Mangletre

På 1600- og tidlig på 1700-tallet var mangletre ofte dekorert med figurfremstillinger, og bibelske motiver var særlig populære. Her ser vi Adam og Eva og utdrivelsen fra paradis. I felt to står de med slangen og kunnskapens tre og i det nederste feltet har de oppdaget at de var nakne og iført seg klær. Mangletreet er datert 1740 og kommer fra et ukjent sted i Norge. Foto Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum. NF.1896-0592.

‎Oliva Dalen fra Hol i Hallingdal ruller de fuktige plaggene stramt rundt stokken, de minste plaggene innerst og et større ytterst. Foto Norsk Folkemuseum 1962

To mangletrær med stokker

Med høyre hånd på håndtaket og venstre hånd på fjøla presses mangletreet mot rullen mens det skyves fram og tilbake. Foto Norsk Folkemuseum 1962

Mangling var kvinnfolkarbeid, og står det initialer eller navn på et mangletre så er det gjerne et kvinnenavn. Men dette mangletreet fra Hol i Hallingdal som skal være malt og trolig også skåret av Pål Olson Grøt, har innskriften OS 1861 Ole Kittelsen Rygg den 13. mai. Kanskje er det navnet på giveren? Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum, NF.1911-0338. Lengde 72. cm.

Mangletre fra Froland i Aust-Agder med innskrift LTSD / ANNO 1728. Det er tydelig at innskriften er skåret av en mer usikker hånd enn dekoren ellers, og dette mangletreet er trolig importarbeid fra Jylland eller Slesvig. Foto Norsk Folkemuseum NF.1906-1770.

Mangletre fra Trøndelag

Foto: Arnstein Rønning

Et mangletre eller manglebrett (fra italiensk mangano «tøypresse», via tysk mangel(e)n) er en glatt, flat eller svakt buet trefjøl med håndtak som sammen med en rund trestokk (kalt rull, kavle eller manglestokk), ble brukt til å rulle eller glatte tekstiler av lin og bomull. Et mangletre sammen med tilhørende stokk kunne kalles manglegogn eller mangletøy.

Bruk

Det eldste, kjente, daterte danske mangletre er fra 1590, og i Norge er de eldste daterte fra 1600-tallet. Etter hvert ble mangletrær avløst av klesruller, strykejern, lintøypresser, rullebord og manglekasser. Men Aagot Noss forteller at mangletrær enda var i bruk flere steder i landet omkring 1960. Selv om de fleste da hadde fått både klesruller og elektriske strykejern kunne det være greit å ty til mangletreet i en snarvending. Ved bruk av strykejern har også hvitt tøy lett for å gulne, og da kunne også mangletreet være et godt alternativ.

Når tøyet skulle rulles ble det fuktet eller tatt inn litt før det var helt tørt etter vask. Så ble det strukket og rullet tett og stramt rundt stokken. Hvis det var små eller fine plagg som skulle behandles forsiktig, kunne man rulle et håndkle eller et annet tøystykke utenpå. Rullen ble så lagt på et bord. Var bordet rent og slett kunne man mangle rett på platen, og ellers kunne man bruke et stykke tøy, gjerne av ull, som underlag. Med én hånd på håndtaket og den andre på den fremre enden ble mangletreet presset med kroppstyngden mens rullen ble dratt fram og tilbake. Slik kunne man glatte alle slags plagg av lin og bomull som det ikke var knapper i.

Kjærestegave

Både i Norge og i andre land har mangletrær vært en populær kjæreste- eller friergave, og på et mangletre fra Hadeland finner vi en innskrift som forteller om dette: 1744 den 20. November skar jeg ud denne Fiel. Det var i den Tid jeg Anne Hansdatter feste. Det har vært en vanlig oppfatning at giveren skulle ha skåret eller malt mangletreet selv. Men mange har nok bestilt friergaven fra en bilthugger eller en dyktig bygdehåndverker.

Dekor

De eldste mangletrærne er preget av renessansen. De har ofte menneskefremstillinger, og Adam og Eva er et populært motiv. Mange av disse tidlige mangletrærne er nok byarbeider, skåret av profesjonelle bilthuggere. Karveskurd på mangletrær er svært utbredt, ikke bare i Norge. Utover på 1700-tallet blir det populært med ranker og det utvikles mange regionale og lokale varianter.

De fleste mangletrær har et oppstående håndtak i den ene enden. Håndtaket er ofte utformet som en hest. Håndtaket kunne også formes som en løve eller en hund og i Gudbrandsdalen kunne håndtaket prydes med akantusdekor. Det er også noen få mangletrær uten håndtak og noen med et forlenget rett skaft i en ende. Denne siste typen ser ut til å ha vært vanlig på Island.

Mangletrær var ofte rikt dekorert. I museene har mangletrær først og fremst vært samlet og utstilt for å vise variasjon og utbredelse i folkekunsten. Museene har derfor bare unntaksvis tatt vare på de tilhørende rullene eller mangletrær uten dekor. Dekoren er først og fremst utført i eller skjæring på brettet og utforming av håndtaket. Disse er ofte malt. Mer sjelden, men særlig fra Hallingdal, finner vi mangletre med rosemaling.

Import

På en gruppe mangletre med geometrisk dekor skåret i karveskurd, er skjæring av initialer og årstall skåret med en utrenet hånd mens dekoren ellers er mer profesjonelt utført. På en del av disse mangletrærne står også feltene for initialer og årstall tomme. Her kunne kjøperen selv ha skjære inn initialer og årstall. Svein Molaug peker på at en gruppe slike mangletrær skåret i bøk, trolig er importert fra Jylland og Slesvig.

Se også

• Manglekasse
• Klesrulle

Litteratur

• Fett, Harry (1906): Norge i gammel tid. Kulturhistoriske bidrag utgivet af Norsk Folkemuseum II. Yngre norsk folkeornamentik paa mangletrær. Kristiania. (Særtryk af Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevarings aarbog for 1905)
• Molaug, Svein (1954): Hest og mangletre. (By og Bygd IX. Norsk Folkemuseums årbok 1954. s. 19-48) Oslo
• Noss, Aagot (1966): Før strykejernet. (By og Bygd XVIII. Norsk Folkemuseums årbok 1964-65 s.97-114) Oslo
• Rasmussen, Holger (1977): Banketærskel og manglebræt. Dansk vask og strygning. København. ISBN 87-480-0086-8
• Torp,Alf (1919): Nynorsk etymologisk ordbok. (Faksimilieutgave Oslo 1992)ISBN 82-90520-17-4
• Ugelstad, Janike Sverdrup (1987): Banke hvitt – mangle glatt. Litt om kjærestegaver. (By og Bygd XXXI. Norsk Folkemuseums årbok 1985-86 s. 114-124) Oslo. ISBN 82-90036-29-9

Eksterne lenker

• (en) Mangle boards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Mangletre i DigitaltMuseum
• Beskrivelse i Nordisk familjebok fra 1912 (på svensk)