RAPPORT
ARKEOLOGISK UTGRAVNING
BOSETNINGSSPOR FRA
STEINALDER, BRONSEALDER OG
JERNALDER
KVELDSRUD, 143/1,
KULTURHISTORISK
MUSEUM
UNIVERSITETET I OSLO
FORNMINNESEKSJONEN
Postboks 6762,
St. Olavs Plass
0130 Oslo
FORNMINNESEKSJONE
RØNNERUD, 144/1,
JEVNAKER K., OPPLAND
UTGRAVNINGSLEDER: CAMILLA C. WENN
PROSJEKTLEDER: OLE CHRISTIAN LØNAAS
Oslo 2013
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
KULTURHISTORISK
MUSEUM
UNIVERSITETET
I OSLO
Gårds-/ bruksnavn
Kveldsrud
Rønnerud
Kommune
Jevnaker
G.nr./ b.nr.
143/1
144/1
Fylke
Oppland
Saksnavn
GS-veg, Toso-Prestmoen
Kulturminnetype
Bosetningsspor
Saksnummer (KHM)
2012/4973
Tiltakshaver
Statens vegvesen, Region øst
Prosjektkode
220175
ØK-kart
CL053-5-3
Tidsrom for utgravning
A-nr.
2013/56
M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum
UTM sone/ Euref89 32V: N: 6680055,
Ø: 578913; N: 6679736, Ø: 578871
C.nr.
C58875-6
ID nr. (Askeladden)
Id140309, id 140312
Negativnr. (KHM)
Cf34684
Rapport ved:
Dato:
Camilla Cecilie Wenn
19.11.2013
Saksbehandler:
Prosjektleder:
J.H. Larsen/K. Loftsgarden
O.C. Lønaas
6.-22.5.2013
SAMMENDRAG
I mai 2013 ble det undersøkt bosetningsspor på gårdene Rønnerud, 144/1 (lok. 1), og
Kveldsrud, 143/1 (lok. 2). Til sammen ble ca. 390 m2 flateavdekket langs vestsiden av
E16, i et område med sandig silt og mye stein i undergrunnen. Lok. 1 lå lengst sør, og
hadde den tetteste konsentrasjonen av kulturminner, inkludert tre kokegroper, ni groper,
en grøft og ett lag. På lok. 2 , som var om lag dobbelt så stor i areal, ble det funnet fem
kokegroper, ti groper og ett mulig stolpehull. Det ble utført 13 radiologiske dateringer på
kull, med resultater fra neolitikum til senmiddelalder. På begge lokaliteter synes det å ha
vært mest aktivitet i jernalder, men dateringene er for spredte til å kunne påvise sikre
perioder med jevn aktivitet. Tre analyserte makrofossilprøver gav få resultater utover
trekull. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn. Anlegg og dateringer tyder på at de to
lokalitetene har vært besøkt sporadisk over lang tid, men det dreier seg trolig om
utkantområder, og de kan ikke knyttes sikkert til andre kjente kulturminner.
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
2
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
INNHOLD
TABELLISTE ............................................................................................................................................... 4
FIGURLISTE............................................................................................................................................... 4
1
BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ................................................................................................. 5
2
DELTAGERE, TIDSROM .................................................................................................................... 5
3
BESØK OG FORMIDLING .................................................................................................................. 7
4
LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER ........................................................................................... 7
5
PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET ......................................................... 9
5.1
5.2
5.3
5.4
6
PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER......................................................................................................9
UTGRAVNINGSMETODE ...........................................................................................................................9
UTGRAVNINGENS FORLØP ......................................................................................................................10
KILDEKRITISKE PROBLEMER .....................................................................................................................11
UTGRAVNINGSRESULTATER .......................................................................................................... 13
6.1 LOK. 1: STRUKTURER OG KONTEKSTER ......................................................................................................13
6.1.1
Kokegroper og relaterte strukturer ........................................................................................14
6.1.2
Groper ....................................................................................................................................16
6.1.3
Andre anlegg..........................................................................................................................16
6.2 LOK. 2: STRUKTURER OG KONTEKSTER ......................................................................................................18
6.2.1
Kokegroper.............................................................................................................................20
6.2.2
Groper ....................................................................................................................................20
6.2.3
Andre strukturer ....................................................................................................................20
7
NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER ........................................................................... 30
7.1
7.2
7.3
VEDARTANALYSE ..................................................................................................................................31
DATERING...........................................................................................................................................31
MAKROFOSSILANALYSE..........................................................................................................................31
8
VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON ................................... 32
9
KONKLUSJON ................................................................................................................................ 33
10
LITTERATUR .................................................................................................................................. 34
11
VEDLEGG ....................................................................................................................................... 35
11.1
STRUKTURLISTE ...............................................................................................................................35
11.2
TILVEKSTTEKST, C58875-6 ...............................................................................................................43
11.3
PRØVER .........................................................................................................................................46
11.3.1
Kullprøver ..........................................................................................................................46
11.3.2
Makrofossilprøver .............................................................................................................47
11.4
TEGNINGSLISTE ...............................................................................................................................47
11.5
FOTOLISTE......................................................................................................................................48
11.6
ANALYSERESULTATER .......................................................................................................................50
11.6.1
Vedartbestemmelse ved Helge I. Høeg .............................................................................50
11.6.2
C14-datering ved Ångströmlaboratoriet, Uppsala ............................................................53
11.6.3
Makrofossilanalyse ved Annine Moltsen, NOK .................................................................61
11.7
ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON .................................................................................................64
3
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
TABELLISTE
Tabell 1: Deltakere og dagsverk på prosjektet. _________________________________________________5
Tabell 2: Oversikt over lokaliteter og tilknyttet nummerering. __________________________________ 10
Tabell 3: Fordeling av strukturtyper per lokalitet. ____________________________________________ 13
Tabell 4: Oversikt over dateringer fra Kveldsrud og Rønnerud. __________________________________ 30
FIGURLISTE
Forside: Lok. 1, HM dokumenterer strukturer (Cf34684_019, tatt mot SSV)
Figur 1: Utgravningens geografiske plassering, markert med grønt. _______________________________6
Figur 2: De to lokalitetenes plassering. _______________________________________________________8
Figur 3: Lok. 2 før avdekking (Cf34684_003, tatt mot N). ______________________________________ 10
Figur 4: Lok. 1 med strukturer, snitt, prøver og naturfenomener inntegnet.________________________ 12
Figur 5: Lok. 1 ved endt undersøkelse (Cf34684_075, tatt mot N). _______________________________ 13
Figur 6: Kokegrop A1362 og grop A1351 i profil (Cf34684_025, tatt mot SSV). _____________________ 14
Figur 7: Kokegrop A403 og grop A1500 i profil (Cf34684_040, tatt mot ØSØ). ______________________ 14
Figur 8: Kokegroper, groper, grøft og lag på lok. 1. ___________________________________________ 15
Figur 9: Grop A381 i profil (Cf34684_045, tatt mot SØ). _______________________________________ 16
Figur 10: Grop A1123 i profil (Cf34684_046, tatt mot ØNØ). ____________________________________ 16
Figur 11: Grop A413 i profil (Cf34684_048, tatt mot NNV). _____________________________________ 17
Figur 12: Grøft A393 og grop A388 i profil (Cf34684_057, tatt mot NØ). __________________________ 17
Figur 13: Grop A437 i profil (Cf34684_039, tatt mot NNV). _____________________________________ 17
Figur 14: Lag A425 i profil (Cf34684_069, tatt mot SSV). _______________________________________ 17
Figur 15: Lok. 2, nordlig del, etter endt undersøkelse (Cf34684_118, tatt mot SSV). _________________ 18
Figur 16: Oversikt over lok. 2 – detaljerte kart følger under. ____________________________________ 19
Figur 17: Kokegroper, groper og stolpehull på lok. 2. __________________________________________ 21
Figur 18: Kokegrop A124 i profil (Cf34684_007, tatt mot NV). __________________________________ 22
Figur 19: Kokegrop A132 i profil (Cf34684_011, tatt mot VNV). _________________________________ 22
Figur 20: Grop A143 i profil (Cf34684_087, tatt mot SSV). ______________________________________ 22
Figur 21: Grop A157 i profil (Cf34684_084, tatt mot VNV). _____________________________________ 22
Figur 22: Grop A166 i profil (Cf34684_094, tatt mot SSV). ______________________________________ 22
Figur 23: Lok. 2, nordlig del. _____________________________________________________________ 23
Figur 24: Lok. 2 – nordlig-midtre del. ______________________________________________________ 24
Figur 25: Grop A183 i profil ((Cf34684_097, tatt mot SSØ; (Cf34684_096, tatt mot ØNØ). ____________ 25
Figur 26: Kokegrop A201 i profil (Cf34684_102, tatt mot SSV). __________________________________ 25
Figur 27: Grop A210 i profil (Cf34684_103, tatt mot ØNØ). _____________________________________ 25
Figur 28: Mulig stolpehull A247 i profil (Cf34684_109, tatt mot NNV). ____________________________ 25
Figur 29: Lok. 2 – midtre del. _____________________________________________________________ 26
Figur 30: Lok. 2 – sørlig-midtre del. ________________________________________________________ 27
Figur 31: Lok. 2 – sørlig del. ______________________________________________________________ 28
Figur 32: Kokegrop A258 i profil (Cf34684_110, tatt mot Ø). ___________________________________ 29
Figur 33: Grop A278 i profil (Cf34684_114, tatt mot NNV). _____________________________________ 29
Figur 34: Kokegrop A294 i profil (Cf34684_115, tatt mot N). ___________________________________ 29
4
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING
KVELDSRUD, 143/1, RØNNERUD 144/1,
JEVNAKER K., OPPLAND
1
BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN
Utgravningen ble utført som ledd i anleggelsen av gang- og sykkelvei langs vestsiden av
E16/E35. Traseen ble registrert av Oppland fylkeskommune ved maskinell sjakting i
2010 og 2011 (Friis 2010, 2011). Fem områder med automatisk fredete kulturminner ble
avdekket. Øst for Jevnaker kirke lå id140305 (kokegrop) og id140307 (dyrkningsflate).
Nordøst for dyrkingsflaten ble det funnet en flintsigd. Det ble gjort ytterligere
registreringer i samme område i forbindelse med registrering for reguleringsplan for
Jevnaker kirke i 2011, med svært begrensete funn (Friis 2011). De tre øvrige lokalitetene
(id140308, id140309, id140312) ble påvist sør for Vangsbekken, og omfatter primært
kokegroper på alle lokaliteter, i tillegg til en usikker struktur og en dyrkningsflate.
Oppland fylkeskommune oversendte saken til Riksantikvaren i brev av 17.4.2012 med
anbefaling om dispensasjon med vilkår om arkeologisk utgravning etter
Kulturminnelovens § 8, 4. ledd. Kulturhistorisk museum støttet fylkeskommunens
anbefaling i sin uttalelse av 14.5.2012. Riksantikvaren ga i brev av 15.5.2012
dispensasjon fra kulturminneloven for det planlagte tiltaket (Larsen og Loftsgarden
2012). Kulturhistorisk museum oversendte oppdatert prosjektplan med budsjett til
Riksantikvaren 1.10.2012. De to nordligste lokalitetene ble bestemt frigitt uten
undersøkelse. Videre ble det besluttet å prioritere id140309 og id140312, mens id140308
(med kun to kokegroper) skulle undersøkes dersom det ble lite funn på de to andre
lokalitetene. Id140309 viste seg å være som forventet, mens id140312 hadde en langt
tettere konsentrasjon av strukturer i sørvest enn forventet. Dette, i sammenheng med at
lokalitetene var særlig tidkrevende å avdekke (se 5.4), og hensyn til pågående
jordbærdyrking, gjorde at nordlig del av id140312 med dyrkningsflate ikke ble undersøkt.
Id140309 ble også nedprioritert.
2
DELTAGERE, TIDSROM
Navn
Stilling
Periode
Camilla Cecilie Wenn (CCW) Utgravningsleder/GIS 6.-22.5.13
Hilde S. Melgaard
Feltassistent
6.-22.5.13
Olav Johnsrud
Maskinfører
6.-8.5., 13.5.13
Sum
Tabell 1: Deltakere og dagsverk på prosjektet.
Dagsverk
10
10
3
5
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Figur 1: Utgravningens geografiske plassering, markert med grønt. Kartgrunnlag: Statens kartverk.
Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. Produsert 4.11.2013 CCW.
6
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
3
Saksnr. 2012/4973
BESØK OG FORMIDLING
Ringerikes blad besøkte feltet 14.5. som følge av en pressemelding fra Vegvesenet om
oppstart av anleggsarbeider for ny gang sykkelvei, og inkluderte omtale av feltet i en
notis i avisen 15.5. Representanter for Statens vegvesen, inkludert prosjektleder Helene
E. Bjørlien, og Vegvesenets entreprenør, Seltor, var innom flere ganger, primært for å
følge opp arbeid og HMS. Videre fikk arkeologistudent Anne Nyquist omvisning 15.5.
4
LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER
Planområdet med de opprinnelige fem lokalitetene fulgte vestsiden av E16 fra tettstedet
Toso, nordøst for Jevnaker sentrum, krysset Vangsbekken og fortsatte opp til Jevnaker
kirke. Den sørlige delen som ble undersøkt lå på den nordvestvendte sletten langs
Randsfjorden (figur 1, 2). De ikke undersøkte lokalitetene nord for Vangsbekken lå i noe
mer kupert terreng med noe sydvendt helling. Lok. 1 lå ca. 105 m sør for husansamlingen
med Rønnerud, 144/1, 7 og Bjørnebo, 143/11, på en liten flate. Øst for flaten, på andre
siden av E16, steg terrenget slakt opp mot Rønnerud, 144/13. Terrenget hellet videre
svakt mot sør, vest og nord. Lokaliteten hadde god utsikt over Randsfjorden. Lok. 2
startet ca. 70 m nord for husansamlingen Rønnerud/Bjørnebo, og strakk seg først nordsør, før den bøyde av mot nord-nordøst. Terrenget heller svakt mot sør og vest (fig. 3).
Jevnaker kommune er forholdsvis lite undersøkt arkeologisk. Som del av Hadeland er det
imidlertid del av et av de sentrale gamle bosetningsområdene i det indre
Østlandsområdet. Hadeland har en rekke kjente og til dels godt bevarte gravminner fra
jernalder og monumentalbygg av stein fra middelalder. Videre strekker planområdet seg
fra sentralområdet nær Randsfjorden og opp i middelalderens rydningsområde med –
rudgårder.
Funn viser at Hadeland har hatt utstrakt bosetning, og kontakt med det øvrige Europa,
med særlig rike funn fra yngre romertid (200-400 e.Kr.) og vikingtid (800-1000 e.Kr.).
det finnes blant annet mange våpengraver fra eldre jernalder, der mange har importerte
bronsekjeler som urne. Materialet er drøftet i to store avhandlinger (Grieg 1926, Pedersen
1989). Selv om vikingtidsfunnene er langt mer tallrike enn romertidsfunnene, er de
mindre rike. Det kan også nevnes depotfunn fra bronsealderen på Hadeland (Larsen og
Loftsgarden 2012). Over 1300 gravhauger er kjent på Hadeland (Pedersen 1989:54).
Mens gravminnene er noe mer likelig fordelt, har Brandbu og Gran flest gjenstandsfunn.
De store gravhaugene på Hadeland finner vi hovedsakelig i Gran kommune.
De tallrike gravminnene og store funnrikdommen antyder at det bør finnes mange
bosetningsspor på Hadeland. De fleste arkeologiske undersøkelsene har imidlertid vært
av begrenset størrelse, der det har fremkommet kokegroper og dyrkningslag. Selv om det
har vært få arkeologiske undersøkelser i Jevnaker, er det kjent flere automatisk fredete
kulturminner. Jevnaker kirke er et middelalderkirkested (id84736), selv om den
nåværende Jevnaker kirke er oppført på 1800-tallet. Det er registrert røysfelt ved
Prestmoen (id48705), og et gravfelt ved Toso (id19098). I andre deler av kommunen
finner vi noen av de største gravfeltene i Oppland, for eksempel på Velo, Olimb og
Greftegreff (Larsen og Loftsgarden 2012). Av nyere arkeologiske undersøkelser kan
nevnes en kullgrop fra høymiddelalder og en senmiddelalders rydningsrøys på Olimb.
7
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Figur 2: De to lokalitetenes plassering. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000150408SAS. Produsert 4.11.2013 CCW.
8
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
5
PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET
5.1
PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER
Det ble vektlagt å gjøre grundig dokumentasjon av kulturminnene siden det er foretatt få
arkeologiske undersøkelser i Jevnaker kommune. Prioriteringene var noe forskjellige for
kokegroper og dyrkningslag. Det ble også lagt vekt på muligheten for å påvise spor etter
andre typer aktiviteter.
Kokegroper:
Datering
Funksjon
Er kokegropene brukt over lang tid, eller bare i et kort tidsrom?
Finnes det bein eller andre gjenstander i kokegropene?
Dyrkingslag:
Kan det spores flere dyrkingsfaser i området? Hva er evt. omfanget av fasene?
Når ble åkerområdet ryddet?
Hvilken driftsform representerer dyrkingslagene (ekstensivt/intensiv, beite, korn)
Hva er vært dyrket og hvordan var vegetasjonen i området?
5.2
UTGRAVNINGSMETODE
Lokalitetene ble undersøkt ved maskinell flateavdekking, der matjordlaget ble fjernet
med en gravemaskin med flatt skjær for å komme ned til undergrunnen (se Løken, Pilø &
Hemdorff 1996). En til to arkeologer fulgte gravemaskinen og renset de avdekkete
områdene med krafse. Anleggene ble merket med blomsterpinner og digitalt innmålt på
slutten av hver dag (tabell 2). Også snitt og prøver ble innmålt. Strukturene ble
nummerert under innmålingen, med påfølgende ledige punktnummer gitt av GPSen, med
andre ord ikke fortløpende nummerering. Strukturene ble renset frem, fotografert og
tegnet i plan, og deretter snittet. Dersom de ble avskrevet etter snitting, ble profilet kun
fotografert, om de var reelle strukturer ble de dokumentert med foto og tegning i profil.
Enkelte strukturer vil bli presentert under, men samtlige undersøkte strukturer er videre
beskrevet i strukturlisten (vedlegg 11.1). Alle strukturer som det var tatt prøve fra ble
rentegnet under etterarbeidet. Tegningslisten (vedlegg 11.4) viser hvem som har gjort
originaltegningene, alle rentegninger ble gjort av CCW.
Det ble brukt en Trimble R6 GPS med CPOS-nøyaktighet ved innmåling på den enkelte
lokalitet. Dokumentasjonssystemet Intrasis (Explorer 2.1/Analysis 1.2) ble brukt til
behandling og analyse av innmålte enheter i felt. Til videre databearbeiding, analyse og
publisering av GIS-data ble ESRIs ArcMap 10 benyttet. Dataflyten fra GPS til Intrasisprogramvaren skjer ved at målepunktene lagres som Trimble RAW-filer på måleboken,
en Trimble TSC3. Her blir de konvertert til Intrasis RAW-format før eksport inn i
respektive Intrasis prosjekt-base på bærbar PC. Eksport skjer via kabel fra målebok til
PC. Videre bearbeiding og analyse av data gjennomføres i Intrasis og ESRIs ArcMap 10.
Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N, og lagret i ESRI
geodatabase-format ved avlevering til Dokumentasjonsseksjonen ved Kulturhistorisk
museum. I tillegg blir de respektive Intrasis-prosjektet avlevert til samme enhet for
lagring og eventuell distribusjon. All innmåling og kartbearbeiding ble utført av CCW.
9
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Det ble tatt ut kull- og/eller makrofossilprøver fra de fleste strukturene, med fortløpende
nummerering fra 2001. Alle prøvene ble i utgangspunktet tatt ut som kullprøver (PK),
men de fleste prøvene ble flottert som makrofossilprøve fordi kullmengden var svært
begrenset. De prøverestene som etter uttak av kull inneholdt makrofossilt materiale ble
gitt egne makrofossilnummer (PM). I intrasisdatabasen lagres prøver og prøveanalyser
separat, men forbundet, og med egne numre. Kullprøvenumrene (2000-serien) gjenfinnes
i Intrasis som de innmålte prøvene. Prøveanalysene (kull og C14) har separate
nummerserier, men beholder de to siste tallene fra kullprøvenummeret. Vedartanalysene
ligger i en 1000000-serie (prøveuttak PK2001=vedartanalyse PK1000001, etc.), mens
C14-prøvene ligger i en 50000-serie (prøveuttak PK2001=C14-analyse PK50001, etc.).
Det ble ikke gjort gjenstandsfunn under utgravningene, og kun naturvitenskapelige prøver
ligger katalogisert under museumsnummer C58875 og C58876. Fotografier og
rentegninger er lagret i Universitetsmuseenes fotodatabase under fotonummer Cf34684.
Lok.
1
2
Gård
AskeladdID
Museumsnr.
Anr.
Rønnerud, 144/1
140312
C58875
A101-A294
Kveldsrud, 143/1
140309
C58876
A381-A1500
Tabell 2: Oversikt over lokaliteter og tilknyttet nummerering.
Figur 3: Lok. 2 før avdekking (Cf34684_003, tatt mot N).
10
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
5.3
Saksnr. 2012/4973
UTGRAVNINGENS FORLØP
Progresjonen i utgravningen ble til en viss grad styrt av forhold tilknyttet bruk- og
eierforhold på de to lokalitetene. Da utgravningen startet 6.5., var det ennå ikke avklart
om man kunne åpne lok. 1, så lok. 2 ble åpnet først. Imidlertid var det ikke avklart
kabelovervåkning under høyspentledning, der det av hensyn til hellingen i terrenget var
best å begynne avdekkingen. En representant fra Hadeland Energi kom ca. 13.30, og
fulgte maskinen i en drøy time, hvorpå maskinfører og feltmannskap fikk tillatelse til å
fortsette uten oppsyn, men med varsomhet for ikke å treffe høyspentledningene.
Lok. 2 var ferdig avdekket 8.5., hvorpå gravemaskinen ble flyttet til lok. 1, der det på
dette tidspunkt var gitt klarsignal om avdekking. 10.5. ble benyttet på lok. 2, til snitting
og innmåling/dokumentasjon av denne lokaliteten. 13.5. fortsatte avdekkingen med
maskin på lok. 1. Etter totalt ca. 4 timer var strukturene i sørlig del avdekket. Av flere
hensyn ble det besluttet å avslutte avdekkingen med dette. Avdekkingen hadde tatt lengre
tid enn beregnet så langt, på grunn av steinete undergrunn. Mens det på lok. 2 var
fremkommet de strukturer man forventet, var det i sørdelen av lok. 1 langt flere strukturer
enn beregnet. Videre var det ønske fra brukeren av jordet der lok. 1 lå å få avsluttet
arbeidet så snart som mulig, for ikke å påvirke produksjonen på jordet.
Informasjonspotensialet fra dyrkningsflaten som var registrert i nordlig del av lok. 2 var
noe usikkert, og inngrepet ville være uforholdsmessig stort for å få frem en analyserbar
profil, grunnet fylkeskommunens tidligere registrering. Arbeidet med maskin ble derfor
avsluttet.
De neste dagene gikk med til innmåling og snitting av lok. 1, der arbeidet ble avsluttet
15.5. Etter avklaring med Riksantikvaren ble lok. 1 gjenfylt om morgenen 16.5., mens
feltarbeiderne flyttet seg tilbake til lok. 2. Her fortsatte snitting- og
dokumentasjonsarbeidet. Utgravningen ble avsluttet 22.5.
5.4
KILDEKRITISKE PROBLEMER
Undergrunnen bestod av fin til sandig løs silt, med til dels store mengder stein. Denne
kunne opptre som ansamlinger av nevestore stein, eller som større stein, opptil 70 cm på
det bredeste, som lå for seg selv eller i tilknytning til andre stein. Dette i seg selv gjorde
det arbeidskrevende å avdekke, både for gravemaskinfører og for feltpersonalet. Området
bar også preg av omfattende fjerning av stein, synlig i undergrunnen som jevne groper
med humøst matjordfyll. Moderne steinopptrekk forveksles ikke med forhistoriske
anlegg, men det er alltid en mulighet for at det kan finnes gamle og utvaskete
steinopptrekk, som kan feiltolkes som nedgravninger. Steinen i området var videre av en
type som syntes å sprekke lett, og virket noe porøs, noe som gjorde at det var vanskelig å
skille varmepåvirket stein fra upåvirket stein.
11
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Figur 4: Lok. 1 med strukturer, snitt, prøver og naturfenomener inntegnet. Kartgrunnlag: Statens kartverk.
Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. Produsert 4.11.2013 CCW.
12
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
6
Saksnr. 2012/4973
UTGRAVNINGSRESULTATER
De to undersøkte lokalitetene ligger på gårdene Kveldsrud, 143/1 (lok. 2), og Rønnerud,
144/1 (lok. 1), på sørøstsiden av Randsfjorden. Undergrunnen bestod av silt og sand med
forholdsvis mye stein i varierende størrelse. Videre var det en rekke matjordholdige
groper i undergrunnen, som ble tolket som steinopptrekk av forholdsvis ny dato. Disse
skilte seg fra strukturene ved å være fetere og mer humøse, samt at de sjelden inneholdt
mindre stein.
Undersøkelsesområdene var definert ut i fra planområdet, en gang/sykkelveitrasé, og
hadde derfor begrenset utstrekning. Særlig lok. 2 bærer preg av dette, en smal, langstrakt
sjakt, med spredte kulturminner. Lok. 1 hadde mer konsentrerte kulturminner. Det var
opprinnelig lagt opp til å legge en sjakt også nordover langs traseen fra lok. 1, for å
undersøke et registrert lag i en forsenkning i terrenget. Dette ble frafalt, delvis fordi lok. 1
viste seg å være mer innholdsrik enn antatt, og delvis av hensyn til
jordbruksvirksomheten på jordet.
Lok. 1
Lok. 2
Sum
6.1
Kokegroper
3
5
8
Groper
Stolpehull? Grøft
Kulturlag
9
1
1
10
1
19
1
1
1
Tabell 3: Fordeling av strukturtyper per lokalitet.
Avskrevet
3
4
7
Sum
16
20
36
LOK. 1: STRUKTURER OG KONTEKSTER
På lok. 1 ble det avdekket et område på ca. 20,7 x 7,2 m, med et areal på 124 m2 (figur 4,
5). Strukturtettheten var i så måte én struktur per 7,75 m2. Lokaliteten lå på et lite platå
der terrenget flatet ut, med skråningen opp mot Rønnerud i øst, og helling ned mot
Randsfjorden i vest, samt svak helling både nordover og sørover. I så måte har lokaliteten
en fordelaktig plassering, med god avrenning og utsikt. Området er imidlertid eksponert
for vær og vind, og vil ikke kunne sies å være et ideelt sted for en bosetning. Det ble
funnet tre kokegroper, ni groper, ett lag og en grøft. Alle ble undersøkt ved snitting.
Figur 5: Lok. 1 ved endt undersøkelse (Cf34684_075, tatt mot N).
13
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
6.1.1 KOKEGROPER OG RELATERTE STRUKTURER
Det ble undersøkt tre mulige kokegroper på lok. 1. Samtlige var drøyt en meter på det
største, ujevnt-ovale i plan, og forholdsvis grunne, 7-12 cm. Fyllet bestod av silt med noe
humus, og varierende mengder kull og varmepåvirket stein. A403 var den mest usikre,
med begrensete mengder kull og varmepåvirket stein. Dårlig bevaring kan imidlertid
være noe av grunnen til dette. A419 og A1362 var begge mer kullholdige og hadde en
god del varmepåvirket stein, for det meste nevestor. De hadde ikke tydelig kullrand.
I felt ble det observert likheter mellom parene A403 og grop A1500 (fig. 6, 8), og A1362
og grop A1351 (fig. 7, 8), noe som gjør det hensiktsmessig å presentere de to gropene
sammen med kokegropene. Begge gropene var noe større enn kokegropene de ble funnet
sammen med, og begge to ble skåret av kokegropene. Fyllet i de to gropene var i begge
tilfeller variert, silt eller siltig sand med varierende mengder humus, kull, stein og
varmepåvirket stein. I noen grad syntes gropene å ha separat deponerte lag, men noen av
variasjonene skyldes trolig forstyrrelser, f.eks. dyreganger. Duoen A1351/A1362
inneholdt betydelig mer varmepåvirket stein enn A403/A1500. Et påfallende trekk var at
begge grop/kokegropgruppene hadde en stor, flat stein omtrent i midten. I felt ble det
foreslått som mulig tolkning at det dreide seg om 8-tallsformete smiegroper, og at de
store flate steinene kunne være amboltsteiner.
Det har blitt gjort flere analyser av innholdet fra gropene og kokegropene, og alt tyder på
at de to konstellasjonene med grop/kokegrop er tilfeldige, og deres funksjoner er ukjente.
Makrofossilprøvene fra strukturene ble undersøkt med magnet for om mulig å fange opp
slagg, glødeskall, jernfragmenter og liknende, men uten resultater. Makrofossilanalysen
kunne kun påvise trekull i A1362, mens det i A1351 også var to grannåler, og det i A403
var en del grannåler, samt noe kvister. C14-dateringene gav omfattende sprik; A403 ble
trolig benyttet i vikingtid, ca. 985-1030 e.Kr., mens A1500 fikk tidlig- til
mellomneolittisk datering, ca. 3520-3370 f.Kr. Spriket for A1362 og A1351 var ikke like
stort, men allikevel for stort til at det er sannsynlig at de har vært i bruk samtidig, med
datering til hhv. yngre bronsealder, ca. 895-815 f.Kr., og førromersk jernalder, ca. 370200 f.Kr. Analysene tyder derfor på at det dreier seg om fire separat anlagte strukturer, og
mens kokegropene trolig har hatt en matlagingsfunksjon, er gropenes funksjon ukjent.
Figur 6: Kokegrop A1362 og grop A1351 i profil (Cf34684_025, tatt mot SSV).
Figur 7: Kokegrop A403 og grop A1500 i profil (Cf34684_040, tatt mot ØSØ).
14
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Figur 8: Kokegroper, groper, grøft og lag på lok. 1.
15
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
6.1.2 GROPER
Det var ytterligere sju groper på lok. 1, de varierte en del i størrelse og innhold (figur 813). Fire (A388, A413, A437 og A445) var forholdsvis små, 52-66 cm som største mål,
6-20 cm dype. Med unntak av A445, som var svært ujevn i formen, var de ovale i plan,
med flate, lett rundete eller lett ujevne bunner, og varierende form på sidene. Fyllet
bestod av variasjoner av silt med noe humus, litt kull og enkelte stein, tidvis også mulige
varmepåvirkete stein.
De øvrige gropene (A381, A1123, A1142) var noe større, fra 85-160 på det største, og
12-18 cm dype, ujevne i plan slik de fremstod ved avdekkingen, med ujevne til buete
sider og bunn. Fyllet skilte seg ikke fra fyllet i de små gropene. Funksjonen til alle
gropene er ukjent. A437 og A1123 ble radiologisk datert til hhv. yngre bronsealderførromersk jernalder (520-400 f.Kr.) og yngre romertid (250-380 e.Kr.).
6.1.3 ANDRE ANLEGG
En kort grøft (A393) ble avdekket (figur 8, 12), som målte ca. 130 x 40 cm i plan og var
11 cm dyp. Den hadde ujevnt skrå sider og ujevnt flat bunn. Den ble skåret av grop A388
(se over), og det er uklart om disse skal ses i sammenheng eller ikke. Fyllene er noe
forskjellige, grøften synes lysere og mer utvasket enn gropen, og den har noe mer
småstein. Det ble ikke avklart hva slags funksjon grøften har hatt.
Langs den nordvestre sjaktkanten dukket det opp rester av et lag (A425), som ble
dokumentert ved å grave et profil gjennom (figur 8, 14). Lagets avgrensing er ikke kjent,
men det var opptil 8 cm tykt, og lå noe ujevnt flatt på bakken. Det inneholdt brungråbrun-mørk brun silt med vekslende mengder humus og kull, samt litt sand, en del
småstein og grus. Det var heterogent i utseende og innhold. Det antas å ha sammenheng
med bosetningssporene, enten som et kulturlag, eller rester av dyrkning.
Figur 9: Grop A381 i profil (Cf34684_045, tatt mot SØ).
Figur 10: Grop A1123 i profil (Cf34684_046, tatt mot ØNØ).
16
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Figur 11: Grop A413 i profil (Cf34684_048, tatt mot NNV).
Figur 12: Grøft A393 og grop A388 i profil (Cf34684_057, tatt mot NØ).
Figur 13: Grop A437 i profil (Cf34684_039, tatt mot NNV).
Figur 14: Lag A425 i profil (Cf34684_069, tatt mot SSV).
17
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
6.2
Saksnr. 2012/4973
LOK. 2: STRUKTURER OG KONTEKSTER
På lok. 2 ble det avdekket en stripe på ca. 125 m, ca. 1,4-5,4 m bred, med et areal på 267
m2 (figur 15, 16, 23, 24, 29, 30, 31). Strukturtettheten var langt lavere her, én struktur per
13,35 m2. Lokaliteten lå vest for, og i nedkant av, E16, i terreng som hellet jevnt mot sør
og vest. I midtre del lå en større moderne grøft langs vestsiden, som hadde skåret
gjennom forhistoriske strukturer. Videre var det flere dreneringsgrøfter i sørlig del av
lokaliteten. Det ble funnet fem mulige kokegroper, ti groper og ett mulig stolpehull,
hvorav alt unntatt tre groper ble undersøkt ved snitting.
Figur 15: Lok. 2, nordlig del, etter endt undersøkelse (Cf34684_118, tatt mot SSV).
18
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Figur 16: Oversikt over lok. 2 – detaljerte kart følger under. Kartgrunnlag: Statens kartverk.
Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. Produsert 4.11.2013 CCW.
19
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
6.2.1 KOKEGROPER
De fem mulige kokegropene (A124, A132, A201, A258, A294) varierte i størrelse,
innhold og bevaringsgrad, og i likhet med kokegropene på lok. 1 var ingen av dem
klassiske kokegroper i utformingen (figur 17, 18, 19, 23, 24, 26, 29, 31, 32, 34).
Største mål lå innen 55-127 cm, dybden innen 12-16 cm, og de fleste var ujevne i plan,
med varierende utforming av sider og bunn. Fyllet bestod av silt eller siltig sand med
varierende mengder humus, kull og varmepåvirket stein. A294 skilte seg ut. Den var
liten, kun 55 x 50 cm i plan, og 12 cm dyp. Sidene var buete mens bunnen var flat i sør
og med en buet nedskjæring i nord. Fyllet bestod av sort silt med mye kull og en del
humus i midten (lag 1), og av gråbrun siltig sand med noe humus og kull (lag 2) i resten
av nedgravningen. Det var flere store varmepåvirkete stein, langt større enn strukturens
størrelse skulle tilsi. Enkelte stein var videre tilnærmet pulverisert, trolig som følge av
kjemiske prosesser i jorden. Langs sider og bunn var det spor av rødlig varmepåvirket
sand. Kokegropen ble datert til førromersk jernalder-eldre romertid (40 f.Kr.-55 e.Kr.).
Ytterligere tre kokegroper ble datert, med sprikende resultater. A132 stammer fra yngre
romertid (210-330 e.Kr.), A166 fra merovingertid (660-770 e.Kr.) og A124 til
senmiddelalder (1420-1450 e.Kr.).
6.2.2 GROPER
Av ti groper på lok. 2 ble sju snittet (figur 17, 20, 21, 22, 24, 25, 27, 29, 31, 33). Gropene
var ovale eller rektangulære, med en del ujevnheter. To av gropene er størrelsesmessig
som de små gropene på lok. 1, med største mål 60-66 cm, dybde 8-9 cm. De øvrige fem
var forholdsvis store, 110-188 cm som største mål, og 10-18 cm dype. Sider og bunn
varierte. Fyllet i gropene bestod av mer eller mindre humøs silt med sand, stein og kull i
mindre mengder. Selv om noen av gropene hadde flere fyllskifter, var det lite som bidro
til å forstå hvordan fyllene hadde blitt deponert, eller gropenes funksjon. Gropene hadde
mange likheter, men størrelse og dybde varierte en god del. I likhet med lok. 1 var det
også her mulig varmepåvirket stein i noen av gropene, men kombinert med svært
begrensete kullmengder, antas det at steinen enten bare synes varmepåvirket, men er
naturlig, eller at steinen er gjenbrukt. Gropene A143 og A157 ble radiologisk datert til
hhv. tidlig- til høymiddelalder (1050-1220 e.Kr.) og merovingertid (645-685 e.Kr.).
6.2.3 ANDRE STRUKTURER
Det ble funnet ett mulig stolpehull (figur 17, 28, 30). A247 var ovalt til ujevnt i plan, 80 x
60 cm, og var 20 cm dypt. Sidene var avrundete til skrå, mens bunnen var avrundet til
ujevn. Lag 1 dominerte strukturen, med brunsvart siltig sand med humus og en del kull. I
vest lå lag 1, som var lysere gråbrungult, og inneholdt siltig sand med humus og noe
småstein/grus. Det lå stein i varierende størrelse langs bunnen og kantene, og det kunne
se ut som skoning. Strukturen kan imidlertid ikke settes i sammenheng med andre
liknende strukturer, så hvorvidt det faktisk er et stolpehull, er ikke mulig å slå fast.
20
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Figur 17: Kokegroper, groper og stolpehull på lok. 2.
21
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Figur 18: Kokegrop A124 i profil (Cf34684_007, tatt mot NV).
Figur 19: Kokegrop A132 i profil (Cf34684_011, tatt mot VNV).
Figur 20: Grop A143 i profil (Cf34684_087, tatt mot SSV).
Figur 21: Grop A157 i profil (Cf34684_084, tatt mot VNV).
Figur 22: Grop A166 i profil (Cf34684_094, tatt mot SSV).
22
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Figur 23: Lok. 2, nordlig del. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS.
Produsert 4.11.2013 CCW.
23
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Figur 24: Lok. 2 – nordlig-midtre del. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000150408SAS. Produsert 4.11.2013 CCW.
24
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Figur 25: Grop A183 i profil ((Cf34684_097, tatt mot SSØ; (Cf34684_096, tatt mot ØNØ).
Figur 26: Kokegrop A201 i profil (Cf34684_102, tatt mot SSV).
Figur 27: Grop A210 i profil (Cf34684_103, tatt mot ØNØ).
Figur 28: Mulig stolpehull A247 i profil (Cf34684_109, tatt mot NNV).
25
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Figur 29: Lok. 2 – midtre del. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS.
Produsert 4.11.2013 CCW.
26
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Figur 30: Lok. 2 – sørlig-midtre del. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000150408SAS. Produsert 4.11.2013 CCW.
27
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Figur 31: Lok. 2 – sørlig del. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS.
Produsert 4.11.2013 CCW.
28
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Figur 32: Kokegrop A258 i profil (Cf34684_110, tatt mot Ø).
Figur 33: Grop A278 i profil (Cf34684_114, tatt mot NNV).
Figur 34: Kokegrop A294 i profil (Cf34684_115, tatt mot N).
29
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Anr
Struktur
Saksnr. 2012/4973
Datering
1-sigmakal.
2-sigmakal.
A403 Kokegrop
1016 ± 30 BP
985-1030 e.Kr.
970-1050 e.Kr.
1090-1150 e.Kr.
A1123
Grop
1730 ± 31 BP
A1351
Grop
2227 ± 32 BP
Lok. 1
A437 Kokegrop
2397 ± 33 BP
A1362 Kokegrop
2706 ± 33 BP
A1500
4678 ± 36 BP
Grop
250-350 e.Kr.
370-380 e.Kr.
370-350 f.Kr.
300-200 f.Kr.
520-400 f.Kr.
895-865 f.Kr.
860-815 f.Kr.
3550-3490 f.Kr.
3470-3370 f.Kr.
230-400 e.Kr.
390-200 f.Kr.
740-680 f.Kr.
670-640 f.Kr.
550-390 f.Kr.
920-800 f.Kr.
3630-3590 f.Kr.
3530-3360 f.Kr.
Lok. 2
A124 Kokegrop
462 ± 30 BP
A143
884 ± 30 BP
Grop
1420-1450 e.Kr.
1050-1080 e.Kr.
1150-1220 e.Kr.
660-710 e.Kr.
740-770 e.Kr.
A166 Kokegrop
1304 ± 30 BP
A157
1348 ±30 BP
645-685 e.Kr.
A132 Kokegrop
1774 ± 31 BP
210-330 e.Kr.
A258 Kokegrop
1952 ± 30 BP
A294 Kokegrop
1989 ± 30 BP
5 f.Kr.-80 e.Kr.
40-10 f.Kr.
5 f.Kr.-30 e.Kr.
35-55 e.Kr.
Grop
1410-1470 e.Kr.
1040-1220 e.Kr.
650-780 e.Kr.
630-720 e.Kr.
740-770 e.Kr.
130-350 e.Kr.
40 f.Kr.-130 e.Kr.
50 f.Kr.-80 e.Kr.
Tabell 4: Oversikt over dateringer fra Kveldsrud og Rønnerud.
30
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
7
NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER
7.1
VEDARTANALYSE
Saksnr. 2012/4973
Det ble utført vedartanalyse på 24 kullprøver (vedlegg 11.6.1). Bjørk opptrer i alle
strukturene unntatt stolpehullet A247 og kokegropen A124. I disse ble det kun funnet
furu. I fem strukturer ble det funnet kun bjørk (A437, A1123, A388, A393, A425), mens
ytterligere 11 strukturer inneholdt mer enn 50 % bjørk (A132, A403, A1500, A210,
A294, A258, A201, A183, A381, A1362). Tre anlegg hadde primært furu (A166, A1351,
A413), en hadde primært eik (A278). Ellers fantes det varierende mengder med hassel,
furu, hegg, alm og selje/vier/osp i flere strukturer. Kokegropene var med få unntak
dominert av bjørk. Gropene var noe mer varierte, men vanligvis med bjørk og furu som
hovedbestanddeler. Det er ingen tydelige kronologiske tendenser, bjørk var alltid mye
brukt, og andre treslag har ikke tydelige mønster. Det kan imidlertid virke som det i yngre
jernalder ble mer vanlig å bruke en blanding av bjørk og furu og/eller eik.
7.2
DATERING
Det ble utført radiologisk datering av seks anlegg på lok. 1, og sju anlegg på lok. 2
(vedlegg 11.6.2, tabell 4). Alle dateringer ble utført på bjørk, med unntak av A124, utført
på furu. Begge lokaliteter viste et langt spenn i dateringer, og det kan diskuteres hvorvidt
dateringene reflekterer faktiske bruksfaser, eller om noen anlegg har blitt datert på kull
som ikke tilhører bruksfasen. Lok. 1 har én enkelt datering til neolitikum (A1500), noe
som synes svært tidlig, særlig fordi innholdet i gropen likner på de andre gropene, og ikke
er svært uvasket, slik man skulle forvente. Videre er det enkeltdateringer til yngre
bronsealder (A1362), yngre bronsealder-førromersk jernalder (A437), førromersk
jernalder (A1351), yngre romertid (A1123) og vikingtid (A403). Om man skal trekke
frem én periode, kan det foreslås at det har vært kortest opphold i aktivitetene i yngre
bronsealder-førromersk jernalder.
For lok. 2 er spredningen noe mer begrenset. To anlegg ligger delvis overlappende i
førromersk jernalder-eldre romertid (A294, A258), og to anlegg er datert til
merovingertid (A157, A166). Videre er det enkeltdateringer til yngre romertid (A132),
tidlig- til høymiddelalder (A143) og senmiddelalder (A124). Med unntak av i yngre
romertid er det ikke parallelle dateringer på de to lokalitetene.
7.3
MAKROFOSSILANALYSE
Tre makrofossilprøver ble analysert (vedlegg 11.6.3). Kullet i kokegropene var
skarpkantet, noe som viser at de har ligget beskyttet mot mekanisk slitasje etter de ble
brent. Materialet var særlig bra bevart i kokegrop A403, der det også var mange tynne
kvister og grannåler, som kan bety at det har blitt brent granris – noe som er uvanlig for
kokegroper, men som forekommer ved brenning av restvegetasjon ved rydding. Grop
A1351 inneholdt kun litt trekull, som var svært slitt. Gropen har trolig ligget åpen etter
brenning. Makrofossilprøvene gir ikke noe entydig svar om hva som har foregått på
stedet, men det er noe likheter med rydningsaktiviteter.
31
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
8
Saksnr. 2012/4973
VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON
De to lokalitetene fremviste et begrenset antall anlegg, primært groper og mulige
kokegroper. Dateringene tyder på sporadisk bruk over lang tid, men trolig ingen fast
bosetning eller liknende på de to lokalitetene. Det finnes overlappende dateringer i
førromersk jernalder, romertid og merovingertid, men helhetsinntrykket er allikevel at
ingen perioder skiller seg ut.
Det var i utgangspunktet registrert primært kokegroper på begge lokaliteter, men det viste
seg ved nærmere undersøkelse at det i stor grad var groper som var gravd ned. Det ble
funnet 8 mulige kokegroper, men knapt noen av dem er «klassiske» kokegroper med
tykke kullag i bunnen og lag med varmepåvirket stein over. De inneholdt imidlertid så
vidt mye kull og varmepåvirket stein sammenliknet med gropene at de kan være dårlig
bevarte kokegroper. Selv om det ble funnet 3 kokegroper på lok. 1 og 5 på lok. 2,
innenfor forholdsvis begrensete områder, er det likevel diskutabelt i hvilken grad
områdene kan karakteriseres som kokegropfelt. På lok. 2 er det to tilnærmet samtidige
kokegroper, ellers har kokegropene sprikende dateringer på begge lokaliteter, og det er
vanskelig å snakke om kontinuerlig bruk når det går flere århundrer mellom hver
kokegrop. Det er allikevel mulig at områdene har vært brukt til formålet med jevne
mellomrom, og med en bevissthet om at de har hatt samme bruk i fortiden.
Det har ikke dreid seg om spesialiserte kokegropfelt (jf. Gjerpe 2008:47-48), ettersom det
finnes også andre typer strukturer fra periodene da kokegropene var i bruk.
Dateringsmessig er det flere av kokegropene som avviker fra normen, da det er vanligst
med kokegroper fra romertid og folkevandringstid, selv om kokegroper dukker opp i de
fleste perioder (Gjerpe 2008:48; Gustafson 1999; Martens 2005:40). Kun tre av
kokegropene, alle fra lok. 2, er datert innen romertid-folkevandringstid, ellers er spennet
fra bronsealder til senmiddelalder.
Hva angår de andre undersøkte kulturminnene, har de fremste dataene vært kronologiske.
Det har ikke blitt avklart hvilken funksjon de 19 gropene, grøften, laget og stolpehullet
har hatt, eller hvordan de har inngått i livet i området. De definerer aktiviteter fra
neolitikum til senmiddelalder, men tyder på sporadiske hendelser, ikke lengre stedfast
aktivitet. Samlet sett viser dateringene svake konsentrasjoner av aktivitet i førromersk
jernalder, romertid og i merovingertid, men det er for få dateringer, og for lite
sammenlikningsgrunnlag, til å kunne utlede mer om aktivitetene på stedet.
Ingen av lokalitetene bærer preg av å være verken klassiske kokegropfelt eller
bosetningsområder. Det er ingen kjente kulturminner i umiddelbar nærhet til lokalitetene
som kan belyse bruken hverken av kokegroper eller groper. Røysfeltet på Prestmoen og
gravfeltetet på Toso (se kap. 4) synes noe langt unna til å kunne knyttes til de to
lokalitetene. Flere av dateringene trekker linjer til romertid og vikingtid, som er
betydningsfulle perioder i Hadelands forhistorie (f. eks. Grieg 1926, Pedersen 1989).
Videre kan kanskje middelalderdateringene knyttes opp mot Jevnaker kirke (id84736).
De ligger imidlertid i godt jordbruksland, og trolig kan de undersøkte strukturene knyttes
til flere hundre års bosetning og dyrkning på Hadeland. Trolig har de to lokalitetene
ligget noe marginalt sett i forhold til bosetninger i området.
32
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Dateringene er, som påpekt over, noe problematiske. Det at de er spredt over nesten 5000
år i anlegg som for en stor del har mye likheter, kan tyde på at enkelte dateringer kan
være gjort på trekull som er enten yngre eller eldre enn anlegget selv. Slikt kull kan
stamme fra avsviing, skogbrann eller andre aktiviteter, og enten bli blandet inn i yngre
fyll når groper og kokegroper anlegges, eller transporteres ned i eksisterende strukturer i
etterkant, for eksempel ved dyreganger, meitemark og likende. De andre
naturvitenskapelige analysene gav i kombinasjon med dateringene resultater som ikke er
umiddelbart sammenstillbare. Utfordringen ligger i forekomsten av grannåler i to av
makrofossilprøvene. Dette er for det første uventet, ettersom det ikke ble funnet noe gran
i vedartprøvene fra prosjektet. Videre anses gran å ha innvandret til Norge rundt 300
e.Kr. (se f.eks. Høeg 1997). I A1351 ble det påvist grannåler, men den radiologiske
dateringen av gropen ble 370-200 f.Kr., altså minst 500 år tidligere.
Det kan være flere årsaker til disse uregelmessighetene. Grannåler er forholdsvis lette å
skille fra andre barnåler, og det er derfor sannsynlig at identifikasjonen stemmer. Når det
ikke har blitt funnet trekull fra gran, kan dette bety at gran ikke var vanlig brensel, men
ettersom prøvene ofte ikke analyseres i sin helhet, men kun et antatt representativt utvalg,
er det mulig at det finnes gran, som ikke har blitt identifisert. Videre, funn av grannåler i
en grop datert til førromersk jernalder kan bety at dateringen er feil, og har blitt gjort på
kull som er eldre enn anlegget. Nyere forskning viser imidlertid at det fantes gran i Norge
under siste istid, som kan ha overlevd i begrenset antall frem til den kjente
graninnvandringen ca. 300 e.Kr. og videre (Jørgensen og Willerslev 2012). Det er således
en liten mulighet for at både dateringen av gropen og tilstedeværelsen av gran er korrekt
og samtidig. En tredje mulighet er at grannålene, og ikke kullet, er en forstyrrelse i
gropen, og er yngre enn anlegget selv, og har blitt transportert inn i fyllet f.eks. ved
dyreganger. Det har ikke blitt prioritert å C14-datere grannålene, men disse er magasinert.
9
KONKLUSJON
Utgravningene på Toso og Prestmoen ble utført i tråd med prosjektplan, men noe mer
begrenset, ved at kun to lokaliteter ble prioritert. Begge lokaliteter inneholdt kokegroper
og udefinerte groper, i tillegg til enkelte andre anlegg. Radiologiske dateringer viser
aktivitet fra neolitikum til senmiddelalder, men med hoveddelen av dateringene i
jernalder. Trolig dreier det seg om aktivitetsområder i utkanten av bosetninger som til
dags dato ikke er kjent.
33
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
10 LITTERATUR
Diinhoff, S., 2005: Kogegruber – glimt af en rituel praksis gennem 1500 år. I De gåtefulle
kokegroper, redigert av L. Gustafson, T. Heibreen og J. Martens, s. 135-144. Varia 58.
Friis, E. K. 2010: Rapport fra arkeologisk registrering av automatisk fredete kulturminner i
forbindelse med gang- og sykkelvei langs rv 35 mellom Toso og Prestmoen, gnr./bnr. 140/44;
140/46; 143/1 og 144/1, Jevnaker kommune. Upublisert registreringsrapport,
Kulturarvenheten, Oppland fylkeskommune.
Friis, E. K. 2011: Rapport fra arkeologisk registrering av automatisk fredete kulturminner i
forbindelse med reguleringsplan for Jevnaker kirke, Jevnaker kommune. Upublisert
registreringsrapport, Kulturarvenheten, Oppland fylkeskommune.
Gjerpe, L. E., 2001: Kult, politikk, fyll, vold og kokegropfeltet på Hov. Primitive tider, s. 517.
Gjerpe, L. E., 2008: Kokegroper og ildsteder. I Kulturhistoriske, metodiske og administrative
erfaringer. E18-prosjektet Vestfold. Bind 4, redigert av L. E. Gjerpe, s. 45-57. Varia 74.
Grieg, S. 1926: Hadelands eldste bosetningshistorie. Skrifter utgitt av Det Norske
Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-Filos. Klasse. 1925. No. 2. Oslo.
Gustafson, L. 1999: En kokegrop er en kokegrop er en …? Follominne nr. 37:7-13. Follo
historielag.
Gustafson, L., 2005: Om kokegroper i Norge. I De gåtefulle kokegroper, redigert av L.
Gustafson, T. Heibreen og J. Martens, s. 103-134. Varia 58.
Høeg, H. 1997: Pollenanalytiske undersøkelser på Øvre Romerike. Ullensaker og Nannestad,
Akershus fylke. Gardermoprosjektet. Varia 46. Universitetets Oldsaksamling, Oslo.
Jørgensen og Willerslev 2012: Seje træer overlevede den seneste istid i Skandinavien.
Gjengitt på nettsted (besøkt 7.11.2013) http://nyheder.ku.dk/alle_nyheder/2012/2012.3/sejetraer-overlevede-den-seneste-istid-i-skandinavien/
Larsen, J. H. og K. Loftsgarden, 2012: Prosjektplan. Undersøkelse av automatisk fredete
kulturminner (bosetnings- og dyrkingsspor id 140305, 140307, 140308, 140309 og 140312) i
forbindelse med reguleringsplan for gang- og sykkelveg Toso-Prestmoen, Jevnaker
prestegård 140/44, Kveldsrud 143/1 og Rønnerud 144/1, Jevnaker kommune, Oppland.
Upublisert prosjektplan, Fornminneseksjonen, Kulturhistorisk museum, UiO.
Løken, T., L. Pilø og O. Hemdorff 1996: Maskinell flateavdekking og utgravning av
forhistoriske jordbruksplasser – en metodisk innføring. AmS Varia nr. 26. Arkeologisk
museum i Stavanger.
Martens, J., 2005: Kogegruber i syd og nord – samme sag? Består kogegrubefelter bare af
kogegruber? I De gåtefulle kokegroper, redigert av L. Gustafson, T. Heibreen og J. Martens,
s. 37-56. Varia 58. Diinhoff 2005.
Narmo, L. E. 1996: ”Kokekameratene på Leikvin”. Kult og kokegroper. Viking LIX:79-101.
Norsk arkeologisk selskap, Oslo.
Pedersen, E. A. 1989: Jernalderbosetningen på Hadeland. En arkeologisk-geografisk analyse.
Varia 17. Universitetets Oldsaksamling. Oslo.
34
11 VEDLEGG
11.1 STRUKTURLISTE
L=Lengde, B=Bredde, D=Dybde, Pnr=Opprinnelig prøvenummer, Tnr=tegningnummer, Fotonr.=fotonummer (siste del av nummeret i fotolisten).
Anr.
Struktur
101
114
119
Grop
Grop
Grop
L
B
D
Bunn
Plan
ujevn
oval
124
Kokegrop 80
76
11 avrundet ujevn
132
Kokegrop 97
66
12 ujevn
oval
143
Grop
10 flat
Rekt.
188 66
Sider
Beskrivelse
Ligger blant mye stor stein - kan være steinopptrekk, men fyllet synes
gammelt.
Forsvinner inn i profilbalk.
Snittet Pnr
Tnr
Fotonr.
PK2001
1
5-9
PK2002
2
10, 11
PM2014
3
82, 87, 88
-
Strukturens nordvestre del synes omrotet og lite troverdig, den er også
noe uklar i både plan og profil. Den sørøstre delen er derimot forholdsvis
klar i både plan og profil med unntak av dens nordvestre del hvor en
oppsmuldret stein (lag 2) gjør det noe vanskelig å skille lagene her. Lag
1: Mørkebrun silt sand med noe småstein og humus. Lag 2: Oppsmuldret
stein Lag 3: Brun silt sand og humus med noen lyse spetter Lag 4: Brun
buete grå silt sand med noe humus. Lag 5: Undergrunn, lys gråbrun silt sand.
X
Tilnærmet oval, noe utdratt kokegrop, 97 x 66 cm, maks. 12 cm dyp.
Sidene var skrå i sørvest, mens de i nordøst syntes mer buete, men med
innrast sand over var de uklare. I midten var et lag svart kullholdig sand
med litt humus og rester av varmepåvirket stein. I sørvest var fyllet
gråsvart, og bestod av siltig sand med en del humus og litt kull. I nordvest
bestod fyllet av brun siltig sand med noe humus, og innslag av oransje
ujevne sand fra varmepåvirkning av sanden. Middels tydelig, forholdsvis løst fyll. X
Lang, rektangulær-oval grop, 188 x 66 cm, 10 cm dyp. Sidene var buete,
bunnen flat til lett ujevn, med svak skråning mot vest. En mulig separat
nedskjæring i den vestlige enden bestod av mørk brun silt med mye
humus, litt kull, enkelte stein og litt grus (1), mens hoveddelen av
strukturen inneholdt middels gråbrun silt, med noe humus, litt kull, noe
grus og småstein (2). I øst var det i tillegg spor av et svært utvasket lag
(3), som syntes å være forholdsvis likt lag 2, men altså lysere og mer
buete utvasket. Godt definert i plan og profil. Ukjent funksjon.
X
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Anr.
Struktur
L
B
157
Grop
110 84
166
176
Grop
130 78
Avskrevet
D
Saksnr. 2012/4973
Bunn
Plan
Sider
18 ujevn
ujevn
buete
18 avrundet oval
183
Grop
121 58
18 avrundet oval
193
Grop
111 52
13 flat
oval
buete
buete
Beskrivelse
Rektangulær til ujevn grop, 110 x 84 cm, 18 cm dyp. Ved snitting viste
det seg å være to separate groper, med forskjellig nedgravning og fyll,
selv om de så ut til å være én i plan. Den sørvestlige var grunn, bare 8
cm dyp, med rundete sider og flat bunn. Fyllet bestod av mørk brun siltig
sand med noe humus, og enkelte stein (1). Den nordøstlige var opptil 18
cm dyp, og bestod av mørk brun siltig sand med noe humus og kull (2),
og et ytre lag med brun siltig sand og litt humus (3). Forholdsvis tydelig i
plan og profil, ikke fullstendig avgrenset mot vest pga. sjaktkant. Ukjent
funksjon.
Oval grop, 130 x 78 cm, 18 cm dyp. Sidene var buete og bunnen
avrundet. Noe uklart hva som utgjorde selve strukturen. I midten et
tydelig lag 2, bestående av mørk brun siltig sand med noe humus og en
del små varmepåvirkete stein og grus, litt kull. Langs østsiden gråbrun
siltig sand med litt humus (1), og langs vestsiden omrotet gråbrun siltig
sand med litt humus, lyse spetter (3). Lag 2 er definitivt del av strukturen,
men usikkert om 1 og 3 bør regnes som nedgravning, eller som
utvasking. Opprinnelig antatt å være kokegrop, men pga. manglende kull
og lite varmepåvirket stein, omtolkes den til grop med ukjent funksjon.
Trolig opprinnelig oval grop, 121 x 58 cm, 18 cm dyp. Sidene var buete,
og bunnen flat til lett ujevn. Fyllet bestod av spettet gråbrun sandig silt
med noe humus og kull, samt en del stein, hvorav noe kan ha vært
varmepåvirket, i svært varierende størrelser (3). Lag 1 var opprinnelig
antatt å være strukturen, men dette viste seg å være en forsenkning med
matjord, kanskje fra et steinopptrekk, som skar gjennom strukturens
sørøstlige del. Det var spor etter annen kulturpåvirkning øst for
matjorden, et spettet brungrått sandig siltlag med litt humus og kull, samt
noe stein og varmepåvirket stein (2). Laget var mer utvasket enn lag 3.
Videre var det utenfor dette, og nord for lag 3, svært utvaskete varianter
av de to lagene (4). Den varmepåvirkete steinen tyder på at det kan ha
vært en kokegrop på stedet, men ingen av de bevarte restene syntes å
representere kokegroper, da de inneholdt lite kull eller andre kjennetegn,
og de tolkes i stedet som groper med ukjent funksjon.
Oval grop, minst 111 x 52 cm, 13 cm dyp. Sidene var trolig avrundete,
men er dårlig bevart, bunnen var flat til lett skrånende vestover. Fyllet
bestod av mørk brun siltig sand med en god del humus. Uklar funksjon
og alder.
Snittet Pnr
Tnr
Fotonr.
X
PM2015-6 4
83-86
X
X
PM2017
5
89, 90, 94
X
PM2018
6
91-93, 9597
7
98, 99
X
36
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Anr.
Struktur
201
L
B
D
Saksnr. 2012/4973
Bunn
Plan
Sider
Kokegrop 127 45
16 ujevn
ujevn
buete
210
231
241
Grop
60
Avskrevet
Avskrevet
37
8
oval
buete
247
Stolpehull 80
60
20 avrundet oval
buete
258
Kokegrop 98
70
12 flat
rette
278
285
Grop
60
Avskrevet
40
9
294
Kokegrop 55
50
12 ujevn
ujevn
ujevn
avrundet oval
ujevn
buete
buete
Beskrivelse
Snittet Pnr
Ujevn, men tydelig kokegrop, minst 127 x 45 cm, 16 cm dyp. Skåret av
grøft i vest, uklart hvor mye som er bevart. Sidene var buete, mens det
var en svært ujevn bunn - i den bevarte delen var det to tydelige
forsenkninger. Fyllet i den østlige bestod av brungrå silt med noe sand og
humus, litt kull, samt noe varmepåvirket stein.
X
PK2019
Oval grop, 60 x 37 cm, 8 cm dyp. Sidene var buete til skrå, bunnen flat til
ujevn. Fyllet bestod av brunsvart siltig sand med en del humus og litt kull.
Flere store steiner i plan. Trolig har det vært ytterligere stein i strukturen,
som har forsvunnet ved avdekking/registrering. Dette har ført til at det var
lite fyll, og en grunn nedgravning. Ukjent funksjon.
X
PK2020
X
Oval til ujevnt mulig stolpehull, 80 x 60 cm, 20 cm dypt. Sidene var
avrundete til skrå, bunnen avrundet til ujevn. Fyllet bestod primært av
brunsvart siltig sand med humus og en del kull (1). I vest lå et lag med
gråbrungul siltig sand med humus og noe småstein/grus (2). Det lå stein i
varierende størrelse langs bunnen og kantene. Forholdsvis tydelig i plan
og profil. I øst skjæres strukturen av et stort steinopptrekk. Lag 3 som
ligger i bunnen er trolig rester etter en oppsmuldret stein (3), og det er
noe usikkert om den er naturlig, eller om den har ligget i bunnen av en
struktur. Lag 2 synes noe omrotet.
X
Ujevnt oval mulig kokegrop, 98 x 70 cm, 12 cm dyp. Rette sider, flat, men
noe ujevn bunn. Fyllet bestod av spettet mørk brunsvart sandig silt, med
lyse spetter. Det var noe humus, en del kullstøv, noe varmepåvirket stein.
Trolig rest av kokegrop, tydelig definert i plan og profil, men dårlig bevart. X
Oval grop, 66 x 40 cm, 9 cm dyp. Slake rundete sider, svakt rundet bunn.
Fyllet bestod av brunsvart siltig sand med en del humus og litt kull. Noe
X
utydelig i plan og profil. Kull særlig i vestlig del. Ukjent funksjon.
X
Ujevn og liten kokegrop eller ildsted, 55 x 50 cm, 12 cm dyp. Sidene var
buete, bunnen ujevn; flat i sør og med en buet nedskjæring i nord. Fyllet
bestod av sort silt med mye kull og en del humus i midten (1), og av
gråbrun siltig sand med noe humus og kull i resten av nedgravningen (2).
Det var flere store varmepåvirkete stein, langt større enn strukturens
størrelse skulle tilsi. Enkelte stein var videre tilnærmet pulverisert, trolig
som følge av kjemiske prosesser i jorden. Spor av rødlig varmepåvirket
sand.
X
Tnr
Fotonr.
8
100, 102
9
101, 103
105
104
PM2021
10
106, 107,
109
PK2022
11
108, 110
PK2023
12
111, 114
2024
13
113, 115
37
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Anr.
Struktur
L
B
D
Bunn
Plan
Sider
381
Grop
90
70
18 ujevn
oval
ujevne
388
Grop
52
47
20 flat
oval
ujevne
393
Grøft
138 40
11 ujevn
ujevn
ujevne
403
Kokegrop 90
120 10 avrundet ujevn
ujevne
413
Grop
52
14 avrundet oval
skråe
419
Kokegrop 100 65
7
buete
57
flat
oval
Beskrivelse
Trolig opprinnelig oval grop, minst 90 x 70 cm, 18 cm dyp. Ujevne sider
og bunn. Fortsetter inn i sjaktkanten. Fyllet bestod av brun til brungrå silt
med en del kull og humus, noe varmepåvirket stein og vanlig stein,
nevestor (2). O toppen også et lag mørk brun silt med mye humus og litt
kull (7), trolig senere forstyrrelse. Nordlig del av større grop utenfor
feltgrensen. Heller svakt mot sør. Noe uklar i plan, tydelig i profil. }
Oval grop, 52 x 47 cm, 20 cm dyp. Ujevne sider, flat til lett ujevn bunn.
Fyllet bestod av mørk brun silt med en del humus, noe kull, litt grus og
stein i toppen (1), og et gråbrunt lag med silt, noe humus, litt kull, grus og
stein i bunnen (2). Gropen synes å skjære grøft A393. Ukjent funksjon.
Noe ujevn grøft, ca. 130 x 40 cm, 11 cm dyp, med ujevnt skrå sider og
ujevnt flat bunn. Skåret av grop A388, og det er uklart om disse skal ses i
sammenheng eller ikke. Fyllene skiller seg fra hverandre. I A393 er det
gråbrun silt med litt humus og kull, noe grus, enkelte stein opp til
nevestore (3). Den synes noe mer humøs i midten. Ukjent funksjon.
Noe ujevn nedgravning, trolig bunn av kokegrop, ca. 120 x 90 cm, 10 cm
dyp. Buete til ujevne sider, lett avrundet bunn. Synes å skjære grop
A1500 - denne var i plan antatt å være del av A403, men snitting viser at
det dreier seg om to separate strukturer. Utseendet i plan samsvarer ikke
nødvendigvis med profilet - fra plan synes A403 større en det profilet
antyder. A403 inneholdt mørk brunsvart silt med mye kull og kullstøv, en
god del humus, og noe stein og/eller varmepåvirket stein (2). Fyllet var
forholdsvis løst og mykt. I nord synes det å kunne være en separat
nedgravning under A403, i form av lag 4, med rette sider og flat bunn,
slys gråbrun silt med litt humus og kull, samt en del små steiner. Mulig
stolpehull?
Oval grop eller mulig stolpehull, 57 x 52 cm, 14 cm dyp. Skrå sider og lett
avrundet bunn. Fyllet bestod av brun spettet silt med en god del humus
og litt kull (lag 8). Ukjent funksjon.
Oval kokegrop, 100 x 65 cm, 7 cm dyp. Lett avrundete sider, flat til lett
rundet bunn i to nivåer, adskilt av stor varmepåvirket stein. Fyllet nord for
steinen bestod av gråbrun siltig sand med litt humus og kull, mens det på
sørsiden bestod av brun siltig sand med noe humus og kull. Det var
nevestor varmepåvirket stein i hele strukturen, med større stein
innimellom. Forholdsvis lite kull, men store mengder varmepåvirket stein.
Snittet Pnr
Tnr
Fotonr.
X
PK2008
14
28, 30, 45
X
PK2011
15
50-52, 57,
59
X
PK2012
15, 16 50,51,57,58
X
PK2005
17
28,29,31,3338, 40-42
X
PK2009
17,18
28, 29,31,
48
19
49, 53, 64
X
38
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Anr.
Struktur
L
B
425
Lag
0
110 8
flat
437
Grop
66
65
9
ujevn
445
Grop
60
26
6
ujevn
451
Avskrevet
1123 Grop
160 80
1135 Avskrevet 0
0
1142 Grop
85
1323 Avskrevet
50
D
Bunn
18 ujevn
0
Saksnr. 2012/4973
Plan
Beskrivelse
Rest av lag som strekker seg utenfor feltavgrensningen, dokumentert ved
et 110 cm langt profil. Laget er opptil 8 cm tykt, og ligger flatt på bakken,
om enn noe ujevnt. Laget er ujevnt spettete i fyllet; brun-gråbrun-mørk
brun silt med vekslende mengder humus og kull, samt en del småstein
og grus, litt sand. Ikke fullstendig avdekket og uklar avgrensing på de
områder som ble avdekket, både i plan og profil. Synes stedvis å være
uformet ujevne utvasket. Trolig dyrkningslag eller kulturlag.
Oval grop eller mulig bunn av kokegrop, 66 x 65 cm, 9 cm dyp. Sidene
var avrundete, mens bunnen var flat, men ujevn. Fyllet bestod primært av
brun siltig sand med noe humus og kull (1), mens i nordvest var det en
dypere lomme som ble skåret av dette fyllet, bestående av mørk brungrå
siltig sand med humus (2), trolig et eldre steinopptrekk. Det var enkelte
oval
buete nevestore varmepåvirkete stein i fyllet i toppen.
Bunn av nedgravning (?), maks. 60 x 26 cm, 6 cm dyp. To flekker med
noe ulikt fyll, og en utvasket stripe imellom, kanskje del av samme anlegg
opprinnelig, dokumentert som \'e9n struktur. Den nordlige delen inneholdt
mørk brun siltig sand med noe humus (1), den sørlige inneholdt lys
brungrå siltig sand med noe humus, og to varmepåvirkete stein (2). Det
ujevn
ujevne er uklart hva denne/disse nedgravningene opprinnelig har vært.
ujevn
12 avrundet ujevn
Sider
buete
Ujevn grop, ca. 160 x 80 cm, 18 cm dyp. Buete sider, ujevn bunn. Fyllet
består primært av mørk brun siltig sand med humus og litt kull, samt
enkelte nevestore mulig varmepåvirkete stein (2). I nord er det videre en
liten lomme i forlengelsen av strukturen, med mørk gråbrun siltig sand
med noe humus, litt kull (1). Forholdsvis klar i plan og profil, men
overgangen mellom lag 1 og 2 er noe uklar, trolig pga. mye stein i dette
området. Midten av strukturen er forholdsvis flat, mens det langs de to
kortendene er fordypninger.
Ujevn grop, minst 85 x 50 cm, 12 cm dyp. Ujevne sider, avrundet bunn.
Ikke fullstendig avdekket, og ble kun dokumentert med foto i profil pga.
tidspress. Fyllet bestod av mørk brungrå siltig sand med en god del
humus og litt kull. Synes best bevart i øst, der fyllet er noe mørkere og
ujevne mindre utvasket enn i resten.
Snittet Pnr
Tnr
Fotonr.
X
PM2013
20
66-69
X
PK2007
21
32, 39
22
55, 56, 60
61-64, 7071
24
43, 44, 46
25
26
73, 74
72
X
X
-
X
X
PK2010
39
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Anr.
Struktur
Bunn
Plan
Sider
10 ujevn
ujevn
buete
1362 Kokegrop 110 100 12 ujevn
ujevn
buete
1351 Grop
L
B
130 72
D
Saksnr. 2012/4973
Beskrivelse
Snittet Pnr
Ujevnt oval grop (eller mulig kokegrop), ca. 130 x 72 cm, 10 cm dyp.
Buete til skrå sider, flat, men noe ujevn bunn. Skåret av kokegrop A1362.
Fyllet bestod av brun siltig sand med noe humus og mye varmepåvirket
stein, litt kull (2). Det var store mengder varmepåvirket stein i både
A1351 og A1362, og de ble ikke separert under utgravning. De totalt 13
literne med stein er estimert fordelt i tabellen, men dette representerer
ikke nødvendigvis den egentlige fordelingen. I Overgangen mellom de to
strukturene (ikke mulige å skille i plan, kun i profil) lå en stor rød
skjørbrent stein som skilte seg fra de øvrige steinene i strukturen. I likhet
med A403/A1500 ble det også her antatt det kunne dreie seg om en
amboltstein, men heller ikke her ble det funnet annet materiale til å
understøtte hypotesen.
X
PK2004
Ujevnt oval kokegrop (eller grop), ca. 110 x 100 cm, 12 cm dyp. Buete til
skrå sider, ujevn bunn. Skar grop A1351. Fyllet bestod av brunsort siltig
sand med noe humus og en del varmepåvirket stein, litt kull (1). Det var
store mengder varmepåvirket stein i både A1351 og A1362, og de ble
ikke separert under utgravning. De totalt 13 literne med stein er estimert
fordelt i tabellen, men dette representerer ikke nødvendigvis den
egentlige fordelingen. I Overgangen mellom de to strukturene (ikke
mulige å skille i plan, kun i profil) lå en stor rød skjørbrent stein som skilte
seg fra de øvrige steinene i strukturen. I likhet med A403/A1500 ble det
også her antatt det kunne dreie seg om en amboltstein, men heller ikke
her ble det funnet annet materiale til å understøtte hypotesen. I profilen
kunne man se et klart kullblandet lag i de øverste ca. 10 cm, mens det
under dette lå noe som trolig er utvasking, som gav strukturen et noe
rufsete utseende. }
X
PK2003
Tnr
Fotonr.
27
12, 13, 25,
27
12, 13, 25,
27, 28 26
40
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Anr.
Struktur
1500 Grop
L
B
D
Bunn
Saksnr. 2012/4973
Plan
Sider
120 110 26 avrundet ujevn
buete
Beskrivelse
Snittet Pnr
Noe ujevn grop, ca. 120 x 110 cm, 26 cm dyp. Buete til ujevne sider, lett
avrundet bunn. Synes å skjæres av kokegrop A403 - de var i plan antatt
å være samme struktur, men snitting viser at det dreier seg om to
separate strukturer. A1500 inneholdt flere fyllskifter. I bunnen lå lag 4,
bestående av lys gråbrun silt med litt humus og kull, samt en del små
steiner. Dette var skåret av lag 2, bestående av brun til brungrå silt med
en del kull og humus, noe stein og varmepåvirket stein, særlig i plan.
Løst og mykt. I lag 2 lå dukket det også opp en renere siltlomme iblandet
noe av samme fyll som lag 2 (lag 5). Under gropen fortsatte lag 6 ned i
undergrunnen, dette var spettet og ujevnt brunt til brungrått, trolig en
forstyrrelse av dyreganger e.l., med varierende mengder humus. Stedvis
stor og flat stein, i felt antatt å kunne være amboltstein, til en smie, men
ettersom det ikke ble gjort noen gjenstandsfunn som støtter en slik
hypotese, antas steinen å ha hatt en annen funksjon. Prøvematerialet ble
undersøkt med magnet for om mulig å finne slagg, glødeskall etc., uten
suksess.\fs17 }
X
PK2006
Tnr
Fotonr.
17
28,29,31,3338, 40-42
41
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
11.2 TILVEKSTTEKST, C58875-6
C58875-C58876
Funnene er innkommet ved arkeologisk utgravning av bosetningsspor på Kveldsrud,
143/1 (lok. 2), og Rønnerud, 144/1 (lok. 1). Undersøkelsen ble foretatt som følge av
bygging av gang- og sykkelvei langs E16 (Larsen og Loftsgarden 2012). Oppland
fylkeskommune påviste bosetningsspor og dyrkingsspor under registrering i 2010 (Friis
2010). Utgravningene ble utført i perioden 6.-22.5.2013. Utgravningen foregikk ved
maskinell flateavdekking i dyrket mark, hvorpå de avdekkete strukturene ble digitalt
innmålt, og et utvalg ble snittet og dokumentert. Det ble tatt ut kull- og/eller
makrofossilprøver fra et utvalg av de snittete strukturer. 24 kullprøver har blitt
vedartbestemt av Helge I. Høeg; 13 av disse ble radiologisk datert ved
Ångströmlaboratoriet, Uppsala. Tre makrofossilprøver ble analysert av Annine Moltsen
ved Natur og Kultur. Analyserapportene finnes i utgravningsrapporten (Wenn og Lønaas
2013).
Litteratur:
Friis, E. K. 2010: Rapport fra arkeologisk registrering av automatisk fredete
kulturminner i forbindelse med gang- og sykkelvei langs rv 35 mellom Toso og
Prestmoen, gnr./bnr. 140/44; 140/46; 143/1 og 144/1, Jevnaker kommune. Upublisert
registreringsrapport, Kulturarvenheten, Oppland fylkeskommune.
Larsen, J. H. og K. Loftsgarden, 2012: Prosjektplan. Undersøkelse av automatisk fredete
kulturminner (bosetnings- og dyrkingsspor id 140305, 140307, 140308, 140309 og
140312) i forbindelse med reguleringsplan for gang- og sykkelveg Toso-Prestmoen,
Jevnaker prestegård 140/44, Kveldsrud 143/1 og Rønnerud 144/1, Jevnaker kommune,
Oppland. Upublisert prosjektplan, Fornminneseksjonen, Kulturhistorisk museum, UiO,
Oslo.
Wenn, C. C. og O. C. Lønaas, 2013: Rapport fra arkeologisk utgravning. Bosetningsspor
fra steinalder, bronsealder, jernalder og middelalder. Kveldsrud, 143/1, og Rønnerud,
144/1, Jevnaker k., Oppland. Upubl. utgravningsrapport, Fornminneseksjonen,
Kulturhistorisk museum, UiO.
C58875/1-14
Boplassfunn fra steinalder/yngre bronsealder/førromersk
jernalder/romertid/vikingtid fra LOK. 1, av RØNNERUD (144/1), JEVNAKER K.,
OPPLAND.
Prøver, kull
1) Vekt: 0,2 gram. 17 biter ble vedartbestemt, av disse var 16 bjørk og 1 furu. Fra grop
A381.
2) Vekt: 0,4 gram. 25 biter ble vedartbestemt til 25 bjørk. Fra grop A388.
3) Vekt: 0,3 gram. 31 biter ble vedartbestemt til 31 bjørk. Fra grøft A393.
4) Vekt: 1,1 gram. 40 biter ble vedartbestemt, av disse var 28 bjørk og 12 furu. 0,4 g av
bjørk har blitt radiologisk datert til 1016 ± 30 BP, kal. 985-1030 e.Kr. (Ua-46956). Fra
kokegrop A403.
5) Vekt: <0,1 gram. 15 biter ble vedartbestemt, av disse var 4 bjørk og 11 furu. Fra grop
A413.
43
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
6) Vekt: 0,2 gram. 9 biter ble vedartbestemt til 9 bjørk. Fra lag A425.
7) Vekt: 0,5 gram. 38 biter ble vedartbestemt til 38 bjørk. Hele prøven har blitt
radiologisk datert til 2397 ± 33 BP, kal. 520-400 f.Kr. (Ua-46958). Fra grop A437.
8) Vekt: 0,3 gram. 24 biter ble vedartbestemt til 24 bjørk. 0,2 g har blitt radiologisk datert
til 1730 ± 31 BP, kal. 250-350 e.Kr., 370-380 e.Kr. (Ua-46959). Fra grop A1123.
9) Vekt: 0,6 gram. 30 biter ble vedartbestemt, av disse var 8 bjørk og 22 furu. 0,1 g av
bjørk har blitt radiologisk datert til 2227 ± 32 BP, kal. 370-350 f.Kr., 300-200 f.Kr. (Ua46955). Fra grop A1351.
10) Vekt: 0,5 gram. 40 biter ble vedartbestemt, av disse var 39 bjørk og 1 furu. 0,3 g av
bjørk har blitt radiologisk datert til 2706 ± 33 BP, kal. 895-865 f.Kr., 860-815 f.Kr. (Ua46954). Fra kokegrop A1362.
11) Vekt: 0,3 gram. 12 biter ble vedartbestemt, av disse var 11 bjørk og 1 furu, 3 eik. 0,1
g av bjørk har blitt radiologisk datert til 4678 ± 36 BP, kal. 3250-3490 f.Kr., 3470-3370
f.Kr. (Ua-46957). Fra grop A1500.
Prøver, makro
12) Analysert ved Natur og Kultur. Prøven inneholdt noe trekull, kvister og grannåler.
Fra kokegrop A403.
13) Prøven ble analysert ved Natur og Kultur, og inneholdt litt trekull og 2 grannåler. Fra
grop A1351.
14) Prøven ble analysert ved Natur og Kultur, og inneholdt litt trekull. Fra kokegrop
A1362.
Funnomstendighet: På lok. 1 ble det avdekket et område på ca. 124 m2. Lokaliteten lå på
et lite platå der terrenget flatet ut, med skråningen opp mot Rønnerud i øst, og helling ned
mot Randsfjorden i vest, samt svak helling både nordover og sørover. Det ble funnet tre
kokegroper, ni groper, ett lag og en grøft, hvorav samtlige ble undersøkt ved snitting.
Orienteringsoppgave: Lokaliteten ligger ca. 260 m vest for tunet på Rønnerudsenga,
144/13, ca. 125 m SSV for tunet på Rønnerud, 144/7, langs vestsiden av E16/E35 i ca.515 m avstand fra veikanten.
Kartreferanse: Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: 6679736, Ø: 578871.
LokalitetsID: 140912.
44
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
Fellesopplysninger: Se C58875
C58876/1-14
Boplassfunn fra førromersk jernalder/romertid/merovingertid/middelalder fra LOK.
2, av KVELDSRUD (143/1), JEVNAKER K., OPPLAND.
Prøver, kull
1) Vekt: 0,2 gram. 25 biter ble vedartbestemt til 25 furu. Hele prøven har blitt radiologisk
datert til 462 ± 30 BP, kal. 1420-1450 e.Kr. (Ua-46960). Fra kokegrop A124.
2) Vekt: 1,4 gram. 40 biter ble vedartbestemt, av disse var 24 bjørk, 8 hassel, 2 furu, 4
hegg og 2 alm. 0,5 g av bjørk har blitt radiologisk datert til 1774 ± 31 BP, kal. 210-330
e.Kr. (Ua-46961). Fra kokegrop A132.
3) Vekt: 1,0 gram. 39 biter ble vedartbestemt, av disse var 12 bjørk, 8 furu og 9 eik. 0,1 g
av bjørk har blitt radiologisk datert til 884 ± 30 BP, kal. 1050-1080 e.Kr., 1150-1220
e.Kr. (Ua-46962). Fra grop A143.
4) Vekt: 0,5 gram. 22 biter ble vedartbestemt, av disse var 10 bjørk, 5 furu og 7 eik. Fra
grop A157.
5) Vekt: 0,1 gram. 18 biter ble vedartbestemt, av disse var 9 bjørk, 7 furu, 1 eik og 1
selje/vier/osp. 0,05 g av bjørk har blitt radiologisk datert til 1348 ±30 BP, kal. 645-685
e.Kr. (Ua-46963). Fra grop A157.
6) Vekt: 0,1 gram. 22 biter ble vedartbestemt, av disse var 3 bjørk, 16 furu og 3 eik. 0,09
g av bjørk har blitt radiologisk datert til 1304 ± 30 BP, kal. 660-710 e.Kr., 740-770 e.Kr.
(Ua-46964). Fra grop A166.
7) Vekt: 0,1 gram. 15 biter ble vedartbestemt, av disse var 14 bjørk og 1 eik. Fra grop
A183.
8) Vekt: <0,1 gram. 33 biter ble vedartbestemt, av disse var 30 bjørk, 1 furu og 2 eik. Fra
kokegrop A201.
9) Vekt: 0,3 gram. 35 biter ble vedartbestemt, av disse var 27 bjørk, 4 eik og 4
selje/vier/osp. Fra grop A210.
10) Vekt: 0,1 gram. 2 biter ble vedartbestemt til 2 furu. Fra stolpehull? A247.
11) Vekt: 0,3 gram. 18 biter ble vedartbestemt, av disse var 15 bjørk, 2 furu og 1 eik. 0,05
g av bjørk har blitt radiologisk datert til 1952 ± 30 BP, kal. 5 f.Kr.-80 e.Kr. (Ua-46965).
Fra kokegrop A258.
12) Vekt: 0,1 gram. 8 biter ble vedartbestemt, av disse var 3 bjørk og 5 eik. Fra grop
A278.
13) Vekt: <0,1 gram. 9 biter ble vedartbestemt, av disse var 7 bjørk og 2 eik. 0,09 g av
bjørk har blitt radiologisk datert til 1989 ± 30 BP, kal. 40-10 f.Kr., 5 f.Kr.-30 e.Kr., 35-55
e.Kr. (Ua-46966). Fra kokegrop A294.
14) Prøve, makro. Ubenyttet. Fra grop A157.
Funnomstendighet: På lok. 2 ble det avdekket et område på 267 m2. Det ble funnet fem
mulige kokegroper, ti groper og ett mulig stolpehull, hvorav alt unntatt tre groper ble
undersøkt ved snitting.
Orienteringsoppgave: Midtpunktet på lokaliteten lå ca. 155 m nord for tunet på
Rønnerud, 144/7, og 270 m vest for tunet på Kvellsrud, 140/8 m.fl. Lokaliteten strakte
seg langs vestsiden av E35/E16, ca. 7-20 m fra veibanen.
Kartreferanse: Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: 6680055, Ø: 578913.
LokalitetsID: 140309.
45
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
11.3 PRØVER
11.3.1 KULLPRØVER
Pnr
PK2001
PK2002
Anr
Struktur
124 Kokegrop
132 Kokegrop
C-nr
C58876/1
Lab.nr. Lok. Gram
Ua-46960
2
Vedart
0,2 25 furu
24 bjørk
8 hassel
2 furu
4 hegg
2 alm
39 bjørk
1 furu
8 bjørk
22 furu
28 bjørk
12 furu
11 bjørk
1 furu
3 eik
C58876/2
Ua-46961
2
1,4
PK2003 1362 Kokegrop
C58875/10
Ua-46954
1
0,5
PK2004 1351 Grop
C58875/9
Ua-46955
1
0,6
PK2005
C58875/4
Ua-46956
1
1,1
PK2006 1500 Grop
C58875/11
Ua-46957
1
0,3
PK2007
437 Grop
C58875/7
Ua-46958
1
0,5 38 bjørk
PK2008
381 Grop
C58875/1
1
PK2009
413 Grop
C58875/5
1
PK2010 1123 Grop
C58875/8
PK2011
388 Grop
PK2012
403 Kokegrop
Ua-46959
C58875/2
1
0,4 25 bjørk
393 Grøft
C58875/3
1
0,3 31 bjørk
PK2013
425 Lag
C58875/6
1
0,2 9 bjørk
PK2014
143 Grop
C58876/3
PK2015
157 Grop
C58876/4
PK2016
157 Grop
C58876/5
Ua-46963
2
PK2017
166 Grop
C58876/6
Ua-46964
2
PK2018
183 Grop
C58876/7
2
PK2019
201 Kokegrop
C58876/8
2
PK2020
210 Grop
C58876/9
2
PK2021
247 Stolpehull? C58876/10
PK2022
258 Kokegrop
C58876/11
PK2023
278 Grop
C58876/12
PK2024
294 Kokegrop
C58876/13
2
2
Ua-46965
2
2
Ua-46966
2
1774 ± 31 BP
kal. 210-330 e.Kr.
2706 ± 33 BP
kal. 895-865 f.Kr., 860-815 f.Kr.
2227 ± 32 BP
kal. 370-350 f.Kr., 300-200 f.Kr.
1016 ± 30 BP
kal. 985-1030 e.Kr.
4678 ± 36 BP
kal. 3550-3490 f.Kr., 3470-3370 f.Kr.
2397 ± 33 BP
kal. 520-400 f.Kr.
16 bjørk
1 furu
4 bjørk
<0,1
11 furu
0,3 24 bjørk
2
462 ± 30 BP
kal. 1420-1450 e.Kr.
0,2
1
Ua-46962
Datering (1-sigma)
12 bjørk
1 8 furu
9 eik
10 bjørk
0,5 5 furu
7 eik
9 bjørk
7 furu
0,1
1 eik
1 selje/vier/osp
3 bjørk
0,1 16 furu
3 eik
14 bjørk
0,1
1 eik
30 bjørk
<0,1 1 furu
2 eik
27 bjørk
0,3 4 eik
4 selje/vier/osp
1730 ± 31 BP
kal. 250-350 e.Kr., 370-380 e.Kr.
884 ± 30 BP
kal. 1050-1080 e.Kr., 1150-1220 e.Kr.
1348 ±30 BP
kal. 645-685 e.Kr.
1304 ± 30 BP
kal. 660-710 e.Kr., 740-770 e.Kr.
0,1 2 furu
15 bjørk
0,3 2 furu
1 eik
3 bjørk
0,1
5 eik
<0,1
7 bjørk
2 eik
1952 ± 30 BP
kal. 5 f.Kr.-80 e.Kr.
1989 ± 30 BP
kal. 40-10 f.Kr., 5 f.Kr.-30 e.Kr., 35-55
e.Kr.
46
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
11.3.2 MAKROFOSSILPRØVER
Prøvenr.
Str.nr. Struktur Lok.
PM100025 A1362 Kokegrop Lok. 1
PM100026 A1351 Grop
Lok. 1
PM100027 A403
Kokegrop Lok. 1
PM100028 A157
Grop
Lok. 2
Cnr.
Status/resultat
Analysert ved
C58875/14
NOK; trekull
Analysert ved
C58875/13 NOK; trekull, 2
grannåler
Analysert ved
NOK; trekull,
C58875/12
kvister,
grannåler
C58876/14 Ubenyttet
Kommentar
Uttatt 0,5 g kull til PK2003; lag 1, 2-10 cm
Uttatt 0,6 g kull til PK2004; lag 2, 2-8 cm
Uttatt 1,1 g kull til PK2005; lag 1, 1-7 cm
Uttatt 0,1 g kull til PK2016; lag 2, 2-16 cm
11.4 TEGNINGSLISTE
Tnr
Anr.
1
124
2
132
3
143
4
157
5
166
6
183
7
193
8
201
9
210
10
247
11
258
12
278
13
294
14
381
15
388, (393)
16
393
17 403, 1500. 381, 413
18
413
19
419
20
425
21
437
22
445
23
451
24
1123
25
1142
26
1323
27
1351
28
1362
Struktur
Kokegrop
Kokegrop
Grop
Grop
Grop
Grop
Grop
Kokegrop
Grop
Stolpehull
Kokegrop
Grop
Kokegrop
Grop
Grop, grøft
Grøft
Kokegrop
Grop
Kokegrop
Lag
Grop
Grop
Avskrevet
Grop
Grop
Avskrevet
Grop
Kokegrop
Illustrert
Pnr
Fotonr.
Plan/profil
PK2001
5-9
Plan/profil
PK2002
10, 11
Plan/profil
PM2014
82, 87, 88
Plan/profil
PM2015-6
83-86
Plan/profil
PM2017
89, 90, 94
Plan/profil
PM2018
91-93, 95-97
Plan/profil
98, 99
Plan/profil
PK2019
100, 102
Plan/profil
PK2020
101, 103
Plan/profil
PM2021
106, 107, 109
Plan/profil
PK2022
108, 110
Plan/profil
PK2023
111, 114
Plan/profil
2024
113, 115
Plan/profil
PK2008
28, 30, 45
Plan/profil
PK2011
50-52, 57, 59
PK2012
50,51,57,58
Plan/profil PK2005, PK2006 28,29,31,33-38, 40-42
Profil
PK2009
28, 29,31, 48
Profil
49, 53, 64
Profil
PM2013
66-69
Plan/profil
PK2007
32, 39
Plan/profil
55, 56, 60
Plan
60-64, 70-71
Plan/profil
PK2010
43, 44, 46
Plan/profil
73, 74
Plan
72
Plan/profil
PK2004
12, 13, 25, 27
PK2003
12, 13, 25, 26
Sign.
HM
HM
CCW
HM
HM
CCW
HM
CCW
HM
HM
CCW
HM
CCW
CCW
CCW
CCW
CCW
CCW
HM
CCW
HM
HM
HM
HM
HM
HM
HM
HM
47
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
11.5 FOTOLISTE
Filnavn
Motiv
Cf34684_001
Cf34684_002
Cf34684_003
Cf34684_006
Cf34684_007
Cf34684_008
Cf34684_010
Cf34684_011
Cf34684_013
Cf34684_015
Cf34684_016
Cf34684_019
Cf34684_022
Cf34684_025
Lok. 2, oversikt før avdekking
Lok. 2, oversikt før avdekking
Lok. 2, oversikt før avdekking
Kokegrop A124 i plan (uten sol)
Kokegrop A124 i profil
Kokegrop A124 sø del i profil
Kokegrop A132, plan
Kokegrop A132, profil
Kokegroper A1362 (v) og A1351 (h), plan
Lok.1 etter avdekking, med HM
Lok.1 etter avdekking, med HM
Lok.1 etter avdekking, med HM
Utsikt fra lok. 1 mot VNV
Kokegroper A1362 (v) og A1351 (h), profil
Kokegroper/groper A403 (foran v), A381 (bak h),
A413 (bak v), plan.
Kokegroper/groper A381, plan.
Kokegroper/groper A403 (bak h), A413 (foran v),
plan.
Kokegrop A437 i plan.
Grop(er) A403, profil før fjerning av flat stein, Sdel.
Grop(er) A403, profil før fjerning av flat stein, m.
skygge
Kokegrop A437 i profil
Grop(er) A403, A1500, profil.
Grop(er) A1123 i plan.
Grop A381, profil.
Grop(er) A1123 i profil
Grop A413, profil.
Kokegrop A419 i plan
Grop A388 (h) og grøft A393 (v), plan.
Kokegrop A419 i profil (uten sol).
Nedgravning A445 i plan
Grøft A393 og grop A388, profil
Nedgravning A445 i profil.
Moderne grop A451 i plan.
Lag A425, plan.
Lag A425, profil
Moderne grop A451 i profil.
Moderne grop A451 i profil.
Nedgravning A1323 i plan.
Nedgravning A1142 i plan.
Cf34684_028
Cf34684_030
Cf34684_031
Cf34684_032
Cf34684_034
Cf34684_038
Cf34684_039
Cf34684_040
Cf34684_043
Cf34684_045
Cf34684_046
Cf34684_048
Cf34684_049
Cf34684_051
Cf34684_054
Cf34684_056
Cf34684_057
Cf34684_060
Cf34684_064
Cf34684_067
Cf34684_069
Cf34684_070
Cf34684_071
Cf34684_072
Cf34684_073
Sett
Lok. Fotograf
Dato
mot
N
2
CCW 06.05.2013
SSV 2
CCW 06.05.2013
N
2
CCW 06.05.2013
NV
2
HM
10.05.2013
NV
2
HM
10.05.2013
NV
2
HM
10.05.2013
Ø
2
HM
10.05.2013
VNV 2
HM
10.05.2013
SSØ 1
HM
13.05.2013
NØ 1
CCW 13.05.2013
VNV 1
CCW 13.05.2013
SSV 1
CCW 13.05.2013
VNV 1
CCW 13.05.2013
SSV 1
HM
13.05.2013
ØSØ
1
CCW
13.05.2013
Ø
1
CCW
13.05.2013
VSV
1
CCW
13.05.2013
N
1
HM
14.05.2013
ØSØ
1
CCW
14.05.2013
ØSØ
1
CCW
14.05.2013
NNV
ØSØ
ØNØ
SØ
ØNØ
NNV
ØSØ
ØNØ
ØSØ
ØNØ
NØ
ØNØ
NNV
VNV
SSV
NNØ
VSV
VNV
NNØ
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
HM
CCW
HM
CCW
HM
CCW
HM
CCW
HM
CCW
CCW
HM
CCW
CCW
CCW
CCW
CCW
HM
HM
14.05.2013
14.05.2013
14.05.2013
14.05.2013
14.05.2013
14.05.2013
14.05.2013
14.05.2013
14.05.2013
15.05.2013
15.05.2013
15.05.2013
15.05.2013
15.05.2013
15.05.2013
15.05.2013
15.05.2013
15.05.2013
15.05.2013
48
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Filnavn
Motiv
Cf34684_074 Nedgravning A1142 i profil.
Cf34684_075 Lok.1 etter utgravninger.
Cf34684_081 Lok.1 etter utgravninger.
Cf34684_082 Grop A143, plan.
Cf34684_083 Nedgravning A157 i plan.
Cf34684_084 Nedgravning A157 i profil.
Cf34684_087 Grop A143, profil.
Cf34684_089 Grop A166 i plan
Cf34684_091 Grop A183, plan.
Cf34684_094 Grop A166 i profil.
Cf34684_096 Grop (-er?) A183, profil.
Cf34684_097 Grop (-er?) A183, profil.
Cf34684_098 Nedgravning A193 i plan
Cf34684_099 Nedgravning A193 i profil
Cf34684_100 Kokegrop A201, plan
Cf34684_101 Nedgravning A210 i plan
Cf34684_102 Kokegrop A201, profil.
Cf34684_103 Nedgravning A210 i profil.
Cf34684_104 Avskrevet A241 i plan.
Cf34684_105 Natur - rotvelt A231, plan
Cf34684_106 Mulig stolpehull A247 i plan
Cf34684_107 Mulig stolpehull A247 i profil
Cf34684_108 Kokegrop A258, plan.
Cf34684_109 Mulig stolpehull A247 i profil
Cf34684_110 Kokegrop A258, profil.
Cf34684_111 Grop A278 i plan
Cf34684_112 Grop A284, plan
Cf34684_113 Kokegrop A294, plan
Cf34684_114 Grop A278, profil
Cf34684_115 Kokegrop A294, profil
Cf34684_118 Avsluttende foto lok. 2, N-del
Cf34684_119 Avsluttende foto lok. 2, N-del
Cf34684_120 Avsluttende foto lok. 2, S-del
Cf34684_124 Utsikt mot nord, tåke og regn
Cf34684_130 Rentegnete strukturer, lok. 1
Cf34684_131 Rentegnete strukturer, lok. 2
Saksnr. 2012/4973
Sett
Lok. Fotograf
Dato
mot
NNØ 1
HM
15.05.2013
N
1
CCW 15.05.2013
SSV 1
CCW 15.05.2013
SSV 2
CCW 16.05.2013
NNØ 2
HM
16.05.2013
VNV 2
HM
16.05.2013
SSV 2
CCW 16.05.2013
SSV 2
HM
16.05.2013
Ø
2
CCW 16.05.2013
SSV 2
HM
16.05.2013
ØNØ 2
CCW 16.05.2013
SSØ 2
CCW 16.05.2013
SSV 2
HM
21.05.2013
SSV 2
HM
21.05.2013
ØSØ 2
CCW 21.05.2013
ØNØ 2
HM
21.05.2013
SSV 2
CCW 21.05.2013
ØNØ 2
HM
21.05.2013
NØ 2
HM
21.05.2013
NNØ 2
CCW 21.05.2013
NNV 2
HM
21.05.2013
NNV 2
HM
21.05.2013
Ø
2
CCW 22.05.2013
NNV 2
HM
22.05.2013
Ø
2
CCW 22.05.2013
NNV 2
HM
22.05.2013
NNV 2
CCW 22.05.2013
N
2
CCW 22.05.2013
NNV 2
HM
22.05.2013
N
2
CCW 22.05.2013
SSV 2
CCW 22.05.2013
SØ
2
CCW 22.05.2013
S
2
CCW 06.11.2013
N
2
CCW 22.05.2013
1
CCW
2
CCW
49
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
11.6 ANALYSERESULTATER
11.6.1 VEDARTBESTEMMELSE VED HELGE I. HØEG
50
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
51
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
52
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
11.6.2 C14-DATERING VED ÅNGSTRÖMLABORATORIET, UPPSALA
53
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
54
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
55
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
56
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
57
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
58
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
59
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
60
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
11.6.3 MAKROFOSSILANALYSE VED ANNINE MOLTSEN, NOK
61
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
62
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
63
Gnr. 143, 144, Jevnaker kommune
Saksnr. 2012/4973
11.7 ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON
-
Originaltegninger, A4 (27), A3 (1)
64