Aleppo
| حَلَب Ḥalab | |||
|---|---|---|---|
| Aleppo | |||
 Utsyn over Aleppo | |||
| Land |  Syria | ||
| Guvernement | Aleppo | ||
| Grunnlagt | 5. årtusen f.Kr. (Julian) | ||
| Retningsnummer | 021 | ||
| Areal | 190 km² | ||
| Befolkning | 2 301 570 (2009) | ||
| Bef.tetthet | 10 545,64 innb./km² | ||
| Språk | Kurmanji  | ||
| Høyde o.h. | 379 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   حَلَب Ḥalab Aleppo (Syria) | |||
 Aleppo 36°12′N 37°10′Ø | |||
Aleppo (arabisk: حلب Ḥalab) er en by i Syria, og hovedstad for guvernementet Aleppo, det mest folkerike syriske guvernementet. Med en offisiell befolkning på 2 132 100 mennesker, i henhold til folketelling av 2004, var den ikke bare den største byen i Syria, men også en av de største byene i Levanten.[1][2][3] I århundrer var Aleppo også den største byen i Storsyria (den arabiske provinsen i middelalderen) og den tredje største i Det osmanske rike, da etter Konstantinopel (Istanbul) og Kairo.[4][5]
Fra 2012 har det i forbindelse med Borgerkrigen i Syria pågått et slag om byen. Aleppo har vært utsatt for store ødeleggelser og regnes som den verst rammede byen i borgerkrigen.[6] Per september 2016 holder regjeringsstyrker hjulpet av Russland, Hizbollah og andre sjia-styrker den vestre delen av byen mens opprørsstyrker bestående av Den frie syriske armé og islamistiske grupper (men ikke Den islamske stat) holder den østre delen. Den hovedsakelig kurdiske bydelen Sheikh Maqsood holdes av kurdiske YPG.[7] Slaget om Aleppo har blitt omtalt som «Syrias Stalingrad».[8]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Aleppo er den vestlige betegnelsen på byen. I antikken var den kjent som Khalpe, Khalibon,[9] og for grekerne og romerne som Beroea (Βέροια). I korsfarertiden og på nytt under det franske mandatet for Syria og Libanon ble navnet Alep benyttet, og Aleppo er den italienske versjonen av dette navnet.
Oldtidsnavnet for byen, Halab, er også dagens arabiske navn. Det er av uklar opprinnelse. Det har vært foreslått at Halab betyr eller henviser til jern eller kobber i amorittiske språk ettersom byen var en betydelig kilde for disse metallene i oldtiden. Halaba på amorittisk betyr «hvitt», en referanse til fargen på jorda og den rikelige mengden av marmor i området. En annen foreslått etymologi (ordforklaring), som kanskje er mindre sannsynlig, er at navnet Halab betyr «ga ut melk», noe som kommer fra oldtidstradisjonen at bibelske Abraham ga melk til reisende da de passerte til den regionen.[10] Fargen på kyrne hans var ashen (arabisk: shaheb), derfor ble også byen kalt for Halab ash-Shahba («han melket de hvitfargede»).
Historie
[rediger | rediger kilde]Aleppo er en av de eldste uavbrutte bebodde byer i verden. Den har vært bosatt kanskje så tidlig som 5000-tallet f.Kr.[11] Utgravninger ved Tell as-Sawda og Tell al-Ansari, rett sør for den gamle bydelen av Aleppo, viser at området var bosatt siden minst den siste delen av 2000-tallet f.Kr.; [12] og dette er også da Aleppo første gang er nevnt i kileskrifttavler som er blitt avdekket i Ebla og Mesopotamia, hvor den ble omtalt for sin kommersielle og militære ferdigheter.[13] En slik langvarig historie har antagelig sin årsak til byens strategiske posisjon som handelsknutepunkt mellom Mesopotamia og Middelhavet.
Byens betydning i historien har også vært grunnet dens lokalisering som endepunktet av Silkeveien, som passerte gjennom Sentral-Asia og Mesopotamia. Da Suez-kanalen ble innviet i 1869 ble handelen avledet til sjøvegen og Aleppo begynte sin langsomme nedgang. Da Det osmanske rike falt sammen etter den første verdenskrig, avga Aleppo sitt nordlige innland til Tyrkia foruten også den viktige jernbanen som knyttet byen til Mosul. Deretter mistet byen på 1940-tallet sin hovedtilgang til havet med Antiokia og Alexandretta (som nå heter İskenderun), også til Tyrkia. Til sist har Syrias isolasjon i løpet av de siste tiårene ytterligere forverret situasjonen, skjønt kanskje det er denne nedgangen som har bidratt til å bevare den gamle bydelen i Aleppo, dens middelalderarkitektur og tradisjonelle kulturarv. Aleppo har i den senere tid og fram til situasjonen med opprøret i Syria i 2011–2012 hatt en viss framgang. Den fikk i 2006 en islamsk kulturpris og har også hatt en del restaureringer av byens historiske kulturarv. Aleppo er i dag en betydelig industriby, og regnes som Syrias økonomiske hovedstad.
Befolkningssammensetning
[rediger | rediger kilde]Aleppos befolkning består (2010) for det meste av sunnimuslimske arabere, men byen har også betydelige grupper av assyrere/syrianere, armenere og kurdere. Assyrere/syrianere og armenerne bor i egne kvarterer (blant annet Hay El Syrian). Det finnes om lag 60 000 assyrere/syrianiere i Aleppo. Byen har, til Midtøsten å være, en meget stor kristen befolkning, drøye 20 prosent. Mange av de kristne i Aleppo stammer fra byen Urfa i Tyrkia, som før 1915 var overveiende kristen. Den sunnimuslimske delen av befolkningen utgjør 70 prosent.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «UN Demographic Yearbook 2009» (PDF)
- ^ «Navigating the Major Cities of Syria», Expatify.com
- ^ «UN Data, Syrian Arab republic». Data.un.org.
- ^ Encyclopedia of the Ottoman Empire. Google Books.
- ^ Russell, Alexander (1794): The natural history of Aleppo, 2. utg., Vol. I, s. 1-2
- ^ Martin Chulov (12. mars 2015): The worst place in the world? Aleppo in ruins after four years of Syria war. The Guardian
- ^ Amir Toumaj (7. september 2016): Soleimani’s presence in Aleppo underscores strategy of crushing rebels. The Long War Journal
- ^ Richard Spencer (11. august 2012): Aleppo 'is becoming Syria's Stalingrad'. The Telegraph
- ^ «Aleppo» Arkivert 4. mars 2012 hos Wayback Machine.. World Heritage Site.
- ^ «Travels of Rabbi Pesachia of Regensburg» Arkivert 15. april 2012 hos Wayback Machine. (PDF). Teachittome.com, s. 53
- ^ Columbia Encyclopedia, 6. utg. (2010)
- ^ The Oxford encyclopedia of archaeology in the Near East (1997)
- ^ Britannica Concise Encyclopedia (2010)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Aleppo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Aleppo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons