Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Eksempel på nedbørfelt-parametere
Eksempel på beregninger som er tilgjengelige for nedbørfelt fra karttjenesten NEVINA.

Eksempel på et nedbørsfelt. All nedbør som faller innenfor kartet kan kraftprodusenten nyttiggjøre seg i sin kraftproduksjon.

.
Lisens: fri

Et nedbørfelt er et område med felles avrenning til vassdrag, innsjø eller fjord. Vannskillet avgrenser nedbørfeltene fra hverandre. Ved vassdragsreguleringer kan vann overføres internt og mellom nedbørfelt.

Faktaboks

Også kjent som
avrenningsområde, tilsigsområde, nedslagsfelt, nedbørfelt. På engelsk "catchment, river basin"

Årsavrenningen er den delen av nedbøren som ikke fordamper eller magasineres i feltet i markvann, grunnvannsakviferen, snø, is eller i vegetasjon. Avrenningen fra et nedbørfelt kan angis på flere ulike måter, gjerne som en volumenhet dividert på tid, slik som for eksempel m3/s, l/s, mill. m3/år, eller som avrenning per arealenhet (for eksempel l/(s · km2)), kalt spesifikk avrenning.

Nedbørfeltdatabasen REGINE er den nasjonale inndelingen av vassdragene i Norge og dekker landarealet og kystarealet så langt ut det finnes øyer og forvaltes av NVE. I karttjenesten NEVINA (nedbørfelt og vannføringsindeksanalyse) kan alle få beregnet nedbørfelt, feltparametere og indekser, for et fritt valgt punkt i norske vassdrag (se eksempel for et nedbørfelt i Trøndelag).

Nedbør og avrenning varierer

I Mellom-Europa er avløpet i elvene ofte i størrelsesorden kun en tredjedel til halvparten av nedbøren. I Norge kan det forekomme at elvenes avløp større enn den målte nedbøren, særlig på Vestlandet og i Nordland. Det kommer av at nedbøren oftest måles i den lavere delen av nedbørsfeltet, hvor nedbøren er mindre enn i fjellet og følgelig underestimeres den faktiske nedbøren i feltet. Videre får ikke nedbørsmålerne med all nedbøren under vind, særlig om vinteren hvor en god del av nedbøren kommer i form av snø.

Jordens største nedbørfelt

Det største nedbørsfelt i Norge har Glommavassdraget med snaue 42 000 km2.

Vannkraft og vannforvaltning

Begrepet nedbørsfelt er velkjent fra vannkraftsektoren. Da drenerer, overfører og regulerer man vannet til et vannmagasin. Tilsigsområdet til et kraftverk kan økes ved overføringstunneler med bekkeinntak som samler opp vann fra flere vassdrag. Tunnelene kan ofte være flere kilometer lange, og endrer dermed den naturlige avrennningen.

Innen vannforvaltning er det nedbørfeltene som også avgrenser vannregioner mer enn administrative grenser (fylker eller kommuner). Norge er delt inn i mange vannregioner og vannområder, som avgrenses av nedbørfelt med tilhørende kystområder. Informasjon om miljøtilstanden for hele nedbørfelt eller enkelt deler (vannforekomster) er tilgjengelig i Vann-nett for Norge eller i tilsvarende databaser for andre land i Europa.

Internasjonalt samarbeid om nedbørfelt

Mange av de store elvene har nedbørfelt i flere land. Det er derfor opprettet flere mellomstatlige vassdragskommisjoner, der land samarbeider om prinsipper for bærekraftig bruk og beskyttelse av vannressurser innenfor nedbørfelt. Eksempler på dette er Rhinen-kommisjonen og Donau-kommisjonen, som var forløperne til mange av ideene bak EUs vanndirektiv.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Tvedt, T. 2011. Vann – reiser i vannets fortid og fremtid. Kagge forlag

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg