Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Hegrefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hegrefamilien
Gråhegre (Ardea cinerea)

– hegrefamiliens utbredelse –
Nomenklatur
Ardeidae
Leach, 1820
Synonymi
Ardeiformes
Populærnavn
hegrefamilien[1],
hegrer,
hegrefugler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenPelikanfugler
Økologi
Antall arter: 64 (69)[2]
Habitat: terrestrisk og semiakvatisk
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt i Antarktis
Inndelt i

Hegrefamilien eller hegrer (Ardeidae) er en relativt tallrik familie med mellomstore til store fugler i ordenen av pelikanfugler (Pelecaniformes).[2] Familien består av mer eller mindre terrestriske vadefugler med semi-lange undere ekstremiteter, semi-lange slangehalser, og et semi-langt stilett- og kileformet nebb som fungerer som en forlengelse av halsen og det vanligvis slanke hodet. Kun gråhegre (Ardea cinerea) opptrer regulært i Norge.

Hegrefamilien teller 69 arter, hvorav 64 nålevende (med tilsammen 158 taxa) og fem utdødde (etter år 1600) arter. Artene fordeler seg på 19 slekter, hvorav ti er monotypiske. Hele 34 av artene regnes også som monotypiske. Ifølge BirdLife International er én art er kritisk truet, fem arter er sterkt truet, tre arter er sårbare, tre arter er nær truet, og 52 arter er livskraftige blant de 64 nålevende artene.[2]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til denne familien oppsto trolig for omkring 55 millioner år siden, men klassifiseringen av den har vært mer problematisk. Hegrefamilien ble tidligere regnet til ordenen storkefugler (Ciconiiformes), men en studie publisert i 2008 foreslo å flytte den og ibisfamilien til pelikanfugler.[3] Det knytter seg imidlertid fortsatt usikkerhet til plasseringen.

Hegrefamilien er trolig søstergruppen til ibisfamilien (Threskiornithidae), men linjene skilte sannsynligvis lag alt under paleocen. Derfor plasserer noen disse familiene i egne ordener, Ardeiformes (hegrefugler) og Plataleiformes (ibisfugler), men dette savner (i øyeblikket) bred aksept.[4] Kuramoto et al. (2015) har imidlertid funnet bevis for tidlig hybridisering mellom hegrer og ibiser etter splittelsen.[5]

Hegrefamilien blir av og til delt inn i tre eller fire underfamilier; Tigrisomatinae (tigerhegrer), Botaurinae (rørdrummer) og Ardeinae (egentlige hegrer). Noen har også forsøkt å dele egentlige hegrer i daghegrer (Ardeinae) og natthegrer (Nycticoracinae). HBW Alive støtter ingen av disse inndelingene i øyeblikket, blant annet fordi den nåværende plasseringen av slekten Agamia gjør den parafyletisk. Agamia ble regnet til Ardeinae da tredelingen ble initiert. Tilsvarende usikkerhet knytter seg til plasseringen av slekten Cochlearius. En studie av skjelettets karakter for disse fuglene antyder at slekten kan være nærmere beslektet med de to rørdrummerslektene Botaurus og Ixobrychus.[6]

Slektstre

[rediger | rediger kilde]

Skyggefuglens systematiske plassering har vært usikker. Den har tradisjonelt hatt sin egen familie, men AOU mente den var en del av pelikanfamilien. HBW Alive plasserer den imidlertid i sin egen familie, noe kladogrammet nedenfor også reflekter.[7]

 Aequornithes 
 Ciconiiformes 

   Storker (Ciconiidae)



   Suliformes 

   Fregattfugler (Fregatidae)




   Suler (Sulidae)




   Slangehalsfugler (Anhingidae)



   Skarver (Phalacrocoracidae)





   Pelecaniformes 


   Hegrefamilien (Ardeidae)



   Ibisfamilien (Threskiornithidae)



      

   Skyggefugler (Scopidae)


      

   Pelikaner (Pelecanidae)



   Treskonebber (Balaenicipitidae)








Biologi

[rediger | rediger kilde]

Hegrer er mellomstore til store (27–140 cm) vadende vannrovfugler med lange eller semi-lange ekstremiteter, lang eller semi-lang slangehals (S-hals), et langt eller semi-langt, spisst og kileformet nebb, kort stjert og relativt lange, brede vinger. Det er liten forskjell på kjønnene.[2]

Hegrer er smarte våtmarkspredatorer, tilpasset å kaste sitt dolkeutrustede hode mot byttedyr med lynets hurtighet og dødelig nøyaktighet. Enten de står stille med stor tålmodighet, eller rører opp i bunnslammet med tærne for å se hva de kan løsne (eller tiltrekke seg), blander disse fuglene stillhet med rask og avgjørende handling. Det samme skarpe nebbet som gjør disse fuglene til så effektive rovdyr, gjør dem også farlige å håndtere: så hvis du kommer så nært, bruk vernebriller. Likevel må disse fuglene ty til skjermede eller avsidesliggende reirplasser for å finne sikkerhet for rovpattedyr, og det er virkelig et merkelig syn å se, en høy hegre sittende på ei grein i toppen av et tre, å stirre utrøstelige på den store kvisthaugen som utgjør reiret.

Artene har en kosmopolitisk utbredelse, med unntak av i Antarktis og i ekstreme ørkenområder, og er nært knyttet til klodens våtmarkssystemer. Artene er heller ikke representert i arktiske strøk. Bare et lite antall arter er primært terrestriske. Størst biologisk mangfold finnes man i tropiske strøk. Hegrer livnærer seg i hovedsak av fisker, frosker og andre akvatiske organismer, men mange eter også insekter og annet når anledningen byr seg. Når hegrene flyr trekker de sammen halsen på pelikanvis, og kan på grunn av de brede vingene sett nedenfra minne om rovfugler.[2]

Såkalte tigerhegrer (Tigrisomatinae) og rørdrummer (Botaurinae) er i hovedsak solitære fugler, mens egentlige hegrer (Ardeinae) for det meste er sosiale fugler som lever i flokk og hekker i kolonier.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]
Rusttigerhegre med utstrukket slangehals
(Tigriornis lineatum)
Okerrørdrum med halsen sammentrukket
(Ixobrychus sinensis)
Flygende natthegre (ungfugl)
(Nycticorax nycticorax)
Prakthegre med definert slangehals og utslåtte vinger
(Egretta tricolor)

Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Martínez-Vilalta & Motis (2018).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[1][8] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige beskrivelser.

Treliste
Noter
  • A. brachyrhyncha og A. plumifera ble tidligere regnet som underarter av A. intermedia (duskhegre), men disse er nå skilt ut som selvstendige arter. De er imidlertid ikke navngitt på norsk ennå.
  • Kritthegre og hvithalshegre ble tidligere av og til regnet til Ardea, men disse er nå plassert i Egretta.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  2. ^ a b c d e f Martínez-Vilalta, A. & Motis, A. (2018). Herons (Ardeidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52203 on 6 June 2018).
  3. ^ Hackett SJ, Kimball RT, Reddy S, Bowie RC, Braun EL, Braun MJ, Chojnowski JL, Cox WA, Han KL, Harshman J, Huddleston CJ, Marks BD, Miglia KJ, Moore WS, Sheldon FH, Steadman DW, Witt CC, Yuri T (2008). "A Phylogenomic Study of Birds Reveals Their Evolutionary History". Science. 320 (5884): 1763–1768. doi:10.1126/science.1157704. PMID 18583609.
  4. ^ Boyd III, John H. (10. juli 2016). «Taxonomy in Flux: Version 3.04». Besøkt 6. august 2016. 
  5. ^ Kuramoto, T., H. Nishihara, M. Watanabe, and N. Okada (2015), Determining the Position of Storks on the Phylogenetic Tree of Waterbirds by Retroposon-Insertion Analysis, Genome Biol. Evol. 7, 3180-3189.
  6. ^ Scofield, R.P., Worthy, T.H. & Tennyson, A.J.D. (2010) A heron (Aves: Ardeidae) from the early Miocene St Bathans fauna of southern New Zealand. Proceedings of the VII International Meeting of the Society of Avian Paleontology and Evolution, Sydney, 18–22 August 2008. Rec. Austral. Mus. 62(1): 89–104.
  7. ^ Elliott, A., Garcia, E.F.J. & Boesman, P. (2016). Hamerkop (Scopus umbretta). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  8. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hegrefamilien&oldid=23390428»