Vepsisk
Vepsisk | |||
---|---|---|---|
vepsän kel' | |||
Brukt i | Russland | ||
Region | Karelia Ingermanland Vologda oblast Det vepsiske nasjonale volost Leningrad oblast | ||
Antall brukere | 1 640 (2010)[1] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Finsk-permisk Østersjøfinsk Vepsisk | ||
Skriftsystem | det latinske alfabetet, Veps skriftspråk | ||
Videre inndeling | |||
Inndeling | Nordvepsisk Midtvepsisk Sørvepsisk | ||
Skriftsystem | det latinske alfabetet, Veps skriftspråk | ||
Glottolog | veps1250 | ||
Portal: Språk | |||
Vepsisk (vepsisk: vepsän kel’, vepsän keli og vepsä) er et østersjøfinsk språk av den nordlige undergruppe. Nærmeste slektning er ludisk, som er en overgangsform mellom Olonets-karelsk og vepsisk.
Vepsisk blir snakket av ca. 3 600 mennesker på sør- og østsiden av Onega.
Dialekter
[rediger | rediger kilde]Vepsisk blir delt inn i tre dialekter, nord- midt- og vestvepsisk, jfr. oversikten:
- nordvepsisk
- midtvepsisk
- østlig midtvepsisk
- Ojatti
- Šimjärvi-Päžare
- Suda-joki
- sørvestlig midtvepsisk
- sørvepsisk.
Karakteristiske trekk
[rediger | rediger kilde]Det er relativt små dialektforskjeller, og talere fra de ulike dialektområdene forstår hverandre relativt godt. Den dialekten som skiller seg mest ut er nordvepsisk. Lyden j i begynnelsen av ord er endret til palatal d, f.eks. ďäŕv "sjø" (fi. 'järvi') og ďoob "(han/hun) drikk" (fi. 'juo'). Likvidene l, n, r er palatalisert, f.eks. poigaĺe "til gutten" (fi. 'pojalle'). I nordvepsisk har de lange vokalene uu og ii holde seg, f.eks. puu "tre" og hiiŕ "mus", mens yy har blitt diftongisert til [yu], f.eks. püu 'pyy'. I andre dialekter er alle de høye lange vokalene diftongisert, så vi har puo og hieŕ.
Grammatikk
[rediger | rediger kilde]Vepsisk har 24 kasus, dvs. ca. 10 flere enn i de andre østersjøfinske språkene. De fleste nye kasusene er oppstått etter grammatikalisering av tidligere postposisjoner.
Språkhistorie
[rediger | rediger kilde]Indre språkhistorie
[rediger | rediger kilde]Sammenlignet med de andre østersjøfinske språkene har vepsisk en relativt konservativ lydhistorie.
Innenfor morfologien har det derimot utviklet seg en del nytt.
Ytre språkhistorie
[rediger | rediger kilde]Språkene til folkeslagene som ble vurdert som "upålitelige" etter 2. verdenskrig mistet alle rettighetene sine i Sovjetunionen. Ett av disse språkene var vepsisk (sannsynligvis fordi vepserne (sammen med kolasamene) ble vurdert som for gode venner av finnene). Det vepsiske kyrilliske skriftspråk ble dermed ikke tatt i bruk igjen etter krigen.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Vepsiskspråklig litteratur
[rediger | rediger kilde]- Arapovic, Borislav: Lapsiden biblii. Stokgol'm Helsinki: Biblijan kändmizen institut, 1996. ISBN 91-88794-11-3.
- Kottina, Annet: Meiden sana : lugendkirj augotizskolan täht. Karjala, Petroskoi: Periodika, 1998. ISBN 5-88170-016-3.
- Nieminen, Markku (toim.): Kodima, Vepsänma. Kuhmo: Juminkeko, 2003. ISBN 952-5385-16-7.
- Zaiceva, Nina: Abekirj. Karjala, Petroskoi, 1991. ISBN 5-7545-0460-8.
- Zaiceva, Nina: Icemoi lugemist : vepsiskn kelen lugendkirj 3.–4. klassale. Karjala, Petroskoi, 1994. ISBN 5-7545-0658-9.
Språkvitenskapelig litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kalima, Jalo: Vepsän sanastoa (Eripainos Virittäjästä n:o 1-3). Helsinki, 1927.
- Lönnrot, Elias: Om det nord-tschudiska språket (Elias Lönnrotin väitöskirja vepsiskn kielestä vuodelta 1853). Kuhmo, Juminkeko, 2002. ISBN 952-5385-10-8.
- Wiik, Kalevi: Vepsän vokaalisointu. Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, 1989. ISBN 951-717-564-7.
- Zaitseva, Maria: Vepsän kielen lauseoppia. Helsinki: Suomalais-ugrilainen seura, 2001. ISBN 952-5150-61-5.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Vepsän Seura
- Vepsäläiset ja vepsän kieli Arkivert 7. januar 2006 hos Wayback Machine. – Nina Zaitseva
- ^ (på en) Ethnologue (25, 19 utgave), Dallas: SIL International, , , Wikidata Q14790, https://www.ethnologue.com/