhørende tre hovedlokaliteter. Lok. 1 lå på toppen av åsen, og hadde den største konsentrasjonen av kulturminner. De 88 anleggene inkluderte stolpehull, groper og kokegroper, i tillegg til en mulig smiegrop. En tydelig stolpekonsentrasjon indikerer at det har stått et hus på lokaliteten, trolig et treskipet langhus, men det var dessverre ikke mulig å skille ut klare stolpepar. En sjakt ble lagt fra lok. 1 og ned den sørlige skråningen, der det ble dokumentert tykke dyrkningslag. På lok. 2 og 3 ble det funnet et begrenset antall kulturminner, 26 anlegg, primært kokegroper og groper, samt dyrkningslag og/eller avsatte lag. Hulveien ble undersøkt gjennom to snitt, men var ikke mulig å datere gjennom kull eller funn. Hulveien lå...
På Ringsby, 77/2, ble det i juli 2013 undersøkt en skadet fangstgrop for å sikre vitenskapelig informasjon. Fangstgropen ble dokumentert med foto og tegning i plan og profil, og snittet maskinelt. I bunnen av fangstgropen ble det funnet... more
På Ringsby, 77/2, ble det i juli 2013 undersøkt en skadet fangstgrop for å sikre vitenskapelig informasjon. Fangstgropen ble dokumentert med foto og tegning i plan og profil, og snittet maskinelt. I bunnen av fangstgropen ble det funnet rester av en trekasse, som ble datert til senmiddelalder. Gammel markoverflate ble datert til overgangen senmiddelalder-nyere tid. Det ble utført tre vedartanalyser og to C14-dateringer fra prosjektet. Prosjektleder: Bjarne Gaut
Some cases of grave reopening are easy to detect, as with large plundering holes in great mounds such as the famous case of Oseberg in Norway (see e.g. Bill and Daly 2012), but on other occasions the phenomenon is observed only through... more
Some cases of grave reopening are easy to detect, as with large plundering holes in great mounds such as the famous case of Oseberg in Norway (see e.g. Bill and Daly 2012), but on other occasions the phenomenon is observed only through carefully piecing together the various data from an excavation. During the 2011 excavation of 21 Viking Age pit graves in the Setesdal Valley in south-central Norway, one grave was found to have a visible intrusive cut at the surface, and the excavation and the post-excavation analyses further supported the interpretation that this grave had indeed been reopened in the past. However, a number of other graves also showed irregular traits in certain aspects, although they were not recognised as reopened graves during excavation. Even though preservation was generally poor, the post-excavation work has revealed large amounts of new information about the graves, and the people and objects buried in them, and not least about the treatment of the graves at a later stage. One indication was the fairly systematic destruction of swords in the graves. Another lay in the correspondence between “empty” areas in graves and diverging stratigraphy. Initially appearing to be a one-off occurrence, the reopening of graves might actually have been fairly common. This paper will give a short presentation of the cemetery at Langeid, followed by the possible evidence of reopened graves, as well as comparison with other reopened graves. The discussion focuses partly on the validity of the interpretations of reopening evidence, and partly on the possible motives for the re-entering of graves
Utgravningen ble gjennomført i mai-juni 2014 i forbindelse med realisering av reguleringsplan forgang- og sykkelveg mellom Hausåker og Kvåle. Utgravningsområdet lå i dyrket mark, relativt sentralt og med flere gravhauger og... more
Utgravningen ble gjennomført i mai-juni 2014 i forbindelse med realisering av reguleringsplan forgang- og sykkelveg mellom Hausåker og Kvåle. Utgravningsområdet lå i dyrket mark, relativt sentralt og med flere gravhauger og middelalderkirker i nærmiljøet. Ved utgravningen ble det undersøkt kokegroper fra eldre jernalder, hovedsakelig yngre romertid, en slaggrop fra en jernvinneovn av fase I (trolig Eg-typen), fra sen førromersk jernalder, og diverse dyrkningslag, rydningsrøyser under markoverflaten og ardspor, med bruksfaser i romertid og vikingtid. Funnmaterialet omfatter en jerngjenstand og slagg, i tillegg til naturvitenskapelige prøver. Det ble utført åtte radiologiske dateringer. Bjørk var det vanligste treslaget i kullprøvene, ellers ble det funnet furu og selje. Pollenanalyse av dyrkningslag og røyser gav ikke resultater. Metallurgiske analyser viser at slagget fra slaggropen er typisk for produksjonen i eldre jernalder, og i sammensetning hører slagget til en større geografi...
I forbindelse med reguleringsplan for ny rv. 9 Krokå-Langeid ble det i perioden 14.6.-19.8.2011 undersøkt seks lokaliteter på Langeid i Bygland kommune. Denne delen av rapporten omhandler de 18 sikre og 3 mulige flatmarksgravene, samt én... more
I forbindelse med reguleringsplan for ny rv. 9 Krokå-Langeid ble det i perioden 14.6.-19.8.2011 undersøkt seks lokaliteter på Langeid i Bygland kommune. Denne delen av rapporten omhandler de 18 sikre og 3 mulige flatmarksgravene, samt én fotgrøft, som fremkom på id136686. Rapportens Del I omhandler de øvrige fem lokalitetene, inkludert ytterligere én fotgrøft på id137398 som tidvis vil diskuteres i Del II, samt andre kulturminner på id136686. Alle vedlegg er samlet i rapportens Del III. De to fotgrøftene fra nå bortpløyde gravhauger kan ikke dateres med sikkerhet. Elleve graver kan på bakgrunn av gjenstandsfunn dateres til sen vikingtid, etter 900 e.Kr. De øvrige gravene antas å tilhøre samme periode, men inneholder ikke godt daterbare gjenstandsfunn. Gravene viser en god del variasjon i gravskikk og gravgods innen et samfunn av trolig begrenset størrelse, innen en forholdsvis kort tidsperiode. Gravtyper og gjenstandsfunn kan tyde på en viss sosial stratifisering. Handelsutstyr og i...
Utgravningen ble gjennomført som del av reguleringsplan for Hafjell skianlegg. Planområdet omfattet et kupert landskap med sandige morenerygger omgitt av myrlendt terreng. Store dreneringsgrøfter skar det lavereliggende landskapet og det... more
Utgravningen ble gjennomført som del av reguleringsplan for Hafjell skianlegg. Planområdet omfattet et kupert landskap med sandige morenerygger omgitt av myrlendt terreng. Store dreneringsgrøfter skar det lavereliggende landskapet og det gikk skiløyper gjennom området. Jernvinneanleggene ble avtorvet med gravemaskin, og strukturene ble fotografert og innmålt. Deretter ble det meste gravd for hånd, med unntak av kullgroper og enkelte andre strukturer og lag, som ble snittet med gravemaskin.Det ble undersøkt tre jernvinneanlegg, tre frittliggende kullgroper og én nedgravning, opprinnelig registrert som fangstgrop. Nedgravningen har trolig aldri vært tatt i bruk, og har trolig blitt oppgitt i anleggsfasen på grunn av mye stein i undergrunnen. Den kan ha vært intendert for fangst eller kullproduksjon. Id151880 og id102394 var forholdsvis like jernvinneanlegg med integrerte kullgroper. Anleggene hadde sentrale ovnsområder med malmlag, kullag og slagghauger fordelt omkring. Ovnene hadde s...
Fire gravrøyser på Årostoppen i Asker kommune ble undersøkt 31.10.17. Gravrøysene ble digitalt innmålt, fotografert og beskrevet, og det ble lagt særlig vekt på skader og omfang av disse. Det ble ikke observert forstyrrete gravlegginger,... more
Fire gravrøyser på Årostoppen i Asker kommune ble undersøkt 31.10.17. Gravrøysene ble digitalt innmålt, fotografert og beskrevet, og det ble lagt særlig vekt på skader og omfang av disse. Det ble ikke observert forstyrrete gravlegginger, og det ble ikke gjort funn av forhistoriske gjenstander, verken visuelt eller med metalldetektor. Det er således intet nytt grunnlag for å datere røysene. Jf. prosjektnotatet var hovedformålet å vurdere hva som burde gjøres for å ivareta røysene og minske de skadete områdene. For røys 1 vurderes det at det ikke er nødvendig med inngrep. Røys 3 og 4 var vanskelige å definere på grunn av tett undergrunnsvegetasjon, men Akershus fylkeskommunes registrering tyder på at disse røysene er utflytende, og det er mulig røysene burde rekonstrueres noe. Hva angår røys 2, synes det ikke å være noe poeng å gjenfylle masseuttaket i toppen, da steinene for lengst er fjernet, og det ville være en svært omfattende jobb å fylle opp forsenkningen. Videre er det uklart ...
I forbindelse med reguleringsplan for ny rv. 9 Sandnes-Harstadberget ble det i perioden 16.9.-24.10.2014 undersøkt seks lokaliteter på Kveste og Sandnes i Valle kommune. Den første delen av rapporten omhandler de fire lokalitetene på... more
I forbindelse med reguleringsplan for ny rv. 9 Sandnes-Harstadberget ble det i perioden 16.9.-24.10.2014 undersøkt seks lokaliteter på Kveste og Sandnes i Valle kommune. Den første delen av rapporten omhandler de fire lokalitetene på Kveste, samt generelle beskrivelser og overordnete tolkninger. Rapportens Del II omhandler de to lokalitetene på Sandnes. Alle vedlegg er samlet i rapportens Del IIIA (lister og oversikter) og IIIB (analyserapporter, medieoppslag, arkivert dokumentasjon). Hovedfunnene på Kvestelokalitetene var én grav fra romertid-folkevandringstid, kokegroper, nedgravninger, ardspor og dyrkningslag med kronologisk spredning fra overgangen bronsealder/førromersk jernalder frem til senmiddelalder. På Sandnes ble det undersøkt rester av to gravhauger med faser i bronsealder og yngre jernalder, to tun med til sammen seks hus, dyrkningsspor og kokegroper fra vikingtid, samt spredte bosetningsspor fra mesolitikum og jernalder. Kveste 2-4 lå tett opp til rv. 9 i øst, mens Kve...
Research Interests:
Introduction In the transitional phase between the Viking Age and Middle Ages, a radical reorganisation of the economy took place, with an increase in the extraction of raw material and bulk goods directed towards long-distance trade,... more
Introduction In the transitional phase between the Viking Age and Middle Ages, a radical reorganisation of the economy took place, with an increase in the extraction of raw material and bulk goods directed towards long-distance trade, leading to stronger economic integration between remote rural areas and central markets. The importance of including commodity exchange and bulk goods to gain a more comprehensive understanding of the Viking and medieval economy has been increasingly emphasised (Skre 2007). Studies of the intensified extraction of resources like fish and grain have presented new perspectives on how North Atlantic communities reorganised their economic activity towards long-range market trade, with new economic relationships between ‘peripheries’ and ‘cores’ emerging during the eleventh century (Barrett 1997; Barrett et al. 2000; Simpson et al. 2005). An orientation towards large-scale trade systems with utilitarian products can also be discerned in Norway, where archae...
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
This study has on the basis of coarse ware from Ficana discussed aspects relating to production and function, changes in production reflecting changes in social organisation, and the role of the settlement in a larger region. The... more
This study has on the basis of coarse ware from Ficana discussed aspects relating to production and function, changes in production reflecting changes in social organisation, and the role of the settlement in a larger region. The material, roughly 3800 sherds of coarse pottery, are from zona 6b at the Latin settlement Ficana, south-west of Rome. The majority dates from ca. 650 to 300 BC, though it covers the period 900 BC to AD 200. The first section used production methods and use alterations to outline possible intended and actual function of the coarse ware vessels. Production was interpreted as keeping to set requirements, which were not necessarily constant over time, but represented a minimum of what would make most vessels function adequately. Shape, size and surface treatment were found to be the primary concerns outside the basic requirements in adapting vessels to specific purposes. The second part showed that production became increasingly standardised. The changes are interpreted as part of a process towards greater efficiency, thus alterations in surface treatment are considered to have saved time, not reflecting new uses for the vessels. The largest vessels continued to be made in a less efficient mode, primarily because their size limited the options of production methods. The transformation of production modes is a process that has been witnessed in much of Etruria and Latium, which helps place the zona 6b material into a larger context. Though pottery producing facilities have not been found at Ficana, it is argued in the third section that many factors, both from the coarse ware and structures in zona 6b, as well as by comparison to other sites, support pottery production at the site, possibly even in zona. The material shows that Ficana is part of a larger koine in terms of pottery in Latium and Etruria in the respective period. This also indicates some correspondence in aspects such as diet, and possibly social structures. The contact between the settlements must have been considerable, resulting in a development of common standards and ideas, which in this study has been shown to be prevalent over expressions of cultural distinctions. Through these analyses it has been aimed to demonstrate the value of coarse ware in studies of past societies, and the information obtained supports further studies of such material, instead of a narrow focus on fine wares.
Research Interests:
Abstract Using strontium isotope analysis, we investigated the mobility of Roman (1st to 7th century AD) and Byzantine (9th–13th century AD) individuals buried at the UNESCO World Heritage site of Hierapolis, Turkey. Results from Roman... more
Abstract Using strontium isotope analysis, we investigated the mobility of Roman (1st to 7th century AD) and Byzantine (9th–13th century AD) individuals buried at the UNESCO World Heritage site of Hierapolis, Turkey. Results from Roman and Byzantine individuals show that while the majority of the population interred at this site have local strontium isotope values, there are some individuals with values outside the local range, which we identify as migrants. This conclusion agrees in particular with the known history of pilgrimage at Hierapolis in the Byzantine period (as defined above) and with the archaeological evidence of pilgrim badges associated with human burials unearthed from recent excavations. In addition, we present the first map of bioavailable strontium in southwestern Turkey.