Solsystemet er Sola og alle himmellegemene som beveger seg rundt Sola.

solsystemet

Solsystemets innhold
Solsystemets oppbygning

Sola er i midten av solsystemet. Alt i solsystemet går i bane rundt Sola. Det er fordi Sola holder fast i det med tyngdekraften sin.
Nærmest Sola ligger de fire steinplanetene i denne rekkefølgen: Merkur, Venus, Jorden og Mars.
Utenfor Mars ligger asteroidebeltet. Dette er et område med mange asteroider. De fleste asteroidene i solsystemet er i asteroidebeltet. Der ligger også dvergplaneten Ceres.
Utenfor asteroidebeltet ligger gassplanetene i denne rekkefølgen: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.
Utenfor Neptun er de fire siste dvergplanetene og andre steinklumper.
Ytterst i solsystemet ligger Kuiperbeltet. Det er et område hvor det er mange objekter av is og støv. Kometer kommer fra Kuiperbeltet.
Størrelsen på solsystemet
Solsystemet har ingen tydelig grense. Ofte sier man at solsystemet slutter når man kommer 80–100 astronomiske enheter bort fra Sola. Én astronomisk enhet er avstanden mellom Sola og Jorda. Det er to romsonder som har reist lengre enn 100 astronomiske enheter fra Sola. Det er romsondene Voyager 1 og Voyager 2.
Plassering og bevegelse
Solsystemet ligger i galaksen Melkeveien. Det ligger rundt 30 000 lysår fra midten av galaksen. Alle stjernene i galaksen beveger seg rundt sentrum av galaksen. Dette gjelder også Sola og solsystemet vårt. Solsystemet bruker 250 millioner år på å bevege seg én runde rundt Melkeveien.
Solsystemet blir til
Solsystemet ble til for omtrent 4,5 milliarder år siden. Sola ble dannet fra en enorm sky av støv og gass. Noe av støvet og gassen samlet seg sammen til en klump. Denne klumpen ble etter hvert så tung og varm at den begynte å lyse. Dermed var Sola blitt til.
Etterpå var det en del støv og gass til overs. Støvet og gassen lå som en skive rundt Sola. I denne skiven klumpet støvet og gassen seg sammen. Klumpene ble til slutt til planeter og alt det andre som finnes i solsystemet.