Beslutning (dansk: afgørelse, engelsk: decision, svensk: beslut, tysk: Beschluss) er bindende rettsakter i Den europeiske union (EU).[1] Dersom en beslutning angir hvem eller hvilke det retter seg mot, er den bindende kun for disse.[2] Beslutninger tilhører sekundærretten, det vil si de er rettsakter som er avledet av EUs traktater (primærretten). Før Lisboa-traktaten trådte i kraft (1. desember 2009) skilte EU mellom vedtak og beslutninger.[3] På noen språk ble et felles begrep brukt for begge disse konseptene (for eksempel på engelsk: decision og fransk: décision) mens man på andre språk, slik som på norsk (vedtak - beslutning), hadde to begreper for disse konseptene (for eksempel på dansk: afgørelse - beslutning, nederlandsk: besluit - beschikkin og tysk: entscheidung - beschluss).[4]
Beslutninger i EU treffes av EUs institusjoner. Det europeiske råd, ofte kalt «EUs toppmøte», treffer for eksempel med hjemmel i EU-traktaten artikkel 22 beslutninger om unionens strategiske interesser. Rådet for Den europeiske union treffer i medhold av EU-traktaten artikkel 25 beslutninger om EUs felles aksjoner og holdninger.[5][6][7]
Artikler om Den europeiske union