Republikken Biafra ble erklært 30. mai 1967. Fem uker senere, den 6. juli 1967, rykket føderale styrker inn i Biafra. Krigen varte til utbryterrepublikken kapitulerte 15. januar 1970. På begge sider var det stor mangel på våpen, men Biafra klarte å få kjøpt en del materiell på det kommersielle markedet, mens Nigeria først og fremst fikk nytt og tyngre utstyr fra Sovjetunionen.
Få land gav Biafra sin offisielle støtte, men republikken ble anerkjent av fem land: Haiti, Elfenbenskysten, Gabon, Tanzania og Zambia. Biafra-regimet fikk bred sympati, ikke minst i Skandinavia. Krigen skapte sterkt engasjement, og anses som den første TV-overførte konflikten. Kirkens Nødhjelp gikk i spissen for omfattende nødhjelp til Biafra.
Flere hundre tusen mennesker mistet livet under krigen, dels gjennom krigshandlinger, men mest på grunn av sult. General Ojukwu forsøkte å fremstille krigen som et folkemord mot iboene fra den føderale regjerings side. Denne påstanden ble avvist av den internasjonale undersøkelseskommisjonen som besøkte Biafra under krigen, men det er hevet over enhver tvil at nigerianerne bombet en rekke sivile mål; både markedsplasser og sykehus.
Biafra-styrkene hadde begrenset fremgang de første månedene av krigen, men ble så drevet på kontinuerlig retrett frem til general og statssjef Ojukwu rømte til Elfenbenskysten i januar 1970. Der fikk han politisk asyl, men ble benådet av den sivile regjeringen til Shehu Shagari og vendte tilbake til Nigeria i 1983.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.