Strømmene i havet styres av topografien (kyst- og bunnformasjon), og drives av vind og horisontale trykkforskjeller. De er også påvirket av jordrotasjonens avbøyende virkning.
Storskala-permanente strømmer i de øvre lag av verdenshavene rekker til et dyp av noen få hundre meter nær ekvator, men på høye breddegrader kan de nå dypere. De blir opprettholdt av de relativt stasjonære atmosfæriske sirkulasjonssystemer. På den nordlige halvkule er lufttrykket høyt omkring 30 grader nordlig bredde. Sør for høytrykket blåser vinden mot sørvest (passatene), på nordsiden er vinden mer ustabil, men i hovedtrekk blåser den mot en retning mellom nordøst og øst (vestavindsbeltet). Fordi overflatevannet drives til høyre for vindretningen, vil det samles under høytrykksområdet. Dette skaper trykkgradientkrefter i havet. Gjennom balanse med jordrotasjonens avbøyende kraft (corioliskraften) opprettholdes geostrofiske strømmer vestover innenfor passatområdende, østover i vestavindsbeltene.
Skråningen av havflaten på grunn av vindoppstuing kan beregnes når strømhastigheten er kjent, eller den kan måles ved hjelp av satellitt. Utenfor østkysten av Nord-Amerika hvor Golfstrømmen er 100 km bred, stiger havflaten cirka 1 meter mot sørøst, og strømmen i overflaten er på cirka 0,7 meter i sekundet.
Stort sett gjelder det at de permanente havstrømmene går i vindens retning. I vestavindsbeltet rundt Det antarktiske kontinent går strømmen mot øst (Sørishavsstrømmen), men langs kysten av kontinentet hvor østavinden er fremherskende, går den mot vest. Mellom 40 grader nordlig bredde og 40 grader sørlig bredde går strømmen vestover i passatstrøkene og østover i vestavindsbeltene. I den nordlige del av Det indiske hav veksler strømmene med monsunen. I de ekvatoriale stillebeltene går det motstrømmer mot øst. Både disse og de kraftige strømmene utenfor østkystene av kontinentene, Golfstrømmen, Den japanske strøm, Brasilstrømmen og Agulhas-strømmen, skyldes et samspill mellom vindens drag og virkningen av jordrotasjonen.
I det nordlige Atlanterhavet går en gren av Golfstrømsystemet nord for Skottland (Den nordatlantiske strømmen) og fortsetter langs Norges vestkyst (Den norske atlanterhavsstrømmen), deler seg lengst nord med en gren som går inn i Barentshavet og en gren som nord for Svalbard dukker inn under det lette overflatevannet i Polhavet, og som kan påvises helt til nord for Alaska.
På begge sider av Grønlands sørspiss hvor det salte golfstrømvannet blandes med vann fra Polhavet som Øst-Grønlandsstrømmen fører sørover, dannes om vinteren ved avkjøling en vannmasse som bidrar vesentlig til det nordatlantiske dypvannet. Denne vannmassen strømmer sørover i Atlanterhavet, og kan i de nordlige delene av Atlanterhavet også nå helt til bunnen. Den vesentlige del av det atlantiske bunnvannet dannes imidlertid helt i sør, på sokkelen utenfor Antarktis. Det brer seg nordover langs bunnen til langt over på den nordlige halvkule. I Norskehavet dannes et kaldere bunnvann som renner over Nansenryggen mellom Svalbard og Grønland og fyller nordpolbassenget. I Stillehavet dannes det ikke bunnvann på den nordlige halvkule. Dyp- og bunnvannet i Stillehavet skriver seg vesentlig fra Atlanterhavet og Sørishavet.
Havets dypstrømmer skyldes balanse mellom jordrotasjonens avbøyende kraft (corioliskraften) og horisontale trykkforskjeller på grunn av ulik tyngde av de overliggende vannmassene (se geostrofisk).
Storskala strømmene i overflaten og dypet utgjør til sammen den globale havsirkulasjonen. Det tar om lag tusen år for en vannpakke å ta en rundtur som starter med nedsynkning i Nord-Atlanteren, strømme sørover i dypet, runde rundt Afrika og Australia, dukke opp i overflaten nord i Stillehavet, og følge overflatestrømmer tilbake til utgangspunktet. Disse storskala strømmene er en viktig del av klimasystemet.
På mindre skala har vi tidevannsstrømmer, og strømmer knyttet til utveksling av vannmasser i fjorder og randhav. De kan ofte være mer intense enn storskala strømmene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.