Gran er en type trær som har barnåler. Trær med barnåler kalles bartrær. Gran og furu er de to vanligste bartrærne i Norge. Grantrær har greiner helt ned mot bakken. Barnålene sitter én og én på kvistene. Furu har som regel ikke greiner ned mot bakken og barnålene sitter sammen to og to.
Grantrær kan bli opptil 45 meter høye. Grantrær blir ikke så tjukke som furu, de største er opp til én meter i diameter. De eldste grantrærne man kjenner til i Norge er omtrent 500 år gamle.
Når frøene er modne spriker skjellene på konglene slik at frøene faller ut.
Hos store grantrær er barken grå eller brun og ikke veldig tjukk. Stammene har ganske tynn bark og treet har greiner helt ned mot bakken. Derfor tåler grantrær skogbranner dårligere enn furu.
Bladene hos gran er veldig smale og kalles barnåler. De er som regel én til to centimeter lange. Barnålene sitter én og én på kvistene.
Et grantre er både hunn og hann. Pollenet finnes i hannkongler som sitter på sida av kvistene. Unge kongler er røde. Når de blir modne, er de gule på grunn av pollenet.
De unge hunnkonglene er sitter på oversida av greiner høyt oppe i treet. De er røde eller grønne. Når de er pollinert og begynner å utvikle frø, henger de nedover. Modne grankongler er mellom ti og femten centimeter lange. De er rødbrune.
Pollen fraktes med vinden fra hannkongler til hunnkongler. Frøene hos gran blir modne i løpet av det første året. Når frøene er modne, spriker skjellene på konglene slik at frøene faller ut. Frøene har små vinger, slik at de kan sveve langt med vinden.
Selv om grantrærne kan lage svært mye pollen, tror ikke forskere at mennesker blir allergiske mot denne typen pollen.
Gran er Norges vanligste bartre. Den vokser naturlig på Østlandet, i Trøndelag og Nordland. Gran har vært planta for skogbruk så lenge at det nå finnes gran over hele Norge nord til Nordland. Små granskoger finnes enda lenger nord.
Grantrær vokser helst på bare litt fuktige steder. Men det kan også finnes gran på veldig fuktige myrer.
Sitkagran er en annen art enn vanlig gran. Den er en fremmed art i norsk natur som finnes naturlig i Sitka-området i Alaska (USA). De første trærne ble plantet ut rundt 1890. Det ble plantet ut mest trær fra 1950 til 1980. Siden sitkagranen tåler saltvann godt, ble den ofte plantet ut på steder langs kysten hvor det ikke vokste andre trær. Trærne ble plantet for å kunne drive skogbruk der i framtiden.
Sitkagran har spredd seg mye. Sitkagran har tett i tett med greiner helt ned til bakken. Mange steder vokser trærne så tett at det er vanskelig å gå mellom trærne. Det er veldig lite lys ved bakken blant disse trærne.
Treverk av gran brukes til veldig mye forskjellig. Mange bygninger har vegger, gulv og tak av gran. Svært mye tømmer av gran brukes til å lage papir. Det er vanlig å ha juletrær av gran.
