Eivind Tveter

Denne studien forsøker å dokumentere faktiske virkninger av et utvalg vegprosjekter. Vi benytter ulike indikatorer for å måle lokal økonomisk vekst og andre virkninger som det er knyttet politisk interesse til. Vi ser ikke på netto verdiskapingseffekter/ringvirkninger for regioner eller for hele landet, slike kan være små og krevende å måle, men heller på virkninger for enkeltkommuner i influensområdet til vegprosjektene vi studerer. Dette er et viktig tema av flere årsaker. Dels tilsier de store statlige investeringene i nye veg- og jernbaneprosjekter at det er et behov for å dokumentere hvilke virkninger disse prosjektene faktisk har. Det er viktig for realismen i planer og mål, og for eventuelt å si noe om hva som skal til for at prosjekter skal lykkes. Men det er også viktig for den offentlige debatten som til dels er preget av antakelser og basert på svak dokumentasjon for de konklusjonene som trekkes. Det er en påfallende ubalanse mellom antall studier om hva vi estimerer eller tror vil skje hvis et prosjekt realiseres, og studier som dokumenterer resultater i etterkant

This paper suggests an alternative approach to estimate the value of travel time (VTT) savings, using a case study with exogenous variation in travel costs and data from automatic traffic counts (ATC). With this revealed preferences approach, we address a possible bias of VTT estimates because of self-selection. Compared to the VTT estimates used in transport appraisals, the results produce substantially higher estimates of VTT. Unfortunately, our analysis does allow us to distinguish the self-selection bias from other possible sources of bias. The cost of using ATC data is that there is no direct information regarding the motorists, and the analysis must be done using aggregated data at an hourly interval. Still, this alternative approach may complement the results with more detailed data.

In socio-economic analysis, different effects of a project are compared with a situation where the project is not implemented. This situation, which in some cases may be purely hypothetical, is termed ‘the base case’. The point of departure for a successful cost benefit analysis (CBA) is that the base case comprises a robust basis for project analysis. The description of the base case should include approved plans for upgrading as well as current operation and management costs. Arguably, it may also be stated that the base case should provide a continuation of the current level of benefits to the society. In this paper the authors will discuss the role of the base case and shed light on the fact that in many situations, the most difficult and uncertain step in a cost benefit analysis is to define and specify the base case in a robust and sustainable way. Nevertheless, this fact is to a large degree neglected in the CBA literature. Choosing conceptually different base cases may have ...

Flere økonomer har lenge etterlyst gode alternativer til eksisterende økonometriske modeller for analyser og prognoser på kortog mellomlang sikt. Anbefalingen fra Norges Bank Watch 2002 om at Norges Bank burde utvikle en moderne makromodell basert på rasjonelle forventninger ble raskt adoptert i Norges Bank, som startet et modellutviklingsprosjekt i 2003. To år senere fikk en pilotversjon av modellen, et system med fire atferdslikninger, status som Norges Banks operative modell for makroøkonomiske analyser. Nylig ble den første fullskala versjonen av modellen lansert under akronymet NEMO (Norwegian Economy Model). NEMO er imidlertid ennå ikke operativ i forbindelse med skrivingen av inflasjonsrapportene. I denne kommentaren setter vi derfor søkelys på pilotversjonen, som har representert den modellmessige rammen for pengepolitiske beslutninger i et par år allerede.

................................................................................................................................ 5 1. Innledning .................................................................................................................. 7 2. Avgrensning av petroleumsnæringen ..................................................................... 9 3. Etterspørselen fra petroleumsnæringen ............................................................... 11 3.1. Leveranser fra utlandet.............................................................................................. 12 3.2. Investeringer.............................................................................................................. 13 3.3. Produktinnsats........................................................................................................... 15 3.4. Arbeidskraftsinnsatsen .............................................................................................. 15 3.5. Ressursbruken i petroleumsvirksomheten samlet ..................................................... 17 4. Hvem leverer til petroleumsnæringen? – Kryssløpsanalyse............................... 20 4.1. Kryssløpsanalyse av petroleumsnæringen................................................................ 20 4.2. Leveranser til petroleumsnæringen ........................................................................... 20 4.3. Hvor betydningsfull er petroleumsvirksomheten for enkeltnæringene? ..................... 27 5. Samlede virkninger av endringer i petroleumsnæringens etterspørsel – analyse ved hjelp av KVARTS ................................................................................ 29 5.1. Kort om KVARTS....................................................................................................... 29 5.2. Stiliserte virkningsbergninger .................................................................................... 31 6. Avslutning................................................................................................................ 43 Referanser........................................................................................................................... 44 Vedlegg A: Omtale av innførte relasjoner i KVARTS ...................................................... 45 Vedlegg B: Teknisk forklaring av kryssløpsanalyse og detaljerte tabeller ................... 46 Vedlegg C: Produksjonstabeller fra virkningsberegningene ......................................... 54 Figurregister ....................................................................................................................... 56 Tabellregister...................................................................................................................... 57 Rapporter 8/2010 Ringvirkninger av petroleumsvirksomheten Statistisk sentralbyrå 7 1. Innledning Petroleumsnæringen har stor betydning for norsk økonomi. I følge nasjonalregnskapstallene for 2008 utgjorde bruttoproduktet i petroleumsvirksomheten 27 prosent av samlet BNP. Det meste av dette er petroleumsrente, altså den delen av driftsresultatet som overstiger normal kapitalavkastning. I følge Økonomisk utsyn over 2008, var over 70 prosent av bruttoproduktet i næringen oljerente. Dette er utgangspunktet for myndighetenes petroleumsinntekter. Som vi skal se litt senere i denne rapporten, tilsvarte ressursbruken i petroleumsnæringen i 2008 rundt 17 prosent av BNP i Fastlands-Norge. Det kan skilles mellom to hovedkanaler for petroleumsnæringen betydning: a. Bruken av inntektene fra ressursrentebeskatningen b. Virkninger fra aktiviteten i petroleumsnæringen I denne rapporten skal vi ta for oss en del aspekter ved den direkte aktiviteten i næringen (b). I vår sammenheng kan aktiviteten deles inn i ulike typer etterspørsel: i. Direkte etterspørsel etter arbeidskraft i petroleumsnæringen, både onog offshore ii. Investeringsetterspørsel som inkluderer leting og oppbygging og videreutvikling av produksjonsfelt iii. Løpende etterspørsel i form av vareog tjenesteleveranser knyttet til den daglige driften – produktinnsats i følge nasjonalregnskapsterminologi Etterspørselen fra petroleumsvirksomheten gir sterke impulser til norsk økonomi. Dette gjelder ikke bare investeringene. Kjøp av varer og tjenester til den løpende driften – produktinnsatsen – er i de senere år nesten like betydelige som investeringene. De direkte lønnskostnadene i petroleumsvirksomheten har også kommet opp på et høyt nivå. For å si noe om impulsene fra denne etterspørselen er det derfor ikke tilstrekkelig bare å fokusere på oljeinvesteringene – eller investeringene i petroleumsnæringen for å være helt presis. Leveransene til petroleumsvirksomheten kommer fra store deler av norsk næringsliv. Det er ikke bare i de såkalte leverandørnæringene at aktiviteten påvirkes av etterspørselen fra petroleumsvirksomheten. Når vi tar hensyn til de indirekte leveransene i form av produktinnsats, ser vi at dette gjelder…

Ex-ante calculations of the wider economic impacts of transport improvements vary substantially. Some appraisals calculate wider economic impacts that are several times higher than the standard road-user benefits, while others report small additional benefits. To understand the variation, this paper reviews 55 ex-ante calculations of agglomeration benefits, which are the most significant of the wider impacts. The comparison shows that the model specifications can explain most of the differences, and all the high values come from models deviating from the standard models. Little variation seems to be explained by project characteristics, such as transport modes or whether the project improves the urban network or interregional links.

Trykk: Allkopi Bergen Samfunnsog naeringslivsforskning AS Centre for Applied Research at NHH Denne rapporten drofter mernytte i form av okt produktivitet som folge av transportinvesteringer som bidrar til okt lokal konkurranse og storre og tettere arbeidsmarkeder. Rapporten tar utgangspunkt i utenlandske studier som finner klare sammenhenger mellom produktivitet og grad av agglomerasjon i arbeidsmarkedet og drofter i hvilken grad disse er overforbare til norske forhold.