I 1986 utkom Igor Kopytoffs artikkel The cultural biography of things: commoditization as process (publisert i The social life of things. Commodities in cultural perspective, redigert av A. Appadurai). Her påpeker Kopytoff at det er... more
I 1986 utkom Igor Kopytoffs artikkel The cultural biography of things: commoditization as process (publisert i The social life of things. Commodities in cultural perspective, redigert av A. Appadurai). Her påpeker Kopytoff at det er fruktbart å følge gjenstander gjennom hele deres livsløp. Det vil si fra de blir produsert til de blir henlagt. Et slikt sammenhengende studium vil si mye om gjenstandene i seg selv, men også mye om de menneskene som er med på å forme gjenstandsbiografiene.
Denne oppgaven har hatt som målsetning å følge de østnorske flintøksenes livsløp, som redskaper og gjenstander som har båret med seg rike livshistorier. Ut fra studier av redskaper, fragmenter og avslag fra boplasser, løsfunn og funn av flintøkser i østnorske graver og depoter blir det konkludert med at de firesidige flintøksene utelukkende er produsert i Sør-Skandinavia. En liten gruppe tosidige flintøkser er imidlertid produsert på Østlandet, med samme produksjonsteknikk som er anvendt for neolittiske bergartsøkser. Undersøkelsene har også vist at øksene ble brukt og reparert på store deler av Østlandet. I den grad øksene blir henlagt i graver og depoter er dette gjort på samme måte som i Sør-Skandinavia, men enkelte henleggesestradisjoner har moderat utbredelse eller mangler helt på Østlandet.
Sammenstillingen mellom øksenes livsløp er ikke bare et analytisk utgangspunkt for oppgaven. Basert på de over nevnte resultatene trekker jeg parallellene mellom økser og mennesker videre. Underbygget av økonomisk antropologi, metaforteori og etnografiske eksempler argumenter jeg for at øksene delvis ble forstått som mennesker også i neolittisk tid. Denne forståelsen av øksene som mennesker var med på å utforme øksenes livsløp, og en slik forståelse er på ulike vis uttrykt i det arkeologiske materialet fra perioden.
De firesidige flintøksene ble oppfattet som subjekter med egne livshistorier som de har fått gjennom sine livsløp og gjennom sin reise fra Sør-Skandinavia. Øksenes singularitet har vært med på gi flintøksene en verdi langt utover den betydningen de har hatt som funksjonelle redskaper og som råstoff. Oppfattelsen av øksene som verdifulle subjekter har gjort at flintøksene var meget godt egnet som gaver og de inngikk som et viktig og kraftfullt kulturelt element i østnorsk tidlig- og mellomneolitikum. Dette var en oppfattelse av øksene som ikke bare preget Oslofjordsområdet, men som også var med på å forme øksenes livsløp ved Telmarkskysten og på den østlige delen av Hardangervidda.
I løpet av en dag er det mye som vi tar for gitt, ikke minst hva vi spiser og kler oss i: kornprodukter (brød, grøt, pasta og øl), kjøtt (okse, svin, småfe), meieriprodukter, ull og skinn. Hele den moderne levemåten er avhengig av... more
I løpet av en dag er det mye som vi tar for gitt, ikke minst hva vi spiser og kler oss i: kornprodukter (brød, grøt, pasta og øl), kjøtt (okse, svin, småfe), meieriprodukter, ull og skinn. Hele den moderne levemåten er avhengig av spesialisert produksjon, ikke minst storstilt matproduksjon som bygger på en arv fra steinalderen. Vårt levesett bygger på valg som steinalderfolk foretok seg mot slutten av siste istid – valg de selv ikke forsto rekkevidden av – å dyrke og avle ville planter og temme dyr.
En nødutgraving ble gjort på Bjorøy i Hordaland, som følge av at et nytt tunellutslag "landet" midt i en steinalderlokalitet med yngre steinaldermateriale. Flere kontekster ble avdekket under lokaliteten. Kontekstene ble tolket som... more
En nødutgraving ble gjort på Bjorøy i Hordaland, som følge av at et nytt tunellutslag "landet" midt i en steinalderlokalitet med yngre steinaldermateriale. Flere kontekster ble avdekket under lokaliteten. Kontekstene ble tolket som boligstrukturer og aktivitetsområder. Spesifikke gjenstandskategorier ble utskilt til ulike områder i kontekstene-. De ble tolket som deler av utstyr til enkeltindivider. Det er gjort tankespill om hvordan enkeltpersoner har forholdt seg i sosiale strategier, og hvordan det sosiale samspillet har endret seg i forhold til status.
A rescue investigation was performed on Bjorøy in Hordaland, as a result of a new tunnel opening "landed" in a Stone Age site with Neolithic material. Several contexts were uncovered during the fieldwork. Contexts were interpreted as residential structures and activity areas. Specific subject categories were separated into different areas within the contexts-. They were interpreted as parts of equipment to individuals. The author has made some mind games about how individuals have behaved in social strategies, and how the social interaction has changed in relation to status during western norwegian neolithic. Abstract in english.
De forskjellige planområdene for Ny E39 mellom Mandalselva og Lyngdal øst ble undersøkt med overflateregistrering, kontrollregistrert, maskinell sjakting og prøvestikking. I løpet av 2018 ble det registret 36 automatisk fredede... more
De forskjellige planområdene for Ny E39 mellom Mandalselva og Lyngdal øst ble undersøkt med overflateregistrering, kontrollregistrert, maskinell sjakting og prøvestikking. I løpet av 2018 ble det registret 36 automatisk fredede lokaliteter, og ytterligere 36 nyere tid lokaliteter.
Midt i matfatet Bofast uten jordbruk Kommunikasjon og kunnskap Der jordbrukerne møtte jegerne Bondesamfunnet etableres Omveltning av samfunnet Høvdingdømmer vokser fram Steinalderkulturer Fra jegere til bønder Jordbruk – en ny levemåte... more
Midt i matfatet Bofast uten jordbruk Kommunikasjon og kunnskap Der jordbrukerne møtte jegerne Bondesamfunnet etableres Omveltning av samfunnet Høvdingdømmer vokser fram Steinalderkulturer Fra jegere til bønder Jordbruk – en ny levemåte Helleristninger og veidekunst Mangfoldige gravfunn En jordbruksrevolusjon? Nye teknologier
