Traktbegerkultur

I 1986 utkom Igor Kopytoffs artikkel The cultural biography of things: commoditization as process (publisert i The social life of things. Commodities in cultural perspective, redigert av A. Appadurai). Her påpeker Kopytoff at det er fruktbart å følge gjenstander gjennom hele deres livsløp. Det vil si fra de blir produsert til de blir henlagt. Et slikt sammenhengende studium vil si mye om gjenstandene i seg selv, men også mye om de menneskene som er med på å forme gjenstandsbiografiene.

Denne oppgaven har hatt som målsetning å følge de østnorske flintøksenes livsløp, som redskaper og gjenstander som har båret med seg rike livshistorier. Ut fra studier av redskaper, fragmenter og avslag fra boplasser, løsfunn og funn av flintøkser i østnorske graver og depoter blir det konkludert med at de firesidige flintøksene utelukkende er produsert i Sør-Skandinavia. En liten gruppe tosidige flintøkser er imidlertid produsert på Østlandet, med samme produksjonsteknikk som er anvendt for neolittiske bergartsøkser. Undersøkelsene har også vist at øksene ble brukt og reparert på store deler av Østlandet. I den grad øksene blir henlagt i graver og depoter er dette gjort på samme måte som i Sør-Skandinavia, men enkelte henleggesestradisjoner har moderat utbredelse eller mangler helt på Østlandet.

Sammenstillingen mellom øksenes livsløp er ikke bare et analytisk utgangspunkt for oppgaven. Basert på de over nevnte resultatene trekker jeg parallellene mellom økser og mennesker videre. Underbygget av økonomisk antropologi, metaforteori og etnografiske eksempler argumenter jeg for at øksene delvis ble forstått som mennesker også i neolittisk tid. Denne forståelsen av øksene som mennesker var med på å utforme øksenes livsløp, og en slik forståelse er på ulike vis uttrykt i det arkeologiske materialet fra perioden.

De firesidige flintøksene ble oppfattet som subjekter med egne livshistorier som de har fått gjennom sine livsløp og gjennom sin reise fra Sør-Skandinavia. Øksenes singularitet har vært med på gi flintøksene en verdi langt utover den betydningen de har hatt som funksjonelle redskaper og som råstoff. Oppfattelsen av øksene som verdifulle subjekter har gjort at flintøksene var meget godt egnet som gaver og de inngikk som et viktig og kraftfullt kulturelt element i østnorsk tidlig- og mellomneolitikum. Dette var en oppfattelse av øksene som ikke bare preget Oslofjordsområdet, men som også var med på å forme øksenes livsløp ved Telmarkskysten og på den østlige delen av Hardangervidda.