Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Skip to main content

Henrike Kiesewetter

Life and Death at Hierapolis. Norwegian excavations in a Hellenistic–Roman–Byzantine town in Asia Minor From 2007 to 2015 the University of Oslo, invited by The Italian Archaeological Mission at Hierapolis in Phrygia, conducted... more
Life and Death at Hierapolis. Norwegian excavations in a Hellenistic–Roman–Byzantine town in Asia Minor From 2007 to 2015 the University of Oslo, invited by The Italian Archaeological Mission at Hierapolis in Phrygia, conducted archaeological research in the North-East Necropolis at Hierapolis. The aim of the project was to document all visible tombs and sarcophagi of the necropolis and excavate selected tomb areas and tombs. The research, including osteological, DNA- and isotope-analyses, investigated the life of the inhabitants over a long period of time (ca. 100–1300 A.C.) with reference to tomb architecture, landscape perception, organization, entrepreneurship, ritual practices, genetic relations and origins, demography, health, sickness, diets, and individual movement patterns. Many of the aims are answered in the article, here shall only be mentioned two important discoveries: cremation has been documented as late as the 5th/6th centuries A.C., in periods of crisis perhaps use...
Pregnancy complications are poorly represented in the archeological record, despite their importance in contemporary and ancient societies. While excavating a Byzantine cemetery in Troy, we discovered calcified abscesses among a woman's... more
Pregnancy complications are poorly represented in the archeological record, despite their importance in contemporary and ancient societies. While excavating a Byzantine cemetery in Troy, we discovered calcified abscesses among a woman's remains. Scanning electron microscopy of the tissue revealed 'ghost cells', resulting from dystrophic calcification, which preserved ancient maternal, fetal and bacterial DNA of a severe infection, likely chorioamnionitis. Gardnerella vaginalis and Staphylococcus saprophyticus dominated the abscesses. Phylogenomic analyses of ancient, historical, and contemporary data showed that G. vaginalis Troy fell within contemporary genetic diversity, whereas S. saprophyticus Troy belongs to a lineage that does not appear to be commonly associated with human disease today. We speculate that the ecology of S. saprophyticus infection may have differed in the ancient world as a result of close contacts between humans and domesticated animals. These results highlight the complex and dynamic interactions with our microbial milieu that underlie severe maternal infections.
Siden 1957 har italienske forskere drevet arkeologiske undersøkelser i den antikke byen Hierapolis i Lilleasia (figur 1).1 I 2007 ble norske arkeologer og naturvitere invitert til å undersøke en av byens gravplasser, den såkalte... more
Siden 1957 har italienske forskere drevet arkeologiske undersøkelser i den antikke byen Hierapolis i Lilleasia (figur 1).1 I 2007 ble norske arkeologer og naturvitere invitert til å undersøke en av byens gravplasser, den såkalte Nordøst-nekropolen. Det norske forskningsprosjektets primære mål var å foreta en full typologisk dokumentasjon av alle synlige graver og sarkofager på denne gravplassen, deres topografiske utbredelse og organisasjon, dernest
å foreta utgravninger av utvalgte gravbygninger og gravområder for å avdekke nekropolens bruksperioder.

Valget falt på en gruppe med tre bygninger og tre sarkofager i nekropolens øverste del; i tillegg ble det foretatt noen spredte stikkgravninger rundt i gravplassområdet. Dette arbeidet dannet grunnlaget for videre studier, der vi i en sosial sammenheng ønsket å undersøke en bybefolkning i detalj over en lengre periode gjennom studier av gravarkitektur og landskapsoppfatning,
organisasjon, familietilhørighet og entreprenørvirksomhet, rituell handling og praksis, genetiske relasjoner og opphav, paleodemografi, helse og sykdommer, dietter og enkeltpersoners bevegelsesmønstre. For å kunne svare på mange av disse spørsmålene ble det også foretatt bioarkeologiske undersøkelser, som C14-dateringer, osteologi og
DNA- og isotopanalyser. Målet med denne artikkelen er å diskutere hva de foreløpige studiene rundt disse spørsmål kan fortelle oss om liv og død i Hierapolis, sett i en videre lokal og regional kulturkontekst. Gravplassens historie strekker seg fra 1./2. årh. e.Kr. til ca. år 1300,
og fanger opp religionsskiftet i senantikken. Der er derfor naturlig, etter en historisk innledning, å se på hvorledes døden (gjennom gravenes lokalisering, form og innhold) ble behandlet før og etter religionsskiftet, deretter hva skjelettene kan fortelle om livskvalitet og endringer i den