innsjø

Innsjøbassenger kan dannes på forskjellige måter. Noen av Jordas største innsjøer, som Tanganyikasjøen i Afrika, er dannet av tektonisk aktivitet som innsynkninger i selve jordskorpa. Jordens dypeste innsjø, Bajkal i Øst-Sibir, er dannet ved innsynkning, og bassenget utvider seg fremdeles. De eldste innsjøene på Jorda er minst én million år gamle, og det har utviklet seg et stort antall endemiske (stedegne) ferskvannsorganismer i dem.

Vulkanstrøk kan være rike på innsjøer i gamle kratere og nedsynkninger (kalderaer) i jordoverflata. Lavastrømmer kan demme opp innsjøer. Langs enkelte kyster har havstrømmer lagt opp sandtanger som sperrer av bukter, og i fjordlandskap har landhevning sperret av fjorder. Innsjøer har videre oppstått ved at elvesvinger er avsnørt, og det dannes avsnørte meandere eller kroksjøer. I tørre strøk kan vinden hule ut innsjøbassenger.

I tidligere isdekkede områder av Jorda, som Norge, finnes en mengde innsjøer. Innlandsisen og mindre isbreer gravde ut fordypninger i fast fjell. Morener og andre løsavleiringer fra breene demte opp bassenger. Avsmelting i løsmasser kan også danne innsjøbasseng. Femunden er en bunnmorenesjø. I israndavsetningene på Romerike er det grytehullsjøer i flere av de tallrike dødisgropene. Europas fire dypeste innsjøer finnes i Norge.

Innsjøene er unge geologiske dannelser. De er stadig utsatt for oppgrunning gjennom sedimentering av materiale som tilføres utenfra, og av organisk materiale som dannes i innsjøene selv. Grytehullinnsjøene på Romerike har sedimentlag på cirka fire meter, mens Jordas eldste innsjøer har flere tusen meter tykke sedimentlag. Sedimentene kan være av ulike typer, dy eller gytje, avhengig av hva som produseres av autoktont materiale og tilførsel av alloktont materiale.

I paleolimnologien studeres sedimenter for å belyse innsjøens og nedbørfeltets geologiske og historiske utvikling. Innsjøens levetid kan forkortes ved at avløpet skjærer seg ned og tapper ut vannet. Klimaendringer kan også føre til at innsjøer forsvinner.

I mange strøk, der fordampningen er større enn nedbøren, har innsjøene salt vann. Slike innsjøer, som kalles saltsjøer, er oftest endorheiske, det vil si uten avløp. Saltkonsentrasjonen dannes ved oppkonsentrering av tilløpsvannet ved fordampning. Deler av nedbørsfeltene for slike innsjøer ligger i andre klimaområder enn innsjøen selv, ellers ville sjøene tørke ut.

Genesaretsjøen og Jordan-elven er noenlunde ferske, mens det avløpsløse Dødehavet har en saltholdighet på rundt 30 prosent. Volga og Ural har ferskvann, mens det avløpsløse Kaspihavet har et saltinnhold på 1,4 prosent. Titicaca i Sør-Amerika er fersk, men avløpselven munner ut i saltsjøer.

Nordiske innsjøer deles vanligvis inn i tre hovedtyper: oligotrofe, eutrofe og dystrofe innsjøer, basert på vannets produktivitet (dets innhold av næringssalter) og organisk stoff. I områder med saltsjøer inneholder jorda lite humus, og disse innsjøene er oligotrofe eller eutrofe.

En annen inndeling som gjelder alle innsjøer, er basert sirkulatoriske forhold, det vil si på hvordan vannmassene i en sesongmessig syklus blander seg og fører næringsstoffer fra bunnvannet opp til å bli tilgjengelige for ny algevekst i overflatelaget:

• Holomiktiske innsjøer har fullsirkulasjon minst én gang i året.
• Dimiktiske innsjøer holomiktiske og har fullsirkulasjon to ganger i året.
• Monomiktiske innsjøer har bare én årlig fullsirkulasjonsperiode.
• Amiktiske innsjøer er permanent islagt og har ingen vindpåvirkning.
• Meromiktiske innsjøer har heller ingen fullsirkulasjon.

Vannansamlinger som er mindre enn cirka 100 kvadratmeter kalles dammer. De atskiller seg betydelig fra innsjøer i fysisk og biologisk henseende.

Studiet av innsjøer er en egen vitenskap kalt limnologi.

^*) ulike verdier oppgis i litteraturen

¹⁾ Målingene varierer mellom 360 000 og 380 000 km²

²⁾ Tidligere 63 800 km²

³⁾ Gjennomsnittsdybde

⁴⁾ En del målinger viser 8100 km²

Kilde: NVE

¹⁾ Høyeste regulerte vannstand. Opprinnelig areal 190 km²

²⁾ Kunstig innsjø, magasin for Ulla-Førre-anleggene

³⁾ Etter regulering

⁴⁾ I tillegg Svellet 7 km²

⁵⁾ Kunstig innsjø, inkludert Esandsjøen

De fire første på listen er også Europas dypeste innsjøer.

Kilde: NVE

¹⁾ Europas dypeste innsjø

Antall innsjøer i Norge som er avmerket på kart (1:50 000), og deres størrelse

Kilde: Direktoratet for naturforvaltning – vanninfo

• vann
• hav