Corpus juris civilis

Før Justinian eksisterte det en lovsamling som ble kalt Codex Theodosianus, som var blitt til i år 438–439 under keiser Theodosius 2. Den inneholdt lover (constitutiones) som var blitt gitt av forskjellige romerske keisere fra Konstantin den store fram til og med Theodosius selv.

Corpus juris civilis var en etterfølger til Codex Theodosianus, men mye mer omfattende. I perioden mellom Theodosius og Justinian skjedde det en oppblomstring av rettsvitenskapen i det bysantinske riket. Oppblomstringen var særlig knyttet til de juridiske skolene i Konstantinopel og Beirut, som var blant forutsetningene for Corpus juris civilis. En annen forutsetning var at det bysantinske riket hadde en sterk sentraladministrasjon og en keiser med mye makt, som klarte å gjennomføre lovgivningsprosjektet.

Corpus juris civilis bestod i utgangspunktet av tre deler: Codex, Digestene og I nstitusjonene.

Den første versjonen av Codex bygget på en samling keiserlige lover og forordninger (constitutiones), som var gitt av ulike keisere opp gjennom århundrene. Den ble også kalt Codex Justinianus og Codex vetus (Den gamle Codex). Codex ble til ved at Justinian lot en kommisjon på ti medlemmer under ledelse av Tribonian gå gjennom lovene og forordningene, redigere og forkorte dem og stryke det som var blitt uaktuelt. Resultatet ble en samling på tolv bøker som trådte i kraft som lov for hele det bysantinske riket i 529. Samtidig opphevet Justinian alle eldre lover som ikke ble tatt med i Codex. Dette var første gang at lover ble opphevet i Romerriket.

Denne versjonen av Codex er gått tapt.

Digestene (latin Digesta) eller pandektene (gresk Pandectae) var et bearbeidet utdrag av skriftene til romerske autoriserte jurister. Digestene inneholder rundt 9000 bruddstykker (fragmenter) fordelt på 50 bøker. Arbeidet med Digestene ble utført i 530–533 av Tribonian og 16 medarbeidere. Digestene trådte i kraft som lov i 533.

Samtidig med arbeidet med Digestene utarbeidet to av Justinians rettslærde, Theophilus og Dorotheus, en lærebok for undervisningen i jus. Den ble kalt Institusjonene (Institutiones). Boka tok for seg den kodifiserte jussen, det vil si den jussen som var skriftlig nedfelt som lov i Codex og Digestene. Også Institusjonene ble gjort til lov. Boka dreier seg om privatrett og er skrevet etter forbilde av en eldre bok med samme navn av den rettslærde Gaius.

Etter publikasjonen av 529-versjonen av Codex var det kommet flere nye forordninger. Dessuten var det behov for bearbeidelse av Codex slik at den stemte overens med Digestene og Institusjonene. Derfor ga keiseren i 534 Tribonian og fire medhjelpere i oppdrag å utarbeide en ny utgave av Codex. I den reviderte Codex ble nye forordninger tatt med og eldre revidert, så det ble sammenheng i hele lovverket.

Lovverket som helhet trådte så i kraft 29. desember 534.

Etter 534 og fram til sin død i 565 ga Justinian flere nye lover. Disse kalles Novellene (Novellae leges). Etter å ha erobret Italia i 535–555 (se Italias historie før samling) gjorde Justinian lovverket gjeldende også i det som hadde vært det vestromerske riket.

I århundrene etter Justinian ble det utgitt flere bearbeidelser av Corpus juris civilis. Blant disse er Basilica, som kom rundt år 900 under den bysantinske keiser Leo 6.

I høymiddelalderen ble Corpus juris civilis ofte brukt som rettskilde. I den forbindelse vokste det fra slutten av 1100-tallet fram et omfattende rettsvitenskapelig miljø i Bologna og etter hvert ved universiteter i andre byer, der man studerte og kommenterte de gamle tekstene, særlig Digestene. Denne rettsvitenskapelige skolen ble kalt glossatorene. Middelalderens juridiske teoretikere tilla imidlertid romerretten en systematikk som hadde vært romerne fremmed. Gjennom arbeidet til postglossatorene, som etterfulgte glossatorene, ble rettsregler fra Corpus juris civilis tatt i bruk for å løse praktiske rettsspørsmål, og studiet av verket spredte seg over større deler av Europa. Slik ble Corpus juris civilis eller deler av det gjeldende rett i flere land, blant annet i Østerrike og Tyskland, hvor rettsregler fra Corpus juris var gjeldende rett helt til ikrafttredelsen av den alminnelige borgerlige lovboken i 1900. Verket hadde også innflytelse på kanonisk rett.

Den første trykte utgaven av Justinians lovverk kom i 1583. Det var da verket fikk navnet Corpus juris civilis.

• romerrett
• Justinian 1
• Det bysantinske rike
• Romerrikets historie