Komet er et frossent himmellegeme som går i bane rundt Sola. Kometer består av frossen gass, stein og støv. Kometer har derfor fått kallenavnet «skitne snøballer».
komet
Kometen Hale-Bopp ble fotografert da den passerte Jorda i 1997. Dette var første gang man kunne se at kometer har to haler. Den blå halen består av gass, og den lyse halen består av støv.
Foto av Hale-Bopp
Av
E. Kolmhofer, H. Raab; Johannes-Kepler-Observatory, Linz, Austria.
Lisens:
CC BY SA 3.0
Hvorfor kometer har hale
Tegning som viser hvordan en komets hale alltid peker vekk fra Sola.
Langt fra Sola ser kometer ut som asteroider. Det er først når en komet kommer nærme nok Solas varme at de frosne gassene på kometen begynner å fordampe. Da blir det en slags sky av gass rundt kometen. Stråling fra Sola dytter på skyen av gass og gjør at den får form som en lang hale. Fordi det er Sola som dytter på gassen, peker halen til en komet alltid vekk fra Sola.
Kometer legger fra seg støv rundt omkring i solsystemet. Når Jorda beveger seg inn i et område med slikt støv, ser man det som en meteorsverm.
Kometer i solsystemet
Kometen Tsuchinshan-ATLAS var synlig sett fra Norge om kvelden i midten av oktober 2024. Dette bildet er tatt fra Grefsenkollen i Oslo. Bildet er tatt mot sørvest omtrent en og en halv time etter solnedgang.
Det er sett over 3500 kometer i solsystemet.
De fleste kometer beveger seg i trygg avstand fra Sola. Men det hender at kometer krasjer med Sola eller at de kommer så nær at de brytes opp i biter og fordamper.
Kometer er rester etter at solsystemet ble dannet for rundt 4,6 milliarder år siden. De har ikke endret seg noe særlig siden. Kometer kan derfor gi astronomer informasjon om det tidlige solsystemet.
Kometer kan ha fraktet vann og andre stoffer til Jorda og til de andre himmellegemene i solsystemet.
Typer kometer
Nærbilde av kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko. Kometen ble fotografert av romsonden Rosetta i 2014. Bildet er tatt før kometen dannet en hale.
Astronomer skiller mellom to typer kometer:
- Kortperiodiske kometer bruker mindre enn 200 år på en runde rundt Sola eller har blitt observert flere ganger.
- Langperiodiske kometer bruker mer enn 200 år på en runde rundt Sola eller har bare blitt observert én gang.
Astronomer tror at de kortperiodiske kometene kommer fra et område i solsystemet utenfor planetens baner kalt Kuiperbeltet. De langperiodiske kometene kan komme fra et enda fjernere område kalt Oorts sky.
Romferder til kometer
Flere romfartøy har reist til kometer for å studere dem. I 2014 var første gang et romfartøy landet på en komet.
