Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
En svart himmel og hvitaktige himmellegemer. Veste aer desidert størst og fyller halve bildet. De andre er mye mindre. Fra toppen er det Lutetia, Mathilde, Ida, Eros, Gaspra, Steins, Annefrank og Itokawa.

Ni ulike asteroidar. Biletet viser kor ulike asteroidar kan vere i storleik og form. Vesta er den største himmellekamen som blir rekna som asteroide.

Foto av asteroider
Av .

Asteroide er ein liten, klumpete himmellekam, som går i bane rundt Sola.

Asteroidar er laga av metallet jern og av stein. Dei er vanlegvis grå, men nokre asteroidar kan vere meir raudlege. Asteroidar har ofte mange krater på overflata.

Eit område der det har samla seg mange asteroidar blir kalla asteroidebelte.

Asteroidar i solsystemet

Astronomar har sett over ein million asteroidar i solsystemet. Dei fleste av desse asteroidane er i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Nokre asteroidar har månar rundt seg.

Asteroidane blei danna samtidig med resten av solsystemet, for rundt 4,6 milliardar år sidan. Asteroidane har ikkje endra seg noko særleg sidan den gong. Asteroidar kan derfor fortelje astronomar om korleis forholda var i solsystemet då det blei til.

Asteroidar nær Jorda

Av og til kjem asteroidar svært nær Jorda. Desse blir kalla jordnære asteroidar. Ein kan følgje med på slike asteroidar, ved hjelp av teleskop på bakken og i verdsrommet.

Det er veldig sjeldan at asteroidar fell ned på Jorda. For 66 millionar år sidan trefte ein asteroide Jorda, og denne utsletta dinosaurane og mange andre dyr og planter.

Romferder til asteroidar

Fleire romfartøy har reist til asteroidar, for å ta nærbilete av dei. Nokre romfartøy har landa på asteroidar og teke med seg steinprøver tilbake til Jorda att. Eitt romfartøy har også blitt krasja inn i ein asteroide, for å sjå om det går an å endre bana til ein asteroide på denne måten.

Les meir i Vesle norske leksikon

Faktasjekk av

Anna Kathinka Dalland Evans
Universitetet i Oslo