Dødehavet er en avløpsløs innsjø i Midtøsten, i en forsenkning mellom Jordan, Israel og Vestbredden.
Dødehavets vannspeil ligger cirka 430 meter under havets overflate, og er jordoverflatens laveste punkt. Sjøen er rundt 300 meter dyp på det dypeste, om lag 65 kilometer lang og cirka 16 kilometer på sitt bredeste. Eneste tilløpselv med vannføring hele året er Jordanelven. Siden 1960-tallet har forbruket av vann fra Jordanelven økt, og fordampningen fra Dødehavet er nå større enn vanntilførselen. Vannspeilet synker derfor med rundt én meter i året.
Dødehavet har fått navnet sitt på grunn av det høye saltinnholdet. Vannet i sjøen har klar blå farge, men det er en mettet saltløsning som ingen høyere organismer kan leve i. Saltinnholdet er noe lavere i de øvre vannlagene og noe høyere i de nedre, men ligger på rundt 34 prosent mot cirka 3,5 prosent i alminnelig havvann. Den store saltholdigheten skyldes at sjøen ikke har noe avløp.
Før vannstanden sank, strakte halvøya al-Lisan (som betyr «tunga» på arabisk) seg fra øst mot vest ut i Dødehavets sørlige del. Nord for halvøya var sjøen opp mot 400 meter dyp, mens den sørlige delen var mye mindre og grunnere – kun tre meter på det dypeste. Ettersom vannstanden sank, strakte al-Lisan seg stadig lengre mot vest, og rundt 1980 hadde den delt Dødehavet i to separate deler. Den sørlige delen får i dag kunstig tilførsel av vann fra den nordlige delen, og består nå utelukkende av såkalte fordampningsbassenger for mineralutvinning. Den kan således ikke lenger regnes som en naturlig vannmasse.
Kommentarer (6)
skrev Bjørn Smørgrav
svarte Svein Askheim
skrev Finn Bjørnå
svarte Georg Kjøll
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.