Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Østtorvlibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Østtorvlibelle
Hannen. Ungt individ.
Nomenklatur
Leucorrhinia rubicunda
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
østtorvlibelle[1]
(østlig torvlibelle)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenLibeller
FamilieSpeidelibeller
Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa
i Norge nord til Nordland
Paring.

Østtorvlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Østtorvlibelle er utbredt i mellom- og Nord-Europa. Finnes i Danmark, Sverige og Finland. I sydlige Norge, nord til Nordland, men mangler på vestlandet og i fjellet.[1]

Kjønnene er noe ulike. Hunnens bakkropp er mørk brun-svart med markerte gul-brune flekker. Hanner har mørk bakkropp med vanligvis røde flekker, men fargen kan variere mot mer rød-brun. Pannen (frons) er hvit. Østtorvlibelle ligner på liten torvlibelle, men er noe større.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Bakvingen har en liten, nesten ikke synlig flekk helt inne ved roten (ved kroppen). Vingespennet er mellom 55 og 70 millimeter.

Nymfene lever i sure og næringsfattige små dammer, pytter eller myrtjern med noe undervannsvegetasjon av torvmose. Finnes i lavlandet, men også opp i fjellet til 600 moh.

Eggene legges i vann. Utviklingen tar 2-3 år. Nymfen overvintrer overvint blant vannplanter og torvmose. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra månedskifte av mai/juni til juli.

Østtorvlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. 
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata