Turkanasjøen

Turkanasjøen er en innsjø i Den store riftdalen i Øst-Afrika, klemt mellom fylkene Turkana og Marsabit i dagens Kenya. Turkanasjøen er avløpsfri.

På østsiden av sjøen er det funnet fossiler av hominider, som er medlemmer av menneskefamilien. Noen av fossilene er mer enn to millioner år gamle. Funnene gjør at Turkanasjøen ofte betraktes som menneskehetens vugge.

Størstedelen ligger innenfor Kenyas grenser, nordenden ligger i Etiopia, men grensedragningen er omstridt. Turkanasjøen er verdens største alkaliske sjø (saltsjø). Den har et areal på rundt 6400 kvadratkilometer (290 kilometer lang, 32 kilometer bred), og ligger 360 meter over havet, og med varierende dybde ned til 109 meter.

Saltholdigheten er 2,44 promille som gjør vannet brakklignende, og sammen med innslag av fluor er vannet uegnet som drikkevann eller til irrigasjon. Den nomadiske befolkningen rundt sjøen benytter seg av underjordiske kilder som drikkevann. Sjøens viktigste vanntilførsel er Omo-elven fra etiopisk side som utgjør om lag 90 prosent av vanntilførselen, samt elvene Turkwel og Kerio som kommer fra det kenyanske høylandet i vest. Sjøen har ingen utløp.

Vannstanden har sunket noe i de senere årene på grunn av høy fordamping som følge av høy lufttemperatur i det omkringliggende ørkenlandskapet, og trues ytterligere av neddemmingen av Omo-elven ved Gilgel Gibe III-dammen i Etiopia. En studie antyder at dammen vil redusere vannstanden i Turkanasjøen med to meter. Neddemmingen påvirker ikke bare Turkanasjøen, men truer også næringsgrunnlaget for store grupper av pastoralister og jordbrukere langs elvebredden. I sin tur kan det føre til voldelige konflikter mellom folkegrupper som trues av sult.

Turkanasjøen er rik på krokodiller, skorpioner, skilpadder og slanger. Sjøen har en rik bestand av om lag 50 forskjellige fiskeslag som er viktige for lokalbefolkningen. Men overfiske og synkende vannstand truer denne matkilden. Det omkringliggende ørkenlandskapet har bestander av sebra, gaseller, topi og sjiraffer som jaktes på av løver og geparder.

I den sørlige delen av sjøen ligger flere vulkanske øyer med et rikt fugleliv av flere hundre arter. Migrerende fuglearter passerer også sjøen, som er rik på plankton. Turkana nasjonalpark er på UNESCOs verdensarvliste.

Ved Koobi Fora på østsiden av sjøen er det funnet fossile rester av hominider (medlemmer av menneskefamilien), der enkelte er mer enn to millioner år gamle. Slike funn gjør at Turkanasjøen ofte betraktes som menneskehetens vugge.