Vestlandet

Navnet Vestlandet har i dag et noe varierende geografisk innhold, men brukes stort sett om de tre nevnte fylkene som helhet. I noen sammenhenger utelates Nordmøre/Romsdal. Før 1983 var dette tilfelle for bispedømmeinndelingen, der Nordmøre/Romsdal hørte til Nidaros bispedømme, mens Sunnmøre hørte til Bjørgvin bispedømme. Fra 1983 svarer Møre og Romsdal fylke til Møre bispedømme. I enkelte sammenhenger henføres for øvrig hele eller deler av Møre og Romsdal til Midt-Norge.

Tidligere hadde navnet Vestlandet en noe videre avgrensning i sør, og frem til omkring 1900 ble Agder således betraktet som en del av Vestlandet. Eksempler på dette var avisen Vestlandske Tidende, som ble utgitt i Arendal frem til midten av 1970-tallet, og navnet «Vestlandsbanen» på den stambanen som i begynnelsen av 1900-tallet var under planlegging vestover mot Kristiansand og Stavanger.

Etter at Vilhelm Krag i en artikkel i 1902 brukte navnet Sørlandet for å få frem at landsdelen representerer noe særskilt i så vel geografisk som kulturell og språklig forstand i forhold til Vestlandet ellers, fikk dette navnet ganske raskt gjennomslag; først som navn på Sørlandskysten, etter hvert også på de to Agder-fylkene som helhet. Hans synspunkter fikk for eksempel gjennomslag i Illustrert Norsk Konversationsleksikon (1906–1913) der Sørlandet for første gang opptrer som eget oppslagsord i et leksikon. I 1913 vedtok Stortinget for øvrig å endre navnet på den planlagte stambanen fra «Vestlandsbanen» til «Sørlandsbanen».

Berggrunnen på Vestlandet, slik landsdelen er avgrenset i dag, domineres av bergarter fra den kaledonske foldesonen. Dette utgjør et bredt belte som strekker seg nordøstover fra kysten på strekningen Jæren–Bergen i sørvest til og med Indre Sogn og vestre del av Jotunheimen. I sistnevnte område domineres berggrunnen av den magmatiske, meget harde bergarten gabbro. Sør og sørøst for den kaledonske foldesonen er det grunnfjell med blant annet forekomster av magnetitt og ilmenitt som er utnyttet i bergindustrien, som ved Titania AS i Sokndal i Rogaland.

Nordvest i den kaledonske foldesonen, nordvest for en linje fra Bergensområdet til Lustrafjorden, er også berggrunnen av grunnfjellsalder, men her har den i større grad enn øst for foldesonen vært gjenstand for senere omdanning. Den består derfor for en stor del av metamorfe bergarter som gneis (se artikkelen Gneisregionen). Ellers merkes her forekomster av blant annet eklogitt (fylkesstein i tidligere Sogn og Fjordane fylke) og granatperidotitt, dessuten marmor og olivinstein.

På deler av kyststrekningen mellom Sognefjorden og Nordfjord forekommer for øvrig yngre, devonske sedimenter, først og fremst sandstein og konglomerat.

Først og fremst er Vestlandets topografi og landformer slik de fremstår i dag et resultat av den norske landblokkens sterke heving i tertiær tid og den senere erosjonen i denne, særlig gjennom breenes virke i istidene. Den tertiære landhevingen var sterkest i vest. Dette er årsaken til at vannskillet mellom Vestlandet og Østlandet ligger langt mot vest, noe som i sin tur har resultert i de langt mer dramatiske landskapsformene på Vestlandet sammenlignet med Østlandet.

Av områder med løsavsetninger står Jæren i en særstilling, ikke bare på Vestlandet, men også i landsmålestokk, hva gjelder utnyttelsen til jordbruksformål. For øvrig finner en dyrkingsjorda i de nedre delene av dalførene, samt i enkelte solrike og lune fjordsider som særlig er kjent for sin frukt- og bærdyrking. Et spesielt landskapstrekk er de morenedemte sjøene innenfor mange av fjordbotnene, skapt gjennom opphold i isavsmeltingen ved slutten av siste istid.

Landsdelen viser store geografiske forskjeller i bosetningen. Således er rundt tre firedeler av Vestlandets befolkning bosatt i den søndre delen av landsdelen (Rogaland og det tidligere fylket Hordaland). Rogaland har den høyeste urbaniseringsgraden for befolkningen med 89 prosent av befolkningen bosatt i tettsteder mot 81 prosent i Vestland som har den laveste andelen (2023-tall etter fylkesinndelingen fra 2024). Lavest tettstedsandel har Møre og Romsdal med vel 74 prosent av befolkningen bosatt i tettsteder. Dette gir Vestlandet som helhet en urbaniseringsgrad på vel 82 prosent mot 83 prosent i landet som helhet.

Også befolkningsveksten viser ulikheter mellom Vestlandets ulike deler. I tiårsperioden 2014–2024 hadde således Rogaland en gjennomsnittlig årlig vekst i befolkningen på 0,8 prosent mot 0,7 prosent i Vestland fylke og 0,4 prosent i Møre og Romsdal (alt etter fylkesgrensene fra 2024). For landsdelen Vestlandet samlet var den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten snaut 0,7 prosent i denne perioden.

• Norges geografi