Émile Bernard
Émile Bernard | |||
---|---|---|---|
Født | Émile Henri Bernard 28. apr. 1868[1][2][3][4] Lille | ||
Død | 16. apr. 1941[5][1][2][4] (72 år) Paris | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, forfatter | ||
Utdannet ved | Académie Julian | ||
Ektefelle | Andrée Fort | ||
Søsken | Madeleine Bernard[6] | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Cimetière parisien de Pantin - Division 43 | ||
Morsmål | Fransk | ||
Språk | Fransk | ||
Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1936)[7] | ||
Periode | Postimpresjonisme; synkretisme; cloisoninisme | ||
Sjanger | Portrett,[8] landskapsmaleri,[8] religiøst maleri,[8] akt,[8] byprospekt,[8] sjangermaleri,[8] mytologisk maleri[8] | ||
Debuterte | 1884 | ||
Aktive år | 1884–1941 | ||
Viktige verk | Adam og Eva, Après le bain, les nymphes, Breton Women at a Wall | ||
Émile Bernard (født 28. april 1868, død 16. april 1941) var en fransk postimpresjonistisk maler og forfatter. Han hadde et kunstnerisk vennskap med Vincent van Gogh, Paul Gauguin og Eugène Boch,[9] og senere også Paul Cézanne. De meste av hans mer kjente verker ble gjort i en ung alder, i årene 1886 til 1897. Han er også assosiert med cloisoninismen[10] og syntetismen, to kunstbevegelser fra sent på 1800-tallet. Mindre kjent er Bernards litterære verker, bestående av drama, poesi, og kunstkritikk, foruten også kunsthistoriske standpunkter som inneholder førstehåndsinformasjon på den kritiske perioden av moderne kunst som Bernard selv hadde bidratt.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Émile Bernard ble født i 1868 i Lille i en borgerlig, velstående familie. Hans far hadde en lukrativ tekstilhandel. Familien flyttet til Paris i 1878. Bernard følte seg avvist av sine foreldre som ga all deres hengivenhet til å pleie hans sykelige søster Madeleine. Da han var 16 ble han akseptert som elev av Atelier Cormon hvor han eksperimenterte med impresjonisme. Etter å ha blitt bortvist fra atelieret for trassig oppførsel tidlig på våren 1886, dro Bernard på seks måneders reise gjennom Normandie og Bretagne.
Fra han var 18 år og fram til hans reise til Italia og Egypt sju år senere gjorde hans seg til venner og fiender med de fremste medlemmene av avantgardebevegelsen i Paris. Han raste gjennom nattlivet i Paris sammen med Toulouse Lautrec og Louis Anquetin. Han ble også dypt berørt av maleriene til Cézanne og fascinert av den merkelig fremmede fra nord, Vincent van Gogh, som han malte sammen med i flere måneder. Senere forble han i kontakt med ham gjennom omfattende brevskriving og utveksling av arbeider. Det var om Vincent van Gogh som Bernard skrev sin først artikkel.
Akkurat så radikal han var i sin preferanser var han i sine aversjoner; han avvist heftig kunsten til Paul Signac og nyimpresjonistene etter å ha arbeidet med prikker selv i flere måneder, deretter besluttet å tøyle sin kunst til lineære abstraksjon. Han arbeidet kortvarig sammen med Gauguin i Pont-Aven i Bretagne i vestlige Frankrike. I 1890 døde Vincent van Gogh. I 1891 slo Bernard seg sammen med en gruppe symbolistiske kunstnere som omfattet Odilon Redon og Ferdinand Hodler. I 1893 begynte han sin reisevirksomhet, til Egypt, Spania, og Italia, og etter denne tiden ble hans stil mer eklektisk. Han vendte tilbake til Paris i 1904 og døde der i 1941.[11]
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]-
Selvportrett med portrett av Paul Gauguin, Bernard, 1888.
-
Gauguins motstykke, samme år, for same 'Vincent'.
-
Pardon at Pont-Aven, Bernard, 1888.
-
Van Goghs kopi, desember 1888.
-
Visjon av preken, Gauguin, 1888.
-
Gult tre, 1888
-
Scene fra bordell, sendt og dedikert til Vincent van Gogh, 1888.
-
Portrett av en gutt med hatt, 1889
Malerier
[rediger | rediger kilde]- 1887: Pot de grès et pommes, Paris, Musée d'Orsay
- 1888-08: Le Pardon de Pont-Aven, Privatsamling
- 1888: Madeleine au bois d'amour, Paris, Musée d'Orsay
- 1888/92: Illustrasjon til Cantilènes av Jean Moréas
- 1889: Bretonneries, Mannheim, Museum
- 1889: Nus dans un paysage, Valenciennes, Musée des Beaux-Arts
- 1894: Crucifixion, Bremen, Kunsthalle
- 1892: Bretonnes aux ombrelles, Paris, Musée d'Orsay
- 1901: Autoportrait, Lille, Palais des Beaux-Arts
Skrifter
[rediger | rediger kilde]- Propos sur l'art (I), ISBN 2-84049-031-5
- Propos sur l'art (II), ISBN 2-84049-029-3
- L'Esclave nue, Roman
- La Danseuse persane, Roman
- Le Parnasse oriental
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Émile Bernard», Benezit-ID B00017492[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, «Emile Henri Bernard», Léonore 19800035/1463/69262[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Émile Bernard», RKD kunstner-ID 7433[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Emile Bernard, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Emile-Bernard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500012925, utgitt 2. mars 2019, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, side(r) 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g (på nl) RKDartists, RKD kunstner-ID 7433, Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists
- ^ Eugène Boch, en felles venn av Vincent van Gogh og Émile Bernard
- ^ cloisoninisme, fra fransk cloison, skillevegg.
- ^ Webb, Poul (17. desember 2011): «Émile Bernard», Art & Artists
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dorra, Henri (1955): Émile Bernard and Paul Gauguin, Gazette des Beaux-Arts. Vol. 45.
- Druick, Douglas W., & Seghers, Peter Kort (2001): Van Gogh and Gauguin: The Workshop of the South, Art Institute of Chicago Museum Shop
- Luthi, Jean-Jacques (1982): Émile Bernard, Catalogue raisonné de l'œuvre peint, Editions SIDE, Paris, ISBN 2-86698-000-X
- Luthi, Jean-Jacques & Israël, Armand (2003): Émile Bernard 1868-1941, Editions de l'Amateur, ISBN 2-85917-387-0
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Émile Bernard - Artworks, The Athenaeum, kunstverker listet alfabetisk
- Emile Bernard - Pioneer of Impressionism