blåveis

Blåveis har litt tykke tredelte grønne blader. Disse er grønne også om vinteren. Det er én blomst på hver stengel. Blomstene er blå, noen nesten lilla. Pollenbærerne i midten er hvite.

Når blomstene visner henger de ned mot bakken. Frøene fra blomsten blir spredt med maur som tar dem med seg.

Blåveis er vanlig i skog og kratt på Østlandet og i Trøndelag. Den trives godt der det er mye kalk i jorda. Den er veldig sjelden på Vestlandet og nord for Trøndelag. Den er også vanlig i Nord-Europa, Nord-Amerika og deler av Asia.

Mange dyrker varianter av blåveis i hagen sin. I gamle dager ble blåveis brukt mot sykdommer i leveren.

Å få en blåveis betyr at man har fått blåmerke ved øyet. Det kan skje hvis man slår seg eller blir slått nær øyet. Det hender at boksere får seg en blåveis i en boksekamp.

Når man snakker om blåveis i filmer og bøker handler det ofte om at noen har blitt slått og fått seg en blåveis.

Det er flere dikt og sanger om blåveis. For eksempel sangen «Blåveispiken». Den er skrevet av Arne Paasche Aasen. Den starter slik: «Jeg går og rusler på Ringerike, på stille stier jeg sjelden går. Da kommer mot meg en liten pike, en lubben unge på fem, seks år. Hun bærer blåveis i sine hender».

• planter
• skog
• blomst
• stengel
• blader