Kvinnebevegelsens historie er organisasjoner, grupper og enkeltpersoner som kjemper for kvinners rettigheter. Sammen, og hver for seg, er alle som jobber med kvinners rettigheter del av kvinnebevegelsen.
Gjennom historien har kvinnebevegelsen blant annet kjempet for at kvinner skal ha:
Fram til slutten av 1700-tallet var samfunnet ordnet sånn at det var menn som tok avgjørelser på vegne av kvinner. Kvinner hadde nesten ikke noen egne rettigheter, de kunne for eksempel ikke eie noe eller ha egne penger. Jenter og unge kvinner måtte gjøre det faren bestemte. Når de ble gift, var det mannen i ekteskapet som bestemte. Det var vanlig å mene at kvinner var mindre viktige og mindre intelligente enn menn. Både kulturen og religionen hadde idéer om dette.
I opplysningstiden på 1700-tallet endret samfunnet seg. Noen kvinner begynte begynte å ha møter hvor de snakket om kvinners rettigheter. Dette var kvinner fra rike familier, som bodde i de største byene i Europa og USA.
I 1792 skrev den britiske forfatteren Mary Wollstonecraft en bok som het Et forsvar for kvinnens rettigheter. Boken gjorde at mange andre kvinner, og noen menn, ble opptatt av at kvinner måtte få de samme rettighetene som menn.
I USA og Storbritannia begynte kvinner å organisere seg med mål om å forbedre kvinners rettigheter. Det første store møtet i kvinnebevegelsens var i New York i USA i 1848. På møtet skrev de som var der under på en erklæring om at kvinner og menn skulle ha like rettigheter.
For å få like rettigheter måtte lovene endres. Kvinnebevegelsens arbeid var med på at mange land endret lovene sin mot slutten av 1800-tallet. Da fikk kvinner rettigheter til eiendom og arv. De fikk dessuten lov til å studere ved mange universiteter.
En ting kvinnebevegelsen jobbet hardt for mange steder, var lovene om hvem som hadde stemmerett i politiske valg. I Norge fikk kvinner stemmerett fra 1913. I mange andre land fikk kvinner stemmerett i årene etter første verdenskrig, for eksempel Polen (1918), USA (1920), og Sverige (1921).
Merket for kvinnekamp ble laget av en amerikansk forfatter som heter Robin Morgan. Det ble lagd merker til å feste på jakka til en demonstrasjon mot en Miss America-konkurranse i USA i 1969. Merket ble etter hvert brukt i hele verden. På kvinnedagen 8. mars kan man fortsatt se det på plakater og jakkemerker.
Fra slutten av 1970-tallet var kvinnebevegelsen opptatt av kvinners rett til å bestemme over egen kropp. De ønsket for eksempel rett til abort og prevensjon. Kvinner tok også opp kampen mot seksuelle overgrep. De jobbet dessuten for at kvinner kunne tjene penger slik at de kunne klare seg uten å være gift.
I dag er det mer likestilling, men fortsatt har ikke kvinner og menn alle de samme rettighetene over hele verden.
