paleontologi

Paleontologi kan deles inn etter hvilke organismer man studerer:

• virveldyrpaleontologi – om virveldyr, som for eksempel dinosaurer
• invertebratpaleontologi – om virvelløse dyr, slik som trilobitter og muslinger
• paleobotanikk – om planter og sopp
• palynologi – om sporer og pollen
• mikropaleontologi – om organismer som man trenger mikroskop for å studere, mikrofossiler

Paleoøkologi handler om å forstå samspill i naturen for lenge siden, og tafonomi er studiet av hva som skjedde fra en organisme døde, ble fossilisert og gjenfunnet som fossil. Paleobiologi kan skilles ut som et eget felt som bruker fossiler for å undersøke hypoteser om hvordan evolusjonen har forløpt.

Paleontologisk forskning bruker fossiler, som er rester av levende organismer. Fossilene graves ut, som regel fra sedimentære bergarter, og blir aldersbestemt basert på sammenlikning med andre lokaliteter med fossiler, og på isotoper. Fossilene oppbevares som regel i samlingene til naturhistoriske museer, og noen stilles ut. De fleste fossiler må prepareres, som betyr at de må frigjøres fra steinen de ligger i, og stabiliseres slik at de ikke går i oppløsning, for eksempel med lim. Sporfossiler (spor etter organismenes aktivitet, for eksempel fotspor) kan i noen tilfeller samles inn, i andre tilfeller lar man dem være i naturen.

Forskning på fossilene betyr at utseendet og egenskapene må beskrives vitenskapelig, med en tilhørende konklusjon om taksonomi, som betyr hvilken organismegruppe, slekt eller aller helst art, fossilet tilhører. Deretter kan denne informasjonen brukes til å undersøke evolusjon og økologi, ofte ved bruk av statistiske analyser. For å undersøke fossiler brukes både det blotte øye og en rekke ulike mikroskoper og røntgen.

I tillegg til at fossiler brukes til å forstå evolusjon og økologi gjennom tidene, brukes de også til å forstå hvordan ulike organismer har reagert på klimaendringer, havnivåendringer og platetektonikk. Studier av lange tidsserier basert på fossiler var det som gjorde at de historiske masseutryddelsene ble oppdaget. Studier av mikrofossiler i sedimentære bergarter er viktige for datering av bergarter under leting etter petroleum, og for kartlegging av petroleumsressurser.

Oppfatningen om hva fossiler er, har variert sterkt gjennom tidene. Steinaldermenneskene la merke til og samlet fossiler, og allerede i oldtiden ble det foreslått at fossiler var rester av levende vesener. Samtidig ble knokler og tenner av store øgler og pattedyr betraktet som rester etter kjemper og andre fabeldyr. For eksempel ble hodeskaller av pygméelefanter tolket som kykloper, og bena som rester av sagnhelter og halvguder.

I middelalderen antok man at det var mystiske naturkrefter som hadde skapt fossilene, og først med renessansen kom man frem til at fossiler er oppbevarte rester etter tidlige tiders livsformer. En av de første forskerne som påviste dette var den danske jesuittmunken Nikolaus Steno (Niels Stensen) i boken «Foreløbig meddelelse til en afhandling om faste legemer: Der findes naturlig indlejrede i andre faste legemer» fra 1669. På denne tiden var den bibelske beretning om syndfloden enerådende, derfor regnet man med at fossilene var rester etter dyr som hadde omkommet under syndfloden.

Samtidig som kjennskapen til fossilene økte, begynte nye tanker om deres natur og dannelse å gjøre seg gjeldende mot slutten av 1700-tallet. En rekke vitenskapsmenn beskrev da fossiler og hvordan de var dannet. Georges Cuvier var den moderne paleontologiens grunnlegger gjennom sitt store arbeid om tertiære pattedyr fra Paris-området.

Fossilenes geologiske aspekt ble tydelig etter William Smiths påvisning av deres betydning for den stratigrafiske inndeling av de sedimentære bergartene tidlig på 1800-tallet. Likevel fikk nok fossiler størst betydning gjennom Charles Darwins arbeid fra 1859 om artenes opprinnelse. Fossilene ble da materielle bevis for at livsformene har endret og utviklet seg gjennom livets lange historie. I tiden etter Charles Darwin har tusenvis av fossiler blitt funnet og forsket på, og gitt en økende forståelse av livets historie og evolusjon, blant annet om menneskets egen historie, men også om platetektonikk og klimaendringer.

Paleontologi har en lang historie som fagfelt i Norge, særlig på grunn av det internasjonalt kjente Oslofeltet med fossiler fra tidsperiodene kambrium, ordovicium og silur, og fossiler fra mange tidsperioder på Svalbard. Paleontologisk museum på Tøyen i Oslo ble etablert i 1916, og er i dag del av Naturhistorisk museum. Det jobber i dag paleontologer ved alle de store universitetene, og samlingen og forskningsgruppa ved Naturhistorisk museum er fortsatt landets største.

• fossiler
• fossiler i Norge
• dinosaurer
• paleobiologi
• paleoøkologi
• geologi
• evolusjon
• utgraving av fossiler